KRISTIANSUND: Festspillene i Kristiansund tok kammermusikken inn på Wirumbrygga da de arrangerte «Klassiske toner på brygga» med Kristiansund Festivalkvartett og operasanger Nils Arne Halle Erstad. Fire strykere, sang og muntlig formidling dannet rammen for en kveld som beveget seg mellom Schubert, nyere musikk, operette og Strauss. Samtidig markerte Festivalkvartetten sitt 25. år, i et program der melodien sto sentralt.
Nils Arne Halle Erstad og festivalkvartetten med klassiske toner på brygga. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementKlassiske toner på brygga – Schubert, avtrykk og 25 år med Festivalkvartetten
Festspillene i Kristiansund tok kammermusikken inn på Wirumbrygga da de arrangerte «Klassiske toner på brygga» med Kristiansund Festivalkvartett og operasanger Nils Arne Halle Erstad. Fire strykere, sang og muntlig formidling dannet rammen for en kveld som beveget seg mellom Schubert, nyere musikk, operette og Strauss. Samtidig markerte Festivalkvartetten sitt 25. år, i et program der melodien sto sentralt.
Klokken har rukket å bli ni om kvelden når publikum samles på Wirumbrygga. For Festspillene i Kristiansund hadde det på forhånd vært et spørsmål om tidspunktet kunne være i seneste laget for en konsert. Oppmøtet ga raskt svar.
– Vi var spente når vi skulle holde konsert klokka ni. Er det for sent? Men når jeg ser utover, så ser jeg at det er det ikke, sa Magnhild Sørvik i Festspillene.
I velkomsten trekker Festspillene også fram det gode samarbeidet med dem som driver på brygga. Det handler ikke bare om å finne et lokale for konserten, men om hvordan eldre bygninger kan brukes som arenaer for kulturlivet.
– I likhet med dem, så er Festspillene opptatt av at alle de gode gamle husene med historie og atmosfære skal fylles med liv, og gjerne også musikk, kunst og kultur.
Det er nettopp det som skjer denne kvelden. Festspillene plasserer klassisk musikk i en mindre formell ramme enn den tradisjonelle konsertsalen. Publikum sitter nær utøverne, og midtveis er det satt av en pause på rundt 20 minutter med anledning til å gå ned og få seg noe å drikke.
Musikken er likevel hovedsaken. Festspillene har satt sammen en konsert der strykekvartetten møter sangstemmen, og der utøverne også bruker tid på å forklare og sette verkene inn i en sammenheng.
Kristiansund Festivalkvartett har en lang historie under Festspillene. I år er det 25. gang ensembleformatet er en del av festivalen. Det blir slått fast fra scenen tidlig i konserten.
– Det er det 25. året med Festivalkvartett. Det har vært mye moro de årene. Det fortsetter.
Festivalkvartetten har også vært blant de mest aktive musikerne under festivaluka og rukket å medvirke på en rekke konserter før de kommer til Wirumbrygga.
Denne kvelden består Kristiansund Festivalkvartett av Daniel Dalnoki og Aslak Juva på fiolin, Anders Rensvik på bratsj og Joakim Munkner på cello.
Det klassiske kvartettformatet med to fioliner, bratsj og cello gir Festspillene et ensemble som kan brukes i mange sammenhenger gjennom festivalen. På Wirumbrygga får de fire musikerne både stå alene som kvartett og spille sammen med Halle Erstad.
Musikerne setter pris på friheten som følger med Festivalkvartetten.
– Det er utrolig gøy. Vi kan også velge litt hva vi har lyst til å spille.
Det merkes i programmet. Festspillene har ikke lagt opp kvelden som en gjennomgang av én bestemt komponist eller periode. Franz Schubert får riktignok en sentral plass, særlig i første del, men konserten beveger seg videre til andre komponister og uttrykk.
Operasanger Nils Arne Halle Erstad har en sentral rolle i konserten. Han veksler mellom å synge og å gi publikum bakgrunn for musikken som skal framføres. Applausen har fulgt Halle Erstad ved flere tidligere konserter, og kombinasjonen av sang og muntlig formidling er gjenkjennelig. Også på Wirumbrygga bruker han tid mellom numrene til å fortelle om komponistene, musikken og sammenhengene verkene inngår i.
Denne gangen er han samtidig på det som nærmest kan kalles hjemmebane. For omtrent ett år siden flyttet han til Hønebukta, like ved brygga.
– Det er cirka akkurat et år siden jeg flytta inn i Hønebukta her. Jeg er omtrent nærmeste naboen til brygga. Det var utrolig kjekt å få lov til å synge her.
Halle Erstad forteller også at han raskt har begynt å identifisere seg med Innlandet.
– Etter et år så føler vi oss så velkommen fra første dag. Jeg føler meg egentlig som en innlending, nesten da. Jeg vet ikke om jeg har godkjent oppholdstillatelse riktig ennå, men for meg selv så har jeg det.
Temaet for årets Festspill i Kristiansund er «Melodi», og programmet på Wirumbrygga gir flere innganger til nettopp melodien.
Hos Schubert er den ofte umiddelbart gjenkjennelig. Senere i konserten kommer musikerne inn på hvordan melodiske elementer også kan befinne seg mindre åpenbart i et verk, blant annet når samtalen dreier seg mot nyere musikk og bruk av overtoner.
Før Schubert-delen tar Halle Erstad imidlertid en annen vei inn i stoffet. Han snakker om fingeravtrykk og om avtrykkene mennesker etterlater seg.
Det er ikke Festspillenes tema, men en egen refleksjon som Halle Erstad bruker til å føre publikum videre mot Schuberts korte liv.
– Fingeravtrykket er unikt for hver og en av oss. Og ordet avtrykk, det er et ganske så kraftfullt ord, synes jeg, for vi setter alle igjen avtrykk etter oss selv. Noen mer enn andre, men like fullt så står det igjen avtrykk etter oss alle.
Deretter trekker han perspektivet mot mennesker som har gått bort.
– Den siste tiden så har ganske mange forlatt vår deilige jord, noen gamle og noen så altfor tidlig.
Det blir inngangen til Franz Schubert – en komponist som levde kort, men som etterlot seg en svært omfattende produksjon.
Franz Schubert ble bare 31 år gammel. Likevel rakk han å skrive et stort antall verk innen en rekke sjangre.
Halle Erstad bruker tid på å presentere komponisten før Festivalkvartetten og sangstemmen lar musikken overta.
– Franz Schubert levde bare i 31 år, men rakk å skrive så utrolig mye musikk at det er vanskelig å begripe at det går an på så få år.
Schubert skrev mer enn 600 sanger i tillegg til symfonier, kammermusikk, kirkemusikk og klavermusikk. Halle Erstad trekker også fram fortellingene om hvor raskt komponisten kunne arbeide.
– Han kunne skrive en sang på utrolig kort tid, og historien forteller at han kunne få en idé, sette seg ned og nærmest bare la musikken renne ut.
Men Schubert var ikke nødvendigvis like dyktig til å gjøre oppmerksom på seg selv som han var til å skrive musikk. Halle Erstad setter ham opp mot Beethoven for å beskrive forskjellen.
– Han var ingen Beethoven, som kunne marsjere inn i et rom og kreve oppmerksomhet fra alle. Schubert var mer av den beskjedne typen.
For Schubert ble derfor menneskene rundt ham viktige.
Vennene til Schubert møttes for å spille og synge musikk, drikke vin og diskutere kunst og litteratur. Sammenkomstene ble etter hvert kjent som Schubertiader. Det gir Halle Erstad en naturlig forbindelse til situasjonen Festspillene har skapt på Wirumbrygga denne kvelden.
– Vi kan da kanskje være enige om at vår lille samling her på brygga i kveld kan være en moderne form for en sånn Schubertiade.
Likheten ligger først og fremst i formen. Festspillene har lagt konserten til et lokale der avstanden mellom utøvere og publikum er liten. Det er anledning til å ha noe i glasset, og musikken kombineres med samtale og muntlige introduksjoner. Slik blir fremføringen av musikken mye nærmere opp til forholdene det var da den ble fremført i Schuberts tid, hvor salonger med forholdvis færre tilhørere satt, i forhold til en større konsertsal som er mer vanlig i dag.
Det er ikke en historisk rekonstruksjon av Schuberts sammenkomster, men referansen forklarer hvorfor musikken også passer inn i en uformell sosial ramme.
Stemningen på innlandet kultur og samfunnshus var fabelaktig denne kvelden. Fremført i en brygge som strekker seg tilbake til sent 1800-tall og med en nær og autentisk atmosfære gir konserten en unik stemning som minner om Schuberts tid.
Halle Erstad introduserer deretter Schuberts «Ständchen». Han peker på kontrasten mellom teksten og melodien: ordene har et inviterende og positivt innhold, mens musikken har et mer melankolsk preg.
– Dere skal nå først få høre sangen «Ständchen», som egentlig har en ganske positivt innstilt tekst, men en melankolsk melodi. Mykt svever mine sanger gjennom natten til deg. Kom og gjør meg lykkelig.
Så får sangstemmen og strykerne overta.
Men Schubert-fortellingen er større enn én sang. I første del av konserten står også komponistens kjente strykekvartett «Døden og piken» sentralt.
Her er det Festivalkvartetten alene som bærer musikken. De to fiolinene, bratsjen og celloen viser en annen side av komponisten enn den publikum møter gjennom sangene.
Sammenstillingen gir Festspillene mulighet til å presentere Schubert fra flere sider innenfor samme konsert: sangkomponisten, melodikeren og kammermusikkomponisten.
Etter hvert beveger konserten seg bort fra Schuberts musikalske verden.
Samtalen fra scenen kommer inn på overtoner, og Festivalkvartetten demonstrerer på instrumentene hvordan de kan frambringes. Dermed blir et forholdsvis teknisk musikalsk begrep gjort konkret og hørbart for publikum.
Temaet knyttes til komponisten Jan Erik Mikalsen, som har hatt en omfattende plass i Festspillenes historie. Fra scenen blir det opplyst at rundt 30 verk av Mikalsen har vært framført under festivalen gjennom årene.
Det blir også snakket om hvordan melodien kan ligge mindre tydelig i nyere musikk. Der den hos Schubert ofte kan oppfattes umiddelbart, kan lytteren i annen musikk måtte lete mer aktivt etter den mellom klanger og overtoner.
Dermed kommer også årets tema, «Melodi», fram på en annen måte enn i Schubert-avdelingen.
Festivalkvartetten demonstrerer det som blir forklart, slik at publikum både får høre begrepene omtalt og hvordan de faktisk kan låte på strykeinstrumentene.
Så gjør programmet et tydelig stilskifte.
– Vi skal inn i operettens verden.
Festspillene fører publikum videre til «Csárdásfyrstinnen», en av de mest kjente operettene i repertoaret.
For Nils Arne Halle Erstad betyr det at en annen del av hans bakgrunn som operasanger kommer fram. Schubert-lied og operette krever forskjellige uttrykk, og spranget viser bredden i programmet Festspillene har lagt til brygga.
Det er samtidig et godt eksempel på hvordan melodien kan være forbindelseslinjen mellom musikk som ellers tilhører svært forskjellige tradisjoner.
Den uformelle konsertformen gir plass til slike skifter. Festivalkvartetten og Halle Erstad kan gå fra kammermusikk til sang og operette uten at konserten må holde seg innenfor én bestemt sjanger. Dette fungerte fint denne kvelden. Konserten hadde en akkurat passe lengde og det varierte innholdet gjorde at man satt fokusert, men avslappet igjennom konserten og nøt fremføringen.
En flott variert konsert som varte akkurat lenge nok til at tørsten etter god akkustisk musikk og en fabelaktig operastemme ble tilfredsstilt.
Mot slutten av kvelden kommer også den lange forbindelsen mellom utøverne og Festspillene i Kristiansund fram. For flere av musikerne er årets festival langt fra deres første. Det blir snakket fra scenen om mange år med konserter og opplevelser.
– Det er utrolig trivelig å ha fått være her, sa Anders Rensvik
I år får dette en ekstra dimensjon fordi Kristiansund Festivalkvartett markerer sitt 25. år.
Gjennom disse årene har Festspillene brukt kvartetten i ulike sammenhenger og med forskjellige musikere. Formatet gir festivalen et fleksibelt ensemble som både kan presentere det etablerte strykekvartettrepertoaret og samarbeide med andre utøvere.
Konserten på Wirumbrygga viser nettopp denne bredden.
Før Festspillenes konsert går inn i sitt siste nummer, endrer Nils Arne Halle Erstad retning i den muntlige formidlingen.
Han gjør selv oppmerksom på at han nå vil gå nærmere inn på noe personlig.
– Vanligvis på konserter så er det sjelden at man som utøver tillater seg å gå helt tett innpå noe personlig. Og det er sjelden man ønsker å være egoist.
Tidligere på kvelden har han snakket om mennesker som har gått bort og om avtrykkene de etterlater. Nå knytter han dette direkte til musikkmiljøet i Kristiansund.
– Akkurat den siste tida så har det, som nevnt tidligere her i kveld, vært mange som har gått ut av tida. Og blant annet her i musikkmiljøet i Kristiansund så har vi mistet en kjær kollega så altfor tidlig.
Han utdyper ikke dette videre, men lar det være bakgrunnen for kveldens siste verk.
Det blir Richard Strauss' «Morgen!».
– Vi skal avslutte her i kveld nå med en utrolig vakker perle av Strauss, «Morgen!».
Før framføringen gir Halle Erstad publikum en norsk gjengivelse av deler av tekstens innhold.
– I morgen vil sola skinne på nytt. Og på den stien der foten min går, der skal vi møtes igjen.
Deretter får musikken avslutte konserten.
Med «Klassiske toner på brygga» har Festspillene i Kristiansund satt sammen en konsert som viser flere sider av det samme grunnleggende musikalske elementet.
Daniel Dalnoki, Aslak Juva, Anders Rensvik og Joakim Munkner i Kristiansund Festivalkvartett beveger seg mellom kammermusikk, akkompagnement og ulike musikalske uttrykk. Nils Arne Halle Erstad tilfører sangstemmen og den muntlige formidlingen.
Hos Schubert er melodien tydelig til stede i sangen, samtidig som den får andre funksjoner i strykekvartetten. Gjennom samtalen om Jan Erik Mikalsen og overtonene blir publikum vist hvordan melodiske elementer også kan inngå i et langt mer sammensatt klangbilde. Operetten bringer fram en annen type sangbarhet, før Strauss får avslutte kvelden.
Parallelt ligger Halle Erstads refleksjon om avtrykk. Den er ikke årets festspilltema, men blir en del av fortellingen han bygger rundt musikken: Schuberts korte liv og store produksjon, menneskene som har gått bort, og til slutt minnet om en kollega i Kristiansunds musikkmiljø.
Alt dette skjer innenfor rammen Festspillene i Kristiansund har valgt på Wirumbrygga: et historisk hus, et publikum tett på utøverne og en konsertform der musikk og muntlig formidling får stå side om side.
I Festivalkvartettens 25. år blir «Klassiske toner på brygga» dermed også et eksempel på hvordan Festspillene bruker ensemblet: som strykekvartett, i møte med sangstemmen og i et program som lar årets tema «Melodi» komme til uttrykk på flere måter.
Klassiske toner på brygga – Schubert, avtrykk og 25 år med Festivalkvartetten
Festspillene i Kristiansund tok kammermusikken inn på Wirumbrygga da de arrangerte «Klassiske toner på brygga» med Kristiansund Festivalkvartett og operasanger Nils Arne Halle Erstad. Fire strykere, sang og muntlig formidling dannet rammen for en kveld som beveget seg mellom Schubert, nyere musikk, operette og Strauss. Samtidig markerte Festivalkvartetten sitt 25. år, i et program der melodien sto sentralt.
Klokken har rukket å bli ni om kvelden når publikum samles på Wirumbrygga. For Festspillene i Kristiansund hadde det på forhånd vært et spørsmål om tidspunktet kunne være i seneste laget for en konsert. Oppmøtet ga raskt svar.
– Vi var spente når vi skulle holde konsert klokka ni. Er det for sent? Men når jeg ser utover, så ser jeg at det er det ikke, sa Magnhild Sørvik i Festspillene.
I velkomsten trekker Festspillene også fram det gode samarbeidet med dem som driver på brygga. Det handler ikke bare om å finne et lokale for konserten, men om hvordan eldre bygninger kan brukes som arenaer for kulturlivet.
– I likhet med dem, så er Festspillene opptatt av at alle de gode gamle husene med historie og atmosfære skal fylles med liv, og gjerne også musikk, kunst og kultur.
Det er nettopp det som skjer denne kvelden. Festspillene plasserer klassisk musikk i en mindre formell ramme enn den tradisjonelle konsertsalen. Publikum sitter nær utøverne, og midtveis er det satt av en pause på rundt 20 minutter med anledning til å gå ned og få seg noe å drikke.
Musikken er likevel hovedsaken. Festspillene har satt sammen en konsert der strykekvartetten møter sangstemmen, og der utøverne også bruker tid på å forklare og sette verkene inn i en sammenheng.
Kristiansund Festivalkvartett har en lang historie under Festspillene. I år er det 25. gang ensembleformatet er en del av festivalen. Det blir slått fast fra scenen tidlig i konserten.
– Det er det 25. året med Festivalkvartett. Det har vært mye moro de årene. Det fortsetter.
Festivalkvartetten har også vært blant de mest aktive musikerne under festivaluka og rukket å medvirke på en rekke konserter før de kommer til Wirumbrygga.
Denne kvelden består Kristiansund Festivalkvartett av Daniel Dalnoki og Aslak Juva på fiolin, Anders Rensvik på bratsj og Joakim Munkner på cello.
Det klassiske kvartettformatet med to fioliner, bratsj og cello gir Festspillene et ensemble som kan brukes i mange sammenhenger gjennom festivalen. På Wirumbrygga får de fire musikerne både stå alene som kvartett og spille sammen med Halle Erstad.
Musikerne setter pris på friheten som følger med Festivalkvartetten.
– Det er utrolig gøy. Vi kan også velge litt hva vi har lyst til å spille.
Det merkes i programmet. Festspillene har ikke lagt opp kvelden som en gjennomgang av én bestemt komponist eller periode. Franz Schubert får riktignok en sentral plass, særlig i første del, men konserten beveger seg videre til andre komponister og uttrykk.
Operasanger Nils Arne Halle Erstad har en sentral rolle i konserten. Han veksler mellom å synge og å gi publikum bakgrunn for musikken som skal framføres. Applausen har fulgt Halle Erstad ved flere tidligere konserter, og kombinasjonen av sang og muntlig formidling er gjenkjennelig. Også på Wirumbrygga bruker han tid mellom numrene til å fortelle om komponistene, musikken og sammenhengene verkene inngår i.
Denne gangen er han samtidig på det som nærmest kan kalles hjemmebane. For omtrent ett år siden flyttet han til Hønebukta, like ved brygga.
– Det er cirka akkurat et år siden jeg flytta inn i Hønebukta her. Jeg er omtrent nærmeste naboen til brygga. Det var utrolig kjekt å få lov til å synge her.
Halle Erstad forteller også at han raskt har begynt å identifisere seg med Innlandet.
– Etter et år så føler vi oss så velkommen fra første dag. Jeg føler meg egentlig som en innlending, nesten da. Jeg vet ikke om jeg har godkjent oppholdstillatelse riktig ennå, men for meg selv så har jeg det.
Temaet for årets Festspill i Kristiansund er «Melodi», og programmet på Wirumbrygga gir flere innganger til nettopp melodien.
Hos Schubert er den ofte umiddelbart gjenkjennelig. Senere i konserten kommer musikerne inn på hvordan melodiske elementer også kan befinne seg mindre åpenbart i et verk, blant annet når samtalen dreier seg mot nyere musikk og bruk av overtoner.
Før Schubert-delen tar Halle Erstad imidlertid en annen vei inn i stoffet. Han snakker om fingeravtrykk og om avtrykkene mennesker etterlater seg.
Det er ikke Festspillenes tema, men en egen refleksjon som Halle Erstad bruker til å føre publikum videre mot Schuberts korte liv.
– Fingeravtrykket er unikt for hver og en av oss. Og ordet avtrykk, det er et ganske så kraftfullt ord, synes jeg, for vi setter alle igjen avtrykk etter oss selv. Noen mer enn andre, men like fullt så står det igjen avtrykk etter oss alle.
Deretter trekker han perspektivet mot mennesker som har gått bort.
– Den siste tiden så har ganske mange forlatt vår deilige jord, noen gamle og noen så altfor tidlig.
Det blir inngangen til Franz Schubert – en komponist som levde kort, men som etterlot seg en svært omfattende produksjon.
Franz Schubert ble bare 31 år gammel. Likevel rakk han å skrive et stort antall verk innen en rekke sjangre.
Halle Erstad bruker tid på å presentere komponisten før Festivalkvartetten og sangstemmen lar musikken overta.
– Franz Schubert levde bare i 31 år, men rakk å skrive så utrolig mye musikk at det er vanskelig å begripe at det går an på så få år.
Schubert skrev mer enn 600 sanger i tillegg til symfonier, kammermusikk, kirkemusikk og klavermusikk. Halle Erstad trekker også fram fortellingene om hvor raskt komponisten kunne arbeide.
– Han kunne skrive en sang på utrolig kort tid, og historien forteller at han kunne få en idé, sette seg ned og nærmest bare la musikken renne ut.
Men Schubert var ikke nødvendigvis like dyktig til å gjøre oppmerksom på seg selv som han var til å skrive musikk. Halle Erstad setter ham opp mot Beethoven for å beskrive forskjellen.
– Han var ingen Beethoven, som kunne marsjere inn i et rom og kreve oppmerksomhet fra alle. Schubert var mer av den beskjedne typen.
For Schubert ble derfor menneskene rundt ham viktige.
Vennene til Schubert møttes for å spille og synge musikk, drikke vin og diskutere kunst og litteratur. Sammenkomstene ble etter hvert kjent som Schubertiader. Det gir Halle Erstad en naturlig forbindelse til situasjonen Festspillene har skapt på Wirumbrygga denne kvelden.
– Vi kan da kanskje være enige om at vår lille samling her på brygga i kveld kan være en moderne form for en sånn Schubertiade.
Likheten ligger først og fremst i formen. Festspillene har lagt konserten til et lokale der avstanden mellom utøvere og publikum er liten. Det er anledning til å ha noe i glasset, og musikken kombineres med samtale og muntlige introduksjoner. Slik blir fremføringen av musikken mye nærmere opp til forholdene det var da den ble fremført i Schuberts tid, hvor salonger med forholdvis færre tilhørere satt, i forhold til en større konsertsal som er mer vanlig i dag.
Det er ikke en historisk rekonstruksjon av Schuberts sammenkomster, men referansen forklarer hvorfor musikken også passer inn i en uformell sosial ramme.
Stemningen på innlandet kultur og samfunnshus var fabelaktig denne kvelden. Fremført i en brygge som strekker seg tilbake til sent 1800-tall og med en nær og autentisk atmosfære gir konserten en unik stemning som minner om Schuberts tid.
Halle Erstad introduserer deretter Schuberts «Ständchen». Han peker på kontrasten mellom teksten og melodien: ordene har et inviterende og positivt innhold, mens musikken har et mer melankolsk preg.
– Dere skal nå først få høre sangen «Ständchen», som egentlig har en ganske positivt innstilt tekst, men en melankolsk melodi. Mykt svever mine sanger gjennom natten til deg. Kom og gjør meg lykkelig.
Så får sangstemmen og strykerne overta.
Men Schubert-fortellingen er større enn én sang. I første del av konserten står også komponistens kjente strykekvartett «Døden og piken» sentralt.
Her er det Festivalkvartetten alene som bærer musikken. De to fiolinene, bratsjen og celloen viser en annen side av komponisten enn den publikum møter gjennom sangene.
Sammenstillingen gir Festspillene mulighet til å presentere Schubert fra flere sider innenfor samme konsert: sangkomponisten, melodikeren og kammermusikkomponisten.
Etter hvert beveger konserten seg bort fra Schuberts musikalske verden.
Samtalen fra scenen kommer inn på overtoner, og Festivalkvartetten demonstrerer på instrumentene hvordan de kan frambringes. Dermed blir et forholdsvis teknisk musikalsk begrep gjort konkret og hørbart for publikum.
Temaet knyttes til komponisten Jan Erik Mikalsen, som har hatt en omfattende plass i Festspillenes historie. Fra scenen blir det opplyst at rundt 30 verk av Mikalsen har vært framført under festivalen gjennom årene.
Det blir også snakket om hvordan melodien kan ligge mindre tydelig i nyere musikk. Der den hos Schubert ofte kan oppfattes umiddelbart, kan lytteren i annen musikk måtte lete mer aktivt etter den mellom klanger og overtoner.
Dermed kommer også årets tema, «Melodi», fram på en annen måte enn i Schubert-avdelingen.
Festivalkvartetten demonstrerer det som blir forklart, slik at publikum både får høre begrepene omtalt og hvordan de faktisk kan låte på strykeinstrumentene.
Så gjør programmet et tydelig stilskifte.
– Vi skal inn i operettens verden.
Festspillene fører publikum videre til «Csárdásfyrstinnen», en av de mest kjente operettene i repertoaret.
For Nils Arne Halle Erstad betyr det at en annen del av hans bakgrunn som operasanger kommer fram. Schubert-lied og operette krever forskjellige uttrykk, og spranget viser bredden i programmet Festspillene har lagt til brygga.
Det er samtidig et godt eksempel på hvordan melodien kan være forbindelseslinjen mellom musikk som ellers tilhører svært forskjellige tradisjoner.
Den uformelle konsertformen gir plass til slike skifter. Festivalkvartetten og Halle Erstad kan gå fra kammermusikk til sang og operette uten at konserten må holde seg innenfor én bestemt sjanger. Dette fungerte fint denne kvelden. Konserten hadde en akkurat passe lengde og det varierte innholdet gjorde at man satt fokusert, men avslappet igjennom konserten og nøt fremføringen.
En flott variert konsert som varte akkurat lenge nok til at tørsten etter god akkustisk musikk og en fabelaktig operastemme ble tilfredsstilt.
Mot slutten av kvelden kommer også den lange forbindelsen mellom utøverne og Festspillene i Kristiansund fram. For flere av musikerne er årets festival langt fra deres første. Det blir snakket fra scenen om mange år med konserter og opplevelser.
– Det er utrolig trivelig å ha fått være her, sa Anders Rensvik
I år får dette en ekstra dimensjon fordi Kristiansund Festivalkvartett markerer sitt 25. år.
Gjennom disse årene har Festspillene brukt kvartetten i ulike sammenhenger og med forskjellige musikere. Formatet gir festivalen et fleksibelt ensemble som både kan presentere det etablerte strykekvartettrepertoaret og samarbeide med andre utøvere.
Konserten på Wirumbrygga viser nettopp denne bredden.
Før Festspillenes konsert går inn i sitt siste nummer, endrer Nils Arne Halle Erstad retning i den muntlige formidlingen.
Han gjør selv oppmerksom på at han nå vil gå nærmere inn på noe personlig.
– Vanligvis på konserter så er det sjelden at man som utøver tillater seg å gå helt tett innpå noe personlig. Og det er sjelden man ønsker å være egoist.
Tidligere på kvelden har han snakket om mennesker som har gått bort og om avtrykkene de etterlater. Nå knytter han dette direkte til musikkmiljøet i Kristiansund.
– Akkurat den siste tida så har det, som nevnt tidligere her i kveld, vært mange som har gått ut av tida. Og blant annet her i musikkmiljøet i Kristiansund så har vi mistet en kjær kollega så altfor tidlig.
Han utdyper ikke dette videre, men lar det være bakgrunnen for kveldens siste verk.
Det blir Richard Strauss' «Morgen!».
– Vi skal avslutte her i kveld nå med en utrolig vakker perle av Strauss, «Morgen!».
Før framføringen gir Halle Erstad publikum en norsk gjengivelse av deler av tekstens innhold.
– I morgen vil sola skinne på nytt. Og på den stien der foten min går, der skal vi møtes igjen.
Deretter får musikken avslutte konserten.
Med «Klassiske toner på brygga» har Festspillene i Kristiansund satt sammen en konsert som viser flere sider av det samme grunnleggende musikalske elementet.
Daniel Dalnoki, Aslak Juva, Anders Rensvik og Joakim Munkner i Kristiansund Festivalkvartett beveger seg mellom kammermusikk, akkompagnement og ulike musikalske uttrykk. Nils Arne Halle Erstad tilfører sangstemmen og den muntlige formidlingen.
Hos Schubert er melodien tydelig til stede i sangen, samtidig som den får andre funksjoner i strykekvartetten. Gjennom samtalen om Jan Erik Mikalsen og overtonene blir publikum vist hvordan melodiske elementer også kan inngå i et langt mer sammensatt klangbilde. Operetten bringer fram en annen type sangbarhet, før Strauss får avslutte kvelden.
Parallelt ligger Halle Erstads refleksjon om avtrykk. Den er ikke årets festspilltema, men blir en del av fortellingen han bygger rundt musikken: Schuberts korte liv og store produksjon, menneskene som har gått bort, og til slutt minnet om en kollega i Kristiansunds musikkmiljø.
Alt dette skjer innenfor rammen Festspillene i Kristiansund har valgt på Wirumbrygga: et historisk hus, et publikum tett på utøverne og en konsertform der musikk og muntlig formidling får stå side om side.
I Festivalkvartettens 25. år blir «Klassiske toner på brygga» dermed også et eksempel på hvordan Festspillene bruker ensemblet: som strykekvartett, i møte med sangstemmen og i et program som lar årets tema «Melodi» komme til uttrykk på flere måter.
.jpg)
Nordmørsmusea forvalter en kulturarv som strekker seg mer enn 10 000 år tilbake i tid. Gjennom et omfattende museumsnettverk arbeider institusjonen for å bevare tradisjonell båtbygging, bygnings- og fartøyvern, repslaging og annen handlingsbåren kunnskap.
Laget av ScaleFlow.
