De siste årene har Kristiansund og Kirkelandet sett en rivende, men vel-stemt utvikling innen kulturfeltet. Nye bygg og steder har selvfølgelig bidratt til dette. Vi har sett litt på den nye lysløypa i sentrum av Kristiansund, når det gjelder kultur. Det er fantastisk, kjenn kor det kette!
Byfossen i Kristiansund. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementNår jeg var liten, eller i alle fall mindre, gikk vi ofte ned brattbakken i enden av havnefogd Schjetnans gate. Jeg vokste opp på St.Hanshaugen i Kristiansund i en «Gerhardsen villa», eller firemannsbolig som den formen for bolig kanskje er mer kjent som. Da gikk mann forbi Mellemverftet, en kulturinstitusjon i seg selv. Jeg husker at det var fester der nede, men musikk og underholdning. Så kulturell verdi, det ligger det i Vågen. Ved den gamle saltkrana og Smia lå forfabrikken. Det luktet kanskje penger, men det luktet sjelden godt.
Kulturfabrikken ble etablert i 2019, før dette hadde man vandret litt før man landet på akkurat Vågen i Kristiansund. Dette er en tomt med flere hundre år av historie i fundamentet. Det har jo vært en viktig plass i byens puls og utvikling. Byens gassverk lå i sin tid her. Dette var også en tomt som ble vurdert til å være byens jernbanestasjon. En spennende, men i dag, kanskje verdt en noe urealistisk, antropologisk tanke. Hvordan ville det vært?
Publikum nyter godt av stor aktivitet hos Kulturfabrikken. Dette var den første av de nye kulturinstitusjonene som åpnet i Kristiansund. Det var nok essensielt for etableringen av Kulturfabrikken. Det var i det hele tatt svært viktig at denne kom på plass først.
Kulturfabrikken ligger rett ved Haandtverkeren der det også har vært begått kulturarrangement. Riktignok er ikke Haandverkeren i nærheten av muligheten hos sin nabo. Det er resturant i drift der, men graving i gaten som har pågått i lang tid, gjør dette vanskelig. Det er desto mer gledelig at de er i gang med resturant drift i bygget. Et bygg som tross alt er fødestedet til Norges første Stortingspresident.
Går du opp bakken, kommer du til Allenengen Folkeskole. I dag er det skole, men glem ikke at dette i mange år var hjemmet til Musikkskolen. Musikkskolen er forgjengeren til det vi i dag kjenner som Kulturskolen. Mange har møtt musikkens verden der oppe.
Campus er tuftet på en gammel rutebilstasjon. Det er jo i all hovedsak en studie og nærings dynamo. Hovedsalen der kan utmerket også huse konserter. Det er en myldreplass med egen radio blant annet. Her er det mye kultur i veggene. For et fantastisk bygg det har blitt, vi er spente på fremtiden. Ikke minst hvordan Campus tilpasser seg i den fargerike floraen av nye kulturinntrykk som som byen har fått. Det er nok i alle fall ikke negativt for Campus at det snart kommer et hotell der. På den måten kan det bli en spennende konferanse destinasjon.
Nå var det mange i «Kristiansund syte og off kor» som vel helst hadde sett at man bygde en halvdårlig kopi av Nyhavn i Köbenhavn. Heldigvis bygde man praktisk. Vi er innovative og ser frem til at hotellet der står ferdig, ikke minst til videre Campus bygg. Dette gir Kristiansund et urbant utrykk.
De man pleide å si, gikk på Kaia, drev i sin tid med en helt annen kultur. Eller kultur og kultur, man kan vel si at de drakk. For all del, en del avkulturarven er det. Min erfaring fra St. Hans bygda er at en nabo litt lengre borte i Galeasgata var vel så hederlig som mange med slips og striglet hår. Glad i musikk var han å.
I dag sliter butikker langs kaia inn mot sentrum. Det til tross i Loennechen bygget og i Gulla bygget er det kontordelingsmuligheter og arkitektkontor. Dette er spennende. Jeg har barndomsminner fra at vi dro innover til Stappebua, kjøpte stappe. Det var ikke alltid vi hadde råd til pølse. Etter det hang vi på Nordmørskafeen, før vi kjøpte kakao i andre etasjen i klesbutikken til Gulla. Det vil si, om vi hadde råd. Det var greit å ha venner som var et par år eldre.
Fremme på Rådhusplassen er vi ved masse matkultur. Jeg tar ikke så mye med omselve restaurantene her, men det er Fishan og Klippfisk der. Både Svensson og Fishanbua må nevnes. Fishan og Bacalao er begge importerte delikatesser som er en del av Kristiansunds DNA i dag. Så absolutt kultur.
Kristiansund Kunsthall har flyttet inn idet gamle bygget på Caroline Knutzons Plass. De har fylt bygget med spennende aktivitet som konserter med musikk utrykk som utfyller for eksempel Normoria og Kulturfabrikken. Det nåværende bygget i marmor ble tatt i bruk i 1952 av Norges Bank, som erstatning for den tidligere bankbygningen som ble ødelagt under den tyske bombingen i 1940. Gjenreisningsbygget representerer modernistisk rasterarkitektur, preget av et tydelig rutenett i fasaden og vindus plasseringen. Bygget huset Biblioteket i Kristiansund fra 1988 og frem til det flyttet inn på Normoria i 2025. Nå er dette Kunsthall.
På Carolines plass ligger også Kinoen, eller Caroline Kino. Den har endret seg voldsomt fra den gangen det var Kinohallen. En stor hall, jeg minnes vagt premierer på Olsenbanden der vi satt oppover i trappene. Heldigvis er den oppgradert, og Trondheim Kino har tatt over. Vi kan ved sikkerhet si at det er spennende planer for kinoen fremover.
Gamle Sibas Bakeri har blitt Foto hus. Det ligger i Konsul Knudtzons Gate krysser Langveien, tidlig i Langveiens ferd over Kirkelandet. Nordic Light er kjent for å være vert for Nordic Light International Festival of Photography, som har vært avholdt årlig siden 2006. Festivalen fokuserer på fotografisk kunst og tiltrekker seg både lokale og internasjonale fotografer. I 2026 har de et svært spennende program.
Hva da med den nye diamanten i Kristiansunds kultur krone, Normoria. Ser man bort fra den tradisjonelle uff kroken, og et såkalt «Arkitekt opprør» som heller lovpriser tivoli og kopier på en campingplass, fremfor en saklig debatt om arkitektur. Normoria er en sammenslåing av to gamle bygg, med et nytt i kubistisk stil.
Langveien Ungdomsskole var ferdig i 1924, skolen har vært en viktig institusjon for opplæring i Kristiansund. Det var Høyere Allmennskole og Gymnas frem til Atlanten Videregående skole kom. Den eldste delen av bygningen er idag bevart med klassiske elementer fra tidlig 1900-tall, preget av en funksjonalistisk stil som var populær på den tiden dette ble bygd. Bygget haren enkel, men solid konstruksjon. Tårnet mot Skolegata står igjen etter sammen bygningen med Folkets Hus, og er et landemerke i denne delen av sentrum.
I andre enden av Normoria er gamle Folkets Hus med byggeår 1959, dette er et velkjent bygg i byens sentrum. Folkets Hus har vært et samlingspunkt for fagforeningsarbeid, sosiale sammenkomster, møter, og festligheter. Tidens Krav holdt hus her i mange år. Selve bygget er designet av arkitekten Ole Øvergaard. Det brøt i etterkrigstiden med tidligere arkitektoniske tradisjoner i Kristiansund. Det er preget av datidens modernistiske trekk og har en karakteristisk stil som reflekterer gjenreisningstiden etter andre verdenskrig. Et viktig arkitektonisk preg for Kristiansund.
Gode, gamle Festiviteten er selve dronningen blant Kulturbyggene i Kristiansund. Hun har abdisert til fordel for Normoria, men skuer fortsatt myndig ned Olav Vs gate mot Normoria, Kunstforeningen, Kirketomten og Nerparken i Kristiansund.
Festiviteten er nok Kristiansunds eldste kulturbygg, og ble åpnet 13. august 1914. Bygningen er designet i jugendstil av arkitekt Kristen Tobias Rivertz. Hun er laget av hugget stein fra lokale steinbrudd, Klubbastein, og har klassisk symmetri med relieffer av byenssegl og Grip fyr. Et sted fullt av minner. Jeg har selv trynet på scenen der oppe. Eller rettere sagt, falt på ryggen. Bygge har vært del av livshistorien til mange av oss Kristiansundere, gjennom generasjonenes gang. Fra 1928 til 2026 har Festiviteten vært en viktig scene for opera, med de årlige Operafestukene arrangert av Operaen i Kristiansund har vært arrangert.
Hun fikk brannsår på taket i 1940, men tyranners vandalisme klarte ikke å felle dronningen av Kristiansund. Hun huset også byens politistasjon og kino i mange år. Tidligere statsminister Trygve Bratteli satt i arresten der, etterå ha blitt pågrepet av Gestapo. I hans gripende bok «Fange i natt og tåke» er dette omtalt. En bok jeg kan anbefale alle å lese. Jeg tar heller ikke i når jeg sier at den burde vært en del av skoleverket og et og annet pensum.
Rett nedenfor Festiviteten ligger Kunstforeningen. De ha blitt revitalisert i det siste med hyppige utstillinger. Selve bygget som står der i dag, ble tatt i bruk og offisielt innviet i 1971.
Kristiansund ble regnet som gjenreist i 1964, da et vakkert bygg i nymodernistisk stil ble vigslet og innviet. De som av mangel på kunnskap og med bena god murt fast i nostalgiske vrangforestillinger får ha meg unnskylt. Når nå den gamle kirke falt for Luftwaffes brann bomber i 1940, Troner Kirkelandet Kirke et stykke oppe i en by, som i all hovedsak har et modernistisk uttrykk. Honnør skal de ha, de som gikk for «Bergkrystall i Roser» i sin tid. Dette er en kraftstasjon for tro, arkitektur og kultur.
Kirkelandet kirke representerer en nyskaping innen norske kirkebygg, med fokus på modernitet og samfunnsbehov. Den er tegnet av arkitekten Odd Østbye, og skal være inspirert av et vingeslag. Dette var den første nymoderistiske kirke i Norge, og er fredet etter nasjonal klasse. Kirken bryter med tradisjonell kirkearkitektur og har ingen rette vinkler. De skråstilte veggene gir en illusjon av å gå i nedoverbakke mot alteret.
Kulturbeitet på Kirkelandet i Kristiansund, er et frodig beite for kultur. Man trenger ikke vær innfødt for å la seg imponere. At svada kremmere,enten de kaller seg opprørere eller annet, prøver seg som fakta forvrengere får stå sin prøve. I valget mellom våre praktbygg og en «plast» kopi på en campingplass, vil jeg utelukkende velge meg det første.
Når vi setter dette i et det enkle perspektiv at mye har reist seg fra asken av 1940. De siste årene har vi sett en merkbar vekst. Det kan vi være stolte av, men det er viktig at vi ikke faller tilbake og blir dovne av selvtilfredshet av den grunn. Fremtiden har knapt begynt.
Når jeg var liten, eller i alle fall mindre, gikk vi ofte ned brattbakken i enden av havnefogd Schjetnans gate. Jeg vokste opp på St.Hanshaugen i Kristiansund i en «Gerhardsen villa», eller firemannsbolig som den formen for bolig kanskje er mer kjent som. Da gikk mann forbi Mellemverftet, en kulturinstitusjon i seg selv. Jeg husker at det var fester der nede, men musikk og underholdning. Så kulturell verdi, det ligger det i Vågen. Ved den gamle saltkrana og Smia lå forfabrikken. Det luktet kanskje penger, men det luktet sjelden godt.
Kulturfabrikken ble etablert i 2019, før dette hadde man vandret litt før man landet på akkurat Vågen i Kristiansund. Dette er en tomt med flere hundre år av historie i fundamentet. Det har jo vært en viktig plass i byens puls og utvikling. Byens gassverk lå i sin tid her. Dette var også en tomt som ble vurdert til å være byens jernbanestasjon. En spennende, men i dag, kanskje verdt en noe urealistisk, antropologisk tanke. Hvordan ville det vært?
Publikum nyter godt av stor aktivitet hos Kulturfabrikken. Dette var den første av de nye kulturinstitusjonene som åpnet i Kristiansund. Det var nok essensielt for etableringen av Kulturfabrikken. Det var i det hele tatt svært viktig at denne kom på plass først.
Kulturfabrikken ligger rett ved Haandtverkeren der det også har vært begått kulturarrangement. Riktignok er ikke Haandverkeren i nærheten av muligheten hos sin nabo. Det er resturant i drift der, men graving i gaten som har pågått i lang tid, gjør dette vanskelig. Det er desto mer gledelig at de er i gang med resturant drift i bygget. Et bygg som tross alt er fødestedet til Norges første Stortingspresident.
Går du opp bakken, kommer du til Allenengen Folkeskole. I dag er det skole, men glem ikke at dette i mange år var hjemmet til Musikkskolen. Musikkskolen er forgjengeren til det vi i dag kjenner som Kulturskolen. Mange har møtt musikkens verden der oppe.
Campus er tuftet på en gammel rutebilstasjon. Det er jo i all hovedsak en studie og nærings dynamo. Hovedsalen der kan utmerket også huse konserter. Det er en myldreplass med egen radio blant annet. Her er det mye kultur i veggene. For et fantastisk bygg det har blitt, vi er spente på fremtiden. Ikke minst hvordan Campus tilpasser seg i den fargerike floraen av nye kulturinntrykk som som byen har fått. Det er nok i alle fall ikke negativt for Campus at det snart kommer et hotell der. På den måten kan det bli en spennende konferanse destinasjon.
Nå var det mange i «Kristiansund syte og off kor» som vel helst hadde sett at man bygde en halvdårlig kopi av Nyhavn i Köbenhavn. Heldigvis bygde man praktisk. Vi er innovative og ser frem til at hotellet der står ferdig, ikke minst til videre Campus bygg. Dette gir Kristiansund et urbant utrykk.
De man pleide å si, gikk på Kaia, drev i sin tid med en helt annen kultur. Eller kultur og kultur, man kan vel si at de drakk. For all del, en del avkulturarven er det. Min erfaring fra St. Hans bygda er at en nabo litt lengre borte i Galeasgata var vel så hederlig som mange med slips og striglet hår. Glad i musikk var han å.
I dag sliter butikker langs kaia inn mot sentrum. Det til tross i Loennechen bygget og i Gulla bygget er det kontordelingsmuligheter og arkitektkontor. Dette er spennende. Jeg har barndomsminner fra at vi dro innover til Stappebua, kjøpte stappe. Det var ikke alltid vi hadde råd til pølse. Etter det hang vi på Nordmørskafeen, før vi kjøpte kakao i andre etasjen i klesbutikken til Gulla. Det vil si, om vi hadde råd. Det var greit å ha venner som var et par år eldre.
Fremme på Rådhusplassen er vi ved masse matkultur. Jeg tar ikke så mye med omselve restaurantene her, men det er Fishan og Klippfisk der. Både Svensson og Fishanbua må nevnes. Fishan og Bacalao er begge importerte delikatesser som er en del av Kristiansunds DNA i dag. Så absolutt kultur.
Kristiansund Kunsthall har flyttet inn idet gamle bygget på Caroline Knutzons Plass. De har fylt bygget med spennende aktivitet som konserter med musikk utrykk som utfyller for eksempel Normoria og Kulturfabrikken. Det nåværende bygget i marmor ble tatt i bruk i 1952 av Norges Bank, som erstatning for den tidligere bankbygningen som ble ødelagt under den tyske bombingen i 1940. Gjenreisningsbygget representerer modernistisk rasterarkitektur, preget av et tydelig rutenett i fasaden og vindus plasseringen. Bygget huset Biblioteket i Kristiansund fra 1988 og frem til det flyttet inn på Normoria i 2025. Nå er dette Kunsthall.
På Carolines plass ligger også Kinoen, eller Caroline Kino. Den har endret seg voldsomt fra den gangen det var Kinohallen. En stor hall, jeg minnes vagt premierer på Olsenbanden der vi satt oppover i trappene. Heldigvis er den oppgradert, og Trondheim Kino har tatt over. Vi kan ved sikkerhet si at det er spennende planer for kinoen fremover.
Gamle Sibas Bakeri har blitt Foto hus. Det ligger i Konsul Knudtzons Gate krysser Langveien, tidlig i Langveiens ferd over Kirkelandet. Nordic Light er kjent for å være vert for Nordic Light International Festival of Photography, som har vært avholdt årlig siden 2006. Festivalen fokuserer på fotografisk kunst og tiltrekker seg både lokale og internasjonale fotografer. I 2026 har de et svært spennende program.
Hva da med den nye diamanten i Kristiansunds kultur krone, Normoria. Ser man bort fra den tradisjonelle uff kroken, og et såkalt «Arkitekt opprør» som heller lovpriser tivoli og kopier på en campingplass, fremfor en saklig debatt om arkitektur. Normoria er en sammenslåing av to gamle bygg, med et nytt i kubistisk stil.
Langveien Ungdomsskole var ferdig i 1924, skolen har vært en viktig institusjon for opplæring i Kristiansund. Det var Høyere Allmennskole og Gymnas frem til Atlanten Videregående skole kom. Den eldste delen av bygningen er idag bevart med klassiske elementer fra tidlig 1900-tall, preget av en funksjonalistisk stil som var populær på den tiden dette ble bygd. Bygget haren enkel, men solid konstruksjon. Tårnet mot Skolegata står igjen etter sammen bygningen med Folkets Hus, og er et landemerke i denne delen av sentrum.
I andre enden av Normoria er gamle Folkets Hus med byggeår 1959, dette er et velkjent bygg i byens sentrum. Folkets Hus har vært et samlingspunkt for fagforeningsarbeid, sosiale sammenkomster, møter, og festligheter. Tidens Krav holdt hus her i mange år. Selve bygget er designet av arkitekten Ole Øvergaard. Det brøt i etterkrigstiden med tidligere arkitektoniske tradisjoner i Kristiansund. Det er preget av datidens modernistiske trekk og har en karakteristisk stil som reflekterer gjenreisningstiden etter andre verdenskrig. Et viktig arkitektonisk preg for Kristiansund.
Gode, gamle Festiviteten er selve dronningen blant Kulturbyggene i Kristiansund. Hun har abdisert til fordel for Normoria, men skuer fortsatt myndig ned Olav Vs gate mot Normoria, Kunstforeningen, Kirketomten og Nerparken i Kristiansund.
Festiviteten er nok Kristiansunds eldste kulturbygg, og ble åpnet 13. august 1914. Bygningen er designet i jugendstil av arkitekt Kristen Tobias Rivertz. Hun er laget av hugget stein fra lokale steinbrudd, Klubbastein, og har klassisk symmetri med relieffer av byenssegl og Grip fyr. Et sted fullt av minner. Jeg har selv trynet på scenen der oppe. Eller rettere sagt, falt på ryggen. Bygge har vært del av livshistorien til mange av oss Kristiansundere, gjennom generasjonenes gang. Fra 1928 til 2026 har Festiviteten vært en viktig scene for opera, med de årlige Operafestukene arrangert av Operaen i Kristiansund har vært arrangert.
Hun fikk brannsår på taket i 1940, men tyranners vandalisme klarte ikke å felle dronningen av Kristiansund. Hun huset også byens politistasjon og kino i mange år. Tidligere statsminister Trygve Bratteli satt i arresten der, etterå ha blitt pågrepet av Gestapo. I hans gripende bok «Fange i natt og tåke» er dette omtalt. En bok jeg kan anbefale alle å lese. Jeg tar heller ikke i når jeg sier at den burde vært en del av skoleverket og et og annet pensum.
Rett nedenfor Festiviteten ligger Kunstforeningen. De ha blitt revitalisert i det siste med hyppige utstillinger. Selve bygget som står der i dag, ble tatt i bruk og offisielt innviet i 1971.
Kristiansund ble regnet som gjenreist i 1964, da et vakkert bygg i nymodernistisk stil ble vigslet og innviet. De som av mangel på kunnskap og med bena god murt fast i nostalgiske vrangforestillinger får ha meg unnskylt. Når nå den gamle kirke falt for Luftwaffes brann bomber i 1940, Troner Kirkelandet Kirke et stykke oppe i en by, som i all hovedsak har et modernistisk uttrykk. Honnør skal de ha, de som gikk for «Bergkrystall i Roser» i sin tid. Dette er en kraftstasjon for tro, arkitektur og kultur.
Kirkelandet kirke representerer en nyskaping innen norske kirkebygg, med fokus på modernitet og samfunnsbehov. Den er tegnet av arkitekten Odd Østbye, og skal være inspirert av et vingeslag. Dette var den første nymoderistiske kirke i Norge, og er fredet etter nasjonal klasse. Kirken bryter med tradisjonell kirkearkitektur og har ingen rette vinkler. De skråstilte veggene gir en illusjon av å gå i nedoverbakke mot alteret.
Kulturbeitet på Kirkelandet i Kristiansund, er et frodig beite for kultur. Man trenger ikke vær innfødt for å la seg imponere. At svada kremmere,enten de kaller seg opprørere eller annet, prøver seg som fakta forvrengere får stå sin prøve. I valget mellom våre praktbygg og en «plast» kopi på en campingplass, vil jeg utelukkende velge meg det første.
Når vi setter dette i et det enkle perspektiv at mye har reist seg fra asken av 1940. De siste årene har vi sett en merkbar vekst. Det kan vi være stolte av, men det er viktig at vi ikke faller tilbake og blir dovne av selvtilfredshet av den grunn. Fremtiden har knapt begynt.
Nyåpningen av Caroline Kino i Kristiansund, som nå driftes av Trondheim Kino, var en fin opplevelse. Den markerte en aldri så liten milepæl for filmopplevelser i regionen. Gjennom en god kombinasjon av teknologiske oppgraderinger og et samarbeid med kulturkommunen Kristiansund, har kinoen blitt et moderne tilholdssted for gode filmopplevelser.
Laget av ScaleFlow.
