Det norske litteraturfeltet preges av sterke, personlige fortellinger denne høsten. Blant de mest sentrale utgivelsene finner vi den danske forfatteren og teaterinstruktøren Liv Helm, samt den kritikerroste franske forfatteren Anthony Passeron. Begge undersøker familiers mørke historie og de dype sporene etter hemmeligheter og taushet.
.jpg)
Liv Helm. Foto: Sara Galbiati
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementBonnier Norsk Forlag har presentert en omfattende portefølje som spenner fra internasjonale suksesser til prisvinnende norsk samtidslitteratur.
I sin forrige utgivelse, debutromanen Med hjertet i hånden, skapte Liv Helm stor debatt i Danmark ved å skildre besteforeldrenes selvmordspakt. I oppfølgerromanen Hvis du er redd, så kom nærmere, som ble lansert 14. august, retter hun søkelyset mot sin egen oppvekst.
Forfatteren, som til daglig arbeider som kunstnerisk leder ved Husets Teater i København, tematiserer her det vanskelige og tabubelagte spørsmålet om hva et child stiller opp med når den som har i oppgave å beskytte deg, er den samme som overskrider grensene dine.
Gjennom pressemeldingen fra Bonnier Norsk Forlag beskrives et sentralt minne fra bokens handling, der Liv som åtteåring skal overnatte hos sin far sammen med en venninne. Faren ber jentene om å kle av seg med begrunnelsen om at man sover naken i hans hus. Overfor den skremte venninnen faller ordene som også har gitt romanen dens tittel: «Hvis du er redd, så kom nærmere.»

Bokens rammehistorie utspiller seg mange år senere, under en familieferie i et sommerhus. Liv reiser i forveien med bagasjen, og med seg har hun en elleve sider lang psykiatrisk journal fra 1993, skrevet da hun var åtte år gammel. Mens ektemannen og hennes to døtre faller inn i feriehverdagen, bruker hun nettene til å studere dokumentet.
Gjennom denne journalen, egne erindringer og et senere møte med barndomsvenninnen, søker romanen å belyse hvordan det er mulig for et menneske å leve videre med opplevelser som er umulige å forstå, men samtidig umulige å glemme. Det utforskes hva som skjer med individet når grensene mellom kjærlighet, lojalitet, skyld og ansvar viskes ut, i et spenningsfelt mellom lojaliteten til en grenseoverskridende far og en konfliktfylt hverdag med en mor som ikke klarer å være til stede.
Parallelt med utgivelsen til Helm presenterer forlaget Anthony Passerons andre roman på norsk, med tittelen Jacky, som lanseres 14. august. Anthony Passeron er født i Nice i 1983 og underviser i litteratur og humaniora i videregående skole. Han brakdebuterte med romanen Sovende barn, som ble utgitt i 14 land og høstet stor anerkjennelse internasjonalt og her til lands. Vigdis Moe Skarstein i Adresseavisen beskrev debutboken som en sterk roman om virkelige hendelser i nær familie.

Vinneren av Nobelprisen i litteratur i 2022, Annie Ernaux, har uttalt følgende om Passerons litterære arbeid:
– Uten så mye som å heve stemmen har du revet av skorpen familiens taushet hadde lagt over tragedier og skrevet et verk så sterkt og så rørende at det blir hos leseren lenge. Storslått!
I den nye romanen Jacky, som er oversatt til norsk av Eve-Marie Lund, vender forfatteren tilbake til fjellandsbyen utenfor Nice og til sin families mørke historie. Denne gangen er det faren som står i sentrum; en mann som langsomt glir bort fra sønnene sine, fanget i sorg, stillhet og tap.
Gjennom sønnens blikk tegnes et lavmælt, men sterkt portrett av menn som aldri lærte å vise følelser, og av en familie som bryter sammen i skyggen av dødsfall, arbeidsledighet og endring. Med et presist og enkelt språk blander Passeron en personlig fortelling med essayistiske innslag om videospillenes fremvekst. Romanen belyser hvordan man forsøker å finne mening i spill og minner når virkeligheten blir for tung.

Bonnier Norsk Forlag har presentert en omfattende portefølje som spenner fra internasjonale suksesser til prisvinnende norsk samtidslitteratur.
I sin forrige utgivelse, debutromanen Med hjertet i hånden, skapte Liv Helm stor debatt i Danmark ved å skildre besteforeldrenes selvmordspakt. I oppfølgerromanen Hvis du er redd, så kom nærmere, som ble lansert 14. august, retter hun søkelyset mot sin egen oppvekst.
Forfatteren, som til daglig arbeider som kunstnerisk leder ved Husets Teater i København, tematiserer her det vanskelige og tabubelagte spørsmålet om hva et child stiller opp med når den som har i oppgave å beskytte deg, er den samme som overskrider grensene dine.
Gjennom pressemeldingen fra Bonnier Norsk Forlag beskrives et sentralt minne fra bokens handling, der Liv som åtteåring skal overnatte hos sin far sammen med en venninne. Faren ber jentene om å kle av seg med begrunnelsen om at man sover naken i hans hus. Overfor den skremte venninnen faller ordene som også har gitt romanen dens tittel: «Hvis du er redd, så kom nærmere.»

Bokens rammehistorie utspiller seg mange år senere, under en familieferie i et sommerhus. Liv reiser i forveien med bagasjen, og med seg har hun en elleve sider lang psykiatrisk journal fra 1993, skrevet da hun var åtte år gammel. Mens ektemannen og hennes to døtre faller inn i feriehverdagen, bruker hun nettene til å studere dokumentet.
Gjennom denne journalen, egne erindringer og et senere møte med barndomsvenninnen, søker romanen å belyse hvordan det er mulig for et menneske å leve videre med opplevelser som er umulige å forstå, men samtidig umulige å glemme. Det utforskes hva som skjer med individet når grensene mellom kjærlighet, lojalitet, skyld og ansvar viskes ut, i et spenningsfelt mellom lojaliteten til en grenseoverskridende far og en konfliktfylt hverdag med en mor som ikke klarer å være til stede.
Parallelt med utgivelsen til Helm presenterer forlaget Anthony Passerons andre roman på norsk, med tittelen Jacky, som lanseres 14. august. Anthony Passeron er født i Nice i 1983 og underviser i litteratur og humaniora i videregående skole. Han brakdebuterte med romanen Sovende barn, som ble utgitt i 14 land og høstet stor anerkjennelse internasjonalt og her til lands. Vigdis Moe Skarstein i Adresseavisen beskrev debutboken som en sterk roman om virkelige hendelser i nær familie.

Vinneren av Nobelprisen i litteratur i 2022, Annie Ernaux, har uttalt følgende om Passerons litterære arbeid:
– Uten så mye som å heve stemmen har du revet av skorpen familiens taushet hadde lagt over tragedier og skrevet et verk så sterkt og så rørende at det blir hos leseren lenge. Storslått!
I den nye romanen Jacky, som er oversatt til norsk av Eve-Marie Lund, vender forfatteren tilbake til fjellandsbyen utenfor Nice og til sin families mørke historie. Denne gangen er det faren som står i sentrum; en mann som langsomt glir bort fra sønnene sine, fanget i sorg, stillhet og tap.
Gjennom sønnens blikk tegnes et lavmælt, men sterkt portrett av menn som aldri lærte å vise følelser, og av en familie som bryter sammen i skyggen av dødsfall, arbeidsledighet og endring. Med et presist og enkelt språk blander Passeron en personlig fortelling med essayistiske innslag om videospillenes fremvekst. Romanen belyser hvordan man forsøker å finne mening i spill og minner når virkeligheten blir for tung.


Nordmenn er verdens mest avanserte folkeslag. De er ikke nødvendigvis bedre enn andre, de er bare... veldig spesielle. Så det er kanskje på tide å se nærmere på diagnosen, den andre kaller «Norge». I beskrivelsen av symptomene vil man finne beskrivelser som, en ukontrollerbar trang til å gå på fjelltur i sidevind, en religiøs tro på ullundertøy og en overbevisning om at køsystemet er selve grunnmuren i demokratiet.

Norge huser åtte steder som har fått en offisiell plass på UNESCOs verdensarvliste. Den 17. august lanserer NRK den nye TV-serien «Vår Verdensarv», der programleder Silje Nordnes reiser landet rundt for å undersøke hva som forener disse historiske og naturskjønne områdene.

Et 15 meter langt eikeskip ble lagt inn i dette monumentet i andre halvdel av 800-tallet. Rundt 1160 år senere er store deler av graven fortsatt bevart. Etter 124 år uten en ny arkeologisk undersøkelse skal lagene i Grønhaug igjen leses, denne gangen også som del av arbeidet med å fastslå hvilken plass Karmøys skipsgravlandskap skal ha i den norske og internasjonale kulturarven.