Henrik Ibsens «Hedda Gabler» har i over et århundre vært gjenstand for både beundring og kritikk. I en ny studie undersøker jurist Lisa Schiøth Wang og juss professor Marit Halvorsen stykkets normbrudd i lys av straffeloven fra 1842. Dette gir en ny dimensjon til forståelsen av de komplekse moralske spørsmålene som stykket reiser.
Lillebil Ibsen og Ola Isene i Hedda Gabler-oppsetning fra 1943 ved Det nye teater. Foto: Polyfoto AS/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement– «Hedda Gabler» bryter moralske normer både i sin samtid og i dag, forklarer Wang. Stykket berører alvorlige lovbrudd som tyveri, ærekrenkelse og selvmord. Wang valgte å fokusere på dette verket etter å ha blitt oppfordret av sin veileder, da oppgaven om «Et Dukkehjem» allerede var besatt.
Veksten av «Law and Literature»
Feltet «law and literature» er ennå ikke utbredt i Skandinavia, men det vokser. Wang fremhever at rettshistorikere ved Universitetet i Oslo. arbeider med en bokutgivelse som tar for seg alle Ibsens dramaer i lys av juridiske perspektiver. Boken er planlagt til Ibsen-jubileet i 2028.
– Litteratur kan gi innsikt i menneskelige erfaringer som juridiske kilder ofte overser, sier hun.
Samfunnets endringer
Artikkelen håper å gi leserne en dypere forståelse av Ibsens verk ved å undersøke de juridiske normene som eksisterte på 1800-tallet. Wang bemerker at mange av de normbruddene som skildres i stykket, muligens ikke lenger er straffbare, men de oppfattes fortsatt som umoralske.
– Ibsens karakter, Hedda, ser ut til å frykte sosiale sanksjoner mer enn juridiske konsekvenser. Noe som kan gi innsikt i hennes fatale valg, sier Wang.
Vanskeligheter med moderne tolkning
Kritikere av nyere oppsetninger av «Hedda Gabler» har påpekt at stykket, spesielt slutten, kan være vanskelig å forstå for dagens publikum. Wang og Halvorsen håper at en juridisk lesning kan tilføre en ny dybde til den litterære tolkningen.
– En gjennomgang av de relevante rettsreglene kan avdekke hvilke normer som var gjeldende i Ibsens tid og vise hvordan samfunnet har utviklet seg siden da, sier Wang.
Gjennom å koble juss og litteratur, søker Wang og Halvorsen å åpne for en en annen vinkling og forståelse av «Hedda Gabler» og stykkets kompleksitet. Gjennom å se på hvordan samfunnets normer har endret seg, kan vi kanskje se og forstå Ibsens karakterer og deres valg på en ny måte.
– «Hedda Gabler» bryter moralske normer både i sin samtid og i dag, forklarer Wang. Stykket berører alvorlige lovbrudd som tyveri, ærekrenkelse og selvmord. Wang valgte å fokusere på dette verket etter å ha blitt oppfordret av sin veileder, da oppgaven om «Et Dukkehjem» allerede var besatt.
Veksten av «Law and Literature»
Feltet «law and literature» er ennå ikke utbredt i Skandinavia, men det vokser. Wang fremhever at rettshistorikere ved Universitetet i Oslo. arbeider med en bokutgivelse som tar for seg alle Ibsens dramaer i lys av juridiske perspektiver. Boken er planlagt til Ibsen-jubileet i 2028.
– Litteratur kan gi innsikt i menneskelige erfaringer som juridiske kilder ofte overser, sier hun.
Samfunnets endringer
Artikkelen håper å gi leserne en dypere forståelse av Ibsens verk ved å undersøke de juridiske normene som eksisterte på 1800-tallet. Wang bemerker at mange av de normbruddene som skildres i stykket, muligens ikke lenger er straffbare, men de oppfattes fortsatt som umoralske.
– Ibsens karakter, Hedda, ser ut til å frykte sosiale sanksjoner mer enn juridiske konsekvenser. Noe som kan gi innsikt i hennes fatale valg, sier Wang.
Vanskeligheter med moderne tolkning
Kritikere av nyere oppsetninger av «Hedda Gabler» har påpekt at stykket, spesielt slutten, kan være vanskelig å forstå for dagens publikum. Wang og Halvorsen håper at en juridisk lesning kan tilføre en ny dybde til den litterære tolkningen.
– En gjennomgang av de relevante rettsreglene kan avdekke hvilke normer som var gjeldende i Ibsens tid og vise hvordan samfunnet har utviklet seg siden da, sier Wang.
Gjennom å koble juss og litteratur, søker Wang og Halvorsen å åpne for en en annen vinkling og forståelse av «Hedda Gabler» og stykkets kompleksitet. Gjennom å se på hvordan samfunnets normer har endret seg, kan vi kanskje se og forstå Ibsens karakterer og deres valg på en ny måte.
Nyåpningen av Caroline Kino i Kristiansund, som nå driftes av Trondheim Kino, var en fin opplevelse. Den markerte en aldri så liten milepæl for filmopplevelser i regionen. Gjennom en god kombinasjon av teknologiske oppgraderinger og et samarbeid med kulturkommunen Kristiansund, har kinoen blitt et moderne tilholdssted for gode filmopplevelser.
Laget av ScaleFlow.
