‍Desemberkonferansen 2025 i Kristiansund samlet industri, energiaktører og politikere rundt årets tema som var sikker energi– et begrep som i møte med dagens geopolitiske virkelighet ikke lenger bare rommer kraftkabler, råstoff og gassrør, men også en global maktkamp mellom stormakter som griper inn i alle deler av samfunnslivet også i Norge. I konferansens avsluttende foredrag tok tidligere statsråd og mangeårig politiker for FrP, Ketil Solvik-Olsen, for seg utviklingstrekkene som former denne kampen. Foredraget var preget av nøktern analyse og bred erfaring fra både norsk politikk og flere opphold i USA. Solvik-Olsen tegnet et bilde av en verden der energi, teknologi og geopolitiske avhengigheter sammenfattes til én og samme konfliktlinje.

Et foredrag fra en bransjekjenner

Solvik-Olsen rettet først oppmerksomheten mot bransjen han talte til –et publikum bestående av aktører som i flere tiår har vært en hovedårsak til at Norge fremstår som et lykkeland – Olje- og energibransjen. Han understreket at Norges posisjon ikke hvilte på ressurser alene, men på kompetansen som har gjort ressursene tilgjengelige.

Om den rikdommen bransjen har skapt, sa Solvik-Olsen:
– «De har gjort oss ufattelig rike, og det er jo også noe av den geopolitiske utfordringen vår. Nå har vi så mye penger at vi er interessante for alle som ønsker tilgang til dem.»

Han advarte mot en for sterk politisering av oljefondet og ressursforvaltningen, og viste til at både politiske miljøer hjemme og internasjonale aktører ser mot Norge med økende interesse.

En verden som ikke vender tilbake

Foredraget tok utgangspunkt i en verden i rask omforming. Ifølge Solvik-Olsen står vi ikke foran en justering av det internasjonale systemet, men en grunnleggende transformasjon.

– «Verden er i endring, og vi kommer ikke tilbake til der vi var.»

Han beskrev en global situasjon som i økende grad minner om en ny kald krig, men ikke langs de gamle linjene. Der den forrige var definert av militære allianser og fysisk avskrekking, er den nye gjennomsyret av teknologi, energi og ressurser – områder der Kina og USA er i åpen rivalisering, og der Europa og Norge trekkes inn som nødvendige brikker.

‍

USA sett fra innsiden

Solvik-Olsen trakk linjer fra egne år i USA og forklarte hvordan amerikanere flest opplever situasjonen – langt unna både mediebilder og akademiske analyser og etablerte synspunkter.

Han beskrev tapet av industri, særlig i delstater som Michigan, Ohio og Alabama, som avgjørende for å forstå det politiske skiftet.
– «Når du har bodd i en by som har mistet 66 prosent av innbyggerne sine siden 1957, så får du et annet syn på frihandel.»

Denne nedgangen danner grunnlaget for at Donald Trumps proteksjonistiske linje oppleves som legitim av mange amerikanere. Ifølge Solvik-Olsen er drivkraften hos Trumps rådgivere klare: USA må gjenvinne teknologisk og industriell dominans, fordi Asia og Kina allerede leder innen sjeldne mineraler, mikrochip produksjon (for sistnevnte har Taiwan stor betydning) og store deler av verdens logistikk.

– «Hvis ikke vår side av verden leder i teknologi, så er det noen andre som dominerer.»

Han refererte også til konkrete episoder som har formet amerikansk tenkning om risiko og avhengighet – som helsevesen som lammes av importert IT-utstyr eller bilproduksjon som stopper fordi én asiatisk mikrochip uteblir.

Kina som global infrastrukturmakt

Et sentralt punkt i foredraget var Kinas strategiske kontroll over forsyningskjeder, råstoffer og infrastruktur. Solvik-Olsen beskrev hvordankinesiske selskaper eier eller kontrollerer over 80 av de største havnene i Afrika, og hvordan dette gir Beijing en form for makt som ikke trenger å brukes militært for å være effektiv.

– «Du trenger ikke å utvikle en pandemi. Du kan sette et containerskippå tvers i Suezkanalen.»

Det samme gjelder kontroll over sjeldne mineraler, noe som er helt avgjørende i den teknologiske grunnmuren som både sivile samfunn,forsvarssektoren og energibransjen er avhengige av.

EU og Europas sårbarhet

Solvik-Olsen pekte på at Europa, og særlig Tyskland og Frankrike,svekkes av egne rammevilkår. Europeisk bilindustri, som sysselsettertitalls millioner, presses fra flere kanter: kinesisk ekspansjon, høyeenergipriser og kontinuerlig strengere reguleringer, påbud og krav.

– «Responsen i Europa er å innføre nye klimakrav, nye avgifter og nyemiljøkrav som ytterligere svekker konkurranseevnen.»

Han understreket at dette ikke var en kritikk av miljøpolitikk somsådan, men av mangelen på realpolitisk forståelse for hvordan industrienfaktisk opererer i møte med et Kina som ikke har særlige restriksjoner påhverken helse, miljø eller sikkerhet.

‍

Norges posisjon – rik på ressurser, rik på ansvar

Foredraget vendte tilbake til Norges rolle midt i denne konfliktlinjen.Som en av verdens mest stabile produsenter av olje og gass, og medbetydelige forekomster av strategiske mineraler, er Norge en nøkkelaktøri både europeisk sikkerhet og global teknologiutvikling.

Likevel, påpekte Solvik-Olsen, er det politiske Norge ofte for langsomt til å innse dette og erkjenne virkeligheten.

Han var særlig kritisk til manglende vilje til å åpne for utvinning avsjeldne mineraler:
– «Det første vi gjør, er å si at dette skal vi ikke utvinne, fordi det erviktig å tekkes miljøbevegelsen. Det mener jeg er en forenklet tilnærming ogegentlig populisme.»

Han stilte spørsmålet om hvordan Norge kan forene en eksistensiellstøtte til Ukraina med å samtidig avstå fra å utvikle de ressursene somVesten trenger for å stå imot autoritære regimer. Norges rolle sområvareleverandør stopper ikke med olje og gass. Den øker med funn av viktige ogsjeldne mineraler som verden trenger mer av.

Derfor er både tid, kunnskap og teknologi for å ta opp og utnytte disseressursene raskt nok til at det utgjør en forskjell av avgjørende betydning.

Hybridkrig og sårbare samfunn

En stor del av Solvik-Olsens analyse var knyttet til hybridkrigføring – ikke bare i militær forstand, men i form av strategisk sårbarhet i energi,teknologi og logistikk.

Som et konkret eksempel på sårbarheten i moderne infrastrukturer trakk Ketil Solvik-Olsen fram en hendelse fra det amerikanske helsevesenet.

En høytstående offiser ble diagnostisert med hjernekreft etter en rutinemessig helsesjekk. Han ble satt på omfattende behandling og fulgt opp i fleremåneder. Da nye undersøkelser ble gjort ved et annet sykehus, viste prøvene at mannen var helt frisk.

Feilen lå ikke i det medisinske fagmiljøet, men i diagnoseutstyret. Ifølge Solvik-Olsen avdekket et amerikansk datasikkerhetsselskap at programvaren i det kinesiskproduserte systemet hadde gitt feil utslag.

– «Du trenger ikke å skyte fienden når du kan bruke teknologi til å la helsevesenet i eget land ta livet av dem», sa Solvik-Olsen, og brukte episoden til å illustrere hvor lett kritiske samfunnsfunksjoner kan manipuleres gjennom sårbar digital teknologi. Dette er kjernen i moderne hybridkrigføring.
‍

USA som alliert

Når temaet dreide mot NATO og sikkerhetspolitikk, var Solvik-Olsen tydelig på at USA ikke er på vei bort fra Europa. Men geografiske og strategiske prioriteringer trekker landet mot Stillehavet. Kina er regnet som USAs viktigste motstander, og to av tre land som samarbeider med Russland befinner seg i Asia – Iran og Nord-Korea. Han beskrev USAs politiske situasjon med et bilde fra olje- og gassbransjen:

– «Det er ganske mye kaos på brua. Men i maskinrommet jobber systemet fortsatt rimelig godt.»

Uforutsigbarheten er knyttet til Donald Trumps person. Solvik-Olsen mener dette først og fremst ligger i presidentens dagsform, kommunikasjon og evne til å snu brått – ikke i det amerikanske institusjonelle systemet.

Energi som maktfaktor

Foredraget kulminerte i energiens rolle. Solvik-Olsen beskrev den som grunnsteinen i teknologikappløpet, i militær beredskap og i samfunnets teknologiske transformasjon, særlig i møte med energikrevende datasentre og fremtidens KI-drevne økonomier.

– «Skal du ha datasentre som virker, kan du ikke ha sol og vind alene. Du må ha jevn forsyning hele veien.»

Han viste til USAs nylige planlagte investeringer i kjernekraft og la vekt på at både olje, gass og stabil kraftproduksjon må inngå i Europas sikkerhetsstrategi i flere tiår fremover.

– «Energi er alfa og omega. Det er det viktigste for USA, og det viktigste for at vi skal bidra i Europa.»

Store europeiske land som Tyskland har i mange år ført en politikk som stengte ned atomkraftverk og erstattet dette med sol- og vindkraft, en kraft som er både ustabil og stopper å produsere når det ikke blåser eller er nok sollys.

Avslutning

Ketil Solvik-Olsens foredrag på Desemberkonferansen 2025 ga en nøktern analyse av Norges plass i verden, USAs svært forskjellige og mangefasetterte samfunn. Det var en presentasjon av et helhetlig bilde av sammenhengen mellom energi, geopolitikk og samfunnsutvikling. For en norsk energibransje som både er del av et høyteknologisk kappløp og en europeisk sikkerhetsgaranti, peker hans analyse på én ting: Ressursene våre gjør oss ikke bare rike – de gjør oss nødvendige, både for Europa og USA. Og med nødvendigheten følger ansvar, strategisk klokskap og en større forståelse av den verden Norge er en del av.

En historisk analyse

Foredraget kan også analyseres gjennom de lange historiske linjene, de dype understrømmene som i stor grad ligger faste og ikke forandrer seg på århundrer. Hvis vi i løpet av Europas tusenårige historie bare skulle bruke ett ord for å beskrive vår teknologiske utvikling, vår kultur, det som er unikt med Europa og hva som gjør oss forskjellige fra de gamle imperiene Kina og India – det ordet ville være «energi».

Europeerne hadde ikke et felles imperium lengre etter det vest-romerske imperiet gikk i oppløsning, men bestod av en myriade av mindre kongeriker. Europa hadde ikke den enorme tilgangen på menneskelig muskelkraft som Kina hadde, eller en sentral, autokratisk keisermakt som beordret tusenvis av mennesker til å grave enorme kanalprosjekter og irrigasjonssystemer.

Europa greide tross denne mangelen å utnytte energi igjennom mekanisk kraft som vannhjul, dampmaskiner, og senere petroleumsbaserte eksplosjonsmotorer igjennom innovasjon av teknologi som evolverte uavbrutt igjennom århundrer, noe som var umulig med forholdene i Kina, der makthaverne tok det de likte av nyutviklede oppfinnelser og fjernet ny teknologi og ideer som kunne være truende. Slik ble utviklingen hindret i Kina i århundrer. Stabilitet var viktigere enn innovasjon.

Slik fikk Europa krutt-teknologi fra Kina og utviklet det til et dominerende våpen i middelalderen og tidlig nytid. Når kruttvåpnene kom tilbake Kina, ble kunnskapenom våpnene holdt hemmelig for de fleste kineserne. Det autokrate systemet stolte ikke på egne innbyggere, og lot europeiske våpenkyndige bemanne dem.