Den norske artisten Sandra Kolstad aktualiserer filosofiske spørsmål om nærvær og kroppslighet i sin kommende singelutgivelse. Gjennom en kombinasjon av elektroniske sjangre og en visuell fremstilling av kunstløp, reises en kritikk av det digitale samfunnets vektlegging av det å bli sett.
Sandra Kolstad. Foto: Jonas Bendiksen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementIdéen til den nye musikken oppsto i et konkret møte i den fysiske virkeligheten for en tid tilbake. Sandra Kolstad beskriver en opplevelse av frigjøring i en situasjon der den visuelle sansen ikke var det førende elementet. Artisten forklarer bakgrunnen for sangen på følgende måte:
– Denne sangen startet egentlig for flere år siden, da jeg dansa med en blind venn på et rave i Oslo. Uten å romantisere blindhet var det noe sterkt frigjørende i den dansen. Noe med kraften i å ikke bli sett, at bevegelsene og dansen for et øyeblikk var unntatt blikket.
Verket berører dypere problemstillinger knyttet til hvordan det moderne mennesket navigerer i en teknologisk hverdag. I en kontekst der store deler av tilværelsen utspiller seg på digitale plattformer, argumenteres det for at synssansen har fått en dominerende posisjon. Sandra Kolstad utdyper de tematiske og filosofiske rammene for utgivelsen:
– Tematisk springer «Danse i blinde» ut fra filosofiske spørsmål knyttet til blikk, kropp og nærvær. For alle som lever deler av livet sitt på internett – altså de aller fleste av oss – er blikket blitt den fremste sansen, og det å bli sett den største valutaen. «Danse i blinde» handler om lengselen etter å tre ut av dette blikket, og heller kjenne verden gjennom kroppen.
Det lydmessige fundamentet i produksjonen er bygget opp rundt spesifikke elektroniske instrumenter og sjangerelementer, der målet har vært å skape en sammensatt lydkropp. Til dette arbeidet har artisten hentet inn ekstern ekspertise fra nabolandet. Sandra Kolstad redegjør for de musikalske valgene og samarbeidspartnerne som har formet låten:
– Musikalsk beveger låten seg mellom vise, trance og elektronisk pop. Den er produsert med analoge synthesizere og trommemaskiner, der det organiske og det maskinelle sammen utgjør sangens lydkropp. Den svenske lydkunstneren Isak Eldh har bidratt til arbeidet med lydbildet.
Det visuelle uttrykket som ledsager utgivelsen har en direkte forbindelse til låtens opprinnelige inspirasjonskilde. Den opprinnelige dansepartneren har i ettertid funnet en ny arena for bevegelse, noe som har resultert i et samarbeid om musikkvideoen. Sandra Kolstad beskriver hvordan sirkelen ble sluttet i det visuelle arbeidet, som er dokumentert av to navngitte filmskapere:
– Da sangen nærmet seg ferdig, viste det seg at den blinde vennen jeg danset med den gangen, den briljante Magnus Bostrøm, hadde begynt å danse kunstløp. Til alt hell syntes han det var en god idé at skøytedansen hans kunne bli sangens visuelle representasjon. I musikkvideoen danser Magnus på isen, og på en merkelig måte vender sangen slik tilbake til utgangspunktet. Videoen er laget av Jonas Thorstensen og Ena Unkic.
Idéen til den nye musikken oppsto i et konkret møte i den fysiske virkeligheten for en tid tilbake. Sandra Kolstad beskriver en opplevelse av frigjøring i en situasjon der den visuelle sansen ikke var det førende elementet. Artisten forklarer bakgrunnen for sangen på følgende måte:
– Denne sangen startet egentlig for flere år siden, da jeg dansa med en blind venn på et rave i Oslo. Uten å romantisere blindhet var det noe sterkt frigjørende i den dansen. Noe med kraften i å ikke bli sett, at bevegelsene og dansen for et øyeblikk var unntatt blikket.
Verket berører dypere problemstillinger knyttet til hvordan det moderne mennesket navigerer i en teknologisk hverdag. I en kontekst der store deler av tilværelsen utspiller seg på digitale plattformer, argumenteres det for at synssansen har fått en dominerende posisjon. Sandra Kolstad utdyper de tematiske og filosofiske rammene for utgivelsen:
– Tematisk springer «Danse i blinde» ut fra filosofiske spørsmål knyttet til blikk, kropp og nærvær. For alle som lever deler av livet sitt på internett – altså de aller fleste av oss – er blikket blitt den fremste sansen, og det å bli sett den største valutaen. «Danse i blinde» handler om lengselen etter å tre ut av dette blikket, og heller kjenne verden gjennom kroppen.
Det lydmessige fundamentet i produksjonen er bygget opp rundt spesifikke elektroniske instrumenter og sjangerelementer, der målet har vært å skape en sammensatt lydkropp. Til dette arbeidet har artisten hentet inn ekstern ekspertise fra nabolandet. Sandra Kolstad redegjør for de musikalske valgene og samarbeidspartnerne som har formet låten:
– Musikalsk beveger låten seg mellom vise, trance og elektronisk pop. Den er produsert med analoge synthesizere og trommemaskiner, der det organiske og det maskinelle sammen utgjør sangens lydkropp. Den svenske lydkunstneren Isak Eldh har bidratt til arbeidet med lydbildet.
Det visuelle uttrykket som ledsager utgivelsen har en direkte forbindelse til låtens opprinnelige inspirasjonskilde. Den opprinnelige dansepartneren har i ettertid funnet en ny arena for bevegelse, noe som har resultert i et samarbeid om musikkvideoen. Sandra Kolstad beskriver hvordan sirkelen ble sluttet i det visuelle arbeidet, som er dokumentert av to navngitte filmskapere:
– Da sangen nærmet seg ferdig, viste det seg at den blinde vennen jeg danset med den gangen, den briljante Magnus Bostrøm, hadde begynt å danse kunstløp. Til alt hell syntes han det var en god idé at skøytedansen hans kunne bli sangens visuelle representasjon. I musikkvideoen danser Magnus på isen, og på en merkelig måte vender sangen slik tilbake til utgangspunktet. Videoen er laget av Jonas Thorstensen og Ena Unkic.
Laget av ScaleFlow.
