Henrik Ibsens «Hedda Gabler» har i over et århundre vært gjenstand for både beundring og kritikk. I en ny studie undersøker jurist Lisa Schiøth Wang og juss professor Marit Halvorsen stykkets normbrudd i lys av straffeloven fra 1842. Dette gir en ny dimensjon til forståelsen av de komplekse moralske spørsmålene som stykket reiser.
Lillebil Ibsen og Ola Isene i Hedda Gabler-oppsetning fra 1943 ved Det nye teater. Foto: Polyfoto AS/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement– «Hedda Gabler» bryter moralske normer både i sin samtid og i dag, forklarer Wang. Stykket berører alvorlige lovbrudd som tyveri, ærekrenkelse og selvmord. Wang valgte å fokusere på dette verket etter å ha blitt oppfordret av sin veileder, da oppgaven om «Et Dukkehjem» allerede var besatt.
Veksten av «Law and Literature»
Feltet «law and literature» er ennå ikke utbredt i Skandinavia, men det vokser. Wang fremhever at rettshistorikere ved Universitetet i Oslo. arbeider med en bokutgivelse som tar for seg alle Ibsens dramaer i lys av juridiske perspektiver. Boken er planlagt til Ibsen-jubileet i 2028.
– Litteratur kan gi innsikt i menneskelige erfaringer som juridiske kilder ofte overser, sier hun.
Samfunnets endringer
Artikkelen håper å gi leserne en dypere forståelse av Ibsens verk ved å undersøke de juridiske normene som eksisterte på 1800-tallet. Wang bemerker at mange av de normbruddene som skildres i stykket, muligens ikke lenger er straffbare, men de oppfattes fortsatt som umoralske.
– Ibsens karakter, Hedda, ser ut til å frykte sosiale sanksjoner mer enn juridiske konsekvenser. Noe som kan gi innsikt i hennes fatale valg, sier Wang.
Vanskeligheter med moderne tolkning
Kritikere av nyere oppsetninger av «Hedda Gabler» har påpekt at stykket, spesielt slutten, kan være vanskelig å forstå for dagens publikum. Wang og Halvorsen håper at en juridisk lesning kan tilføre en ny dybde til den litterære tolkningen.
– En gjennomgang av de relevante rettsreglene kan avdekke hvilke normer som var gjeldende i Ibsens tid og vise hvordan samfunnet har utviklet seg siden da, sier Wang.
Gjennom å koble juss og litteratur, søker Wang og Halvorsen å åpne for en en annen vinkling og forståelse av «Hedda Gabler» og stykkets kompleksitet. Gjennom å se på hvordan samfunnets normer har endret seg, kan vi kanskje se og forstå Ibsens karakterer og deres valg på en ny måte.
– «Hedda Gabler» bryter moralske normer både i sin samtid og i dag, forklarer Wang. Stykket berører alvorlige lovbrudd som tyveri, ærekrenkelse og selvmord. Wang valgte å fokusere på dette verket etter å ha blitt oppfordret av sin veileder, da oppgaven om «Et Dukkehjem» allerede var besatt.
Veksten av «Law and Literature»
Feltet «law and literature» er ennå ikke utbredt i Skandinavia, men det vokser. Wang fremhever at rettshistorikere ved Universitetet i Oslo. arbeider med en bokutgivelse som tar for seg alle Ibsens dramaer i lys av juridiske perspektiver. Boken er planlagt til Ibsen-jubileet i 2028.
– Litteratur kan gi innsikt i menneskelige erfaringer som juridiske kilder ofte overser, sier hun.
Samfunnets endringer
Artikkelen håper å gi leserne en dypere forståelse av Ibsens verk ved å undersøke de juridiske normene som eksisterte på 1800-tallet. Wang bemerker at mange av de normbruddene som skildres i stykket, muligens ikke lenger er straffbare, men de oppfattes fortsatt som umoralske.
– Ibsens karakter, Hedda, ser ut til å frykte sosiale sanksjoner mer enn juridiske konsekvenser. Noe som kan gi innsikt i hennes fatale valg, sier Wang.
Vanskeligheter med moderne tolkning
Kritikere av nyere oppsetninger av «Hedda Gabler» har påpekt at stykket, spesielt slutten, kan være vanskelig å forstå for dagens publikum. Wang og Halvorsen håper at en juridisk lesning kan tilføre en ny dybde til den litterære tolkningen.
– En gjennomgang av de relevante rettsreglene kan avdekke hvilke normer som var gjeldende i Ibsens tid og vise hvordan samfunnet har utviklet seg siden da, sier Wang.
Gjennom å koble juss og litteratur, søker Wang og Halvorsen å åpne for en en annen vinkling og forståelse av «Hedda Gabler» og stykkets kompleksitet. Gjennom å se på hvordan samfunnets normer har endret seg, kan vi kanskje se og forstå Ibsens karakterer og deres valg på en ny måte.
Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.
Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.
Laget av ScaleFlow.
