Kulturdirektoratet melder om en betydelig utviding av den statlige skolebibliotekordningen. Fra neste år vil hele 700 skoler være inkludert i ordningen, noe som utgjør en økning på 160 skoler sammenlignet med dagens nivå. Skoler som ønsker å delta i ordningen for den kommende treårsperioden fra 2027 til 2029, må sende inn sin søknad innen fristen den 15. september.
Fra Skolebiblioteket på Allanengen Skole i Kristiansund. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementGjennom denne ordningen blir skolebiblioteker over hele landet forsynt med ny litteratur for barn og unge. Innkjøpene dekker et bredt spekter av sjangre, inkludert skjønnlitteratur, sakprosa, tegneserier og oversatt litteratur. Målet er å sikre at fersk og relevant litteratur er lett tilgjengelig for elevene i deres skolehverdag.
Leder i Kulturrådet, Kristian Seltun, understreker betydningen av at bøkene finnes der elevene oppholder seg:
– Stadig flere elever får nå tilgang til et bredt utvalg av nyere litteratur på skolen. Skolebibliotekene har en viktig rolle i å skape leseglede, og gi barn og unge lik tilgang på litteratur, uavhengig av hvilken bakgrunn man kommer fra.
Skolebibliotekordningen har opplevd en gradvis vekst over flere år, støttet av midler fra regjeringens nasjonale leselyststrategi for barn og unge. Siden ordningens oppstart har antallet deltakende skoler økt fra opprinnelig 200 til 540 skoler i dag, før den nå utvides til 700 skoler fra og med neste år.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery viser til at regjeringen bevisst har prioritert dette feltet økonomisk:
– Vi vil at barn og unge skal lese mer, og da må de ha god tilgang på litteratur de har lyst til å lese der de er mest, nemlig på skolen. Derfor har Arbeiderparti-regjeringen styrket skolebibliotekordningen med over 18 millioner kroner siden vi kom i regjering.
Den planlagte utvidingen til 700 skoler har blitt muliggjort gjennom strukturelle endringer i direktoratets interne budsjettfordeling. Midlene blir omdisponert for å oppnå en mer målrettet effekt på tvers av de ulike litteraturordningene.
Leder for faglig utvalg for litteratur og medlem i Kulturrådet, Sigbjørn Skåden, presiserer at utvidingen ikke vil gå på bekostning av det totale volumet av bøker som kjøpes inn:
– Vi har gjort en endring i fordeling mellom litteraturordningene for en mer målrettet bruk av midlene. Det innebærer ingen endring i antall bøker som kjøpes inn, men gir plass til ytterligere 160 skoler på skolebibliotekordningen. Nå oppfordrer vi alle skoler til å søke, enten du er ny søker, har vært med tidligere eller deltar nå.
Søknadsprosessen krever at også skoler som allerede er en del av ordningen, må sende inn ny søknad dersom de ønsker å motta bøker i perioden 2027–2029. Skoler som i dag mottar kulturfondbøker indirekte via sitt lokale folkebibliotek, oppfordres likeledes til å søke om direkte deltakelse.
Gjennom denne ordningen blir skolebiblioteker over hele landet forsynt med ny litteratur for barn og unge. Innkjøpene dekker et bredt spekter av sjangre, inkludert skjønnlitteratur, sakprosa, tegneserier og oversatt litteratur. Målet er å sikre at fersk og relevant litteratur er lett tilgjengelig for elevene i deres skolehverdag.
Leder i Kulturrådet, Kristian Seltun, understreker betydningen av at bøkene finnes der elevene oppholder seg:
– Stadig flere elever får nå tilgang til et bredt utvalg av nyere litteratur på skolen. Skolebibliotekene har en viktig rolle i å skape leseglede, og gi barn og unge lik tilgang på litteratur, uavhengig av hvilken bakgrunn man kommer fra.
Skolebibliotekordningen har opplevd en gradvis vekst over flere år, støttet av midler fra regjeringens nasjonale leselyststrategi for barn og unge. Siden ordningens oppstart har antallet deltakende skoler økt fra opprinnelig 200 til 540 skoler i dag, før den nå utvides til 700 skoler fra og med neste år.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery viser til at regjeringen bevisst har prioritert dette feltet økonomisk:
– Vi vil at barn og unge skal lese mer, og da må de ha god tilgang på litteratur de har lyst til å lese der de er mest, nemlig på skolen. Derfor har Arbeiderparti-regjeringen styrket skolebibliotekordningen med over 18 millioner kroner siden vi kom i regjering.
Den planlagte utvidingen til 700 skoler har blitt muliggjort gjennom strukturelle endringer i direktoratets interne budsjettfordeling. Midlene blir omdisponert for å oppnå en mer målrettet effekt på tvers av de ulike litteraturordningene.
Leder for faglig utvalg for litteratur og medlem i Kulturrådet, Sigbjørn Skåden, presiserer at utvidingen ikke vil gå på bekostning av det totale volumet av bøker som kjøpes inn:
– Vi har gjort en endring i fordeling mellom litteraturordningene for en mer målrettet bruk av midlene. Det innebærer ingen endring i antall bøker som kjøpes inn, men gir plass til ytterligere 160 skoler på skolebibliotekordningen. Nå oppfordrer vi alle skoler til å søke, enten du er ny søker, har vært med tidligere eller deltar nå.
Søknadsprosessen krever at også skoler som allerede er en del av ordningen, må sende inn ny søknad dersom de ønsker å motta bøker i perioden 2027–2029. Skoler som i dag mottar kulturfondbøker indirekte via sitt lokale folkebibliotek, oppfordres likeledes til å søke om direkte deltakelse.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
