Det var 1. januar i det herrens år 1992 at Gro Harlem Brundtland i sin nyttårstale erklærte de berømte ordene «Det er typisk norsk å være god.» Det var jo pent sagt  av Gro, men siden den gang har nordmenn gjort alt i sin makt for å bevise at hun hadde rett. Selvfølgelig ikke ved å fortelle verden hvor flinke vi er, det ville vært skryt, og da bryter man Janteloven. For nordmenn er nemlig beskjedenhet en kunstform. I stedet viser vi det diskret ved å vinne OL, bygge verdens rikeste stat, redde klimaet med elbiler og tviholde på våre tradisjoner samtidig.

Kunsten å gjøre livet vanskelig med vilje

Friluftsliv er en stor del av hva som er typisk norsk. Nordmenn har elsket naturen i generasjoner, da snakket vi ikke om den behagelige naturen. Vi snakket om den våte, den kalde og naturen som aktivt prøver å ta livet av deg. Nordmenn elsker lidelse, den må bare være frivillig. For oss er friluftsliv en frivillig lidelse med den tradisjonelle matpakken.

Ingen andre mennesker på denne kloden ser på en regntung søndag og tenker: «For en fantastisk dag å gå åtte timer opp et fjell, men en nordmann ser regnet og roper, perfekt turvær, og pakket tursekken. En typisk norsk tursekk har nødproviant til å overleve en atomkrig eller en ekspedisjon over Grønland, og den veier omtrent like mye som en slakteklar gris. Sekken har stort sett det samme, som appelsiner, Kvikk Lunsj, brødskiver med brunost og termos med varm drikke. Sånn ellers inneholder den tre lag ull, regnjakke, reserve-regnjakke og et sitteunderlag som aldri blir brukt fordi steinen ikke var så kald.

‍

Etter seks timers klatring i motbakke når de toppen. Der er utsikten dekket av tåke, det er sju meter sikt og det regner vannrett. Fantastisk, sier alle mens de nekter å meddele at ingen ser noe. Det er ingen som klager på at de ikke fikk se utsikten, men de vet den er der, og det holder. Så spiser de en litt fuktig matpakke, mens vinden blåser kaffen tilbake ned i termosen. Dette er typisk norsk lykke, nordmenn går nemlig ikke på tur for å komme fram. De går på tur for å kunne fortelle kollegaene under lunchen på mandag at de bare tok en liten tur på 6-8 timer, en vei.

Et sosialt eksperiment

En typisk norsk hytte er et sted hvor nordmenn leker tidlig 1800-tallet, og millionærer later som de er fattige. Den norske hytta er et fascinerende fenomen, der du lar mennesker, som bor i 6 millioner villaer som har alt fra robotstøvsuger til kaffemaskiner med Wi-Fi, oppleve det enkle livet. Du lar dem kjøre i tre timer for å bo i et trehus med utedo og mus som samboere. Plutselig er de lykkelige. Der fyrer de med ved, bærer vann, vasker opp i balje og mister mobildekningen. Her kobler vi helt av, sier de mens de bruker hele lørdagen på å male veggen som de malte i fjor. Hytta er det eneste stedet der folk fryser frivillig for å kjenne at de lever. De betaler gladelig flere millioner kroner for privilegiet. Det er ingen som vet hvorfor, og de som forstår seg på slikt har for lengst gitt opp å forklare hvorfor.

‍

Verdens mest optimistiske lov‍

Norge har en lov som i praksis sier at du kan gå nesten hvor du vil. Du kan sove i telt, plukke bær, fiske noen steder og nyte. Allemannsretten heter den loven, og dette fungerer fordi nordmenn har en medfødt frykt for å være til bry. Allemannsretten er en frihet med bruksanvisning, du må bare husk og ikke forstyrre, ikke ødelegge, ikke forsøple, ikke bråke, ikke stå for nær hytta, ikke tenne bål når det er forbud, og ikke mate dyrene, men sånn ellers kan du bevege deg der du vil.

‍Osten som nekter å være ost

Typisk norsk er brunost, en karamell forklart som ost. Turister tror brunost er sjokolade, mens osten tror den er karamell, men ingen vet egentlig hva den er. Brunost kan føre til en liten argument utveksling, der turistene forvirrer spør, «Dette er vel karamell?» «Men den smaker karamell» «Er den dessert?» Nordmannen svarer «nei», og turisten roper ut i ren desperasjon, «Nei."Hva er det da?». «Det er ost», avslutter nordmannen og gir ingen dypere forklaring, han bare stirrer på turisten som det er en selvfølge at han forstår. Nordmenn skjærer den i papirtynne skiver, med et spesialverktøy oppfunnet kun for dette formålet. For selvfølgelig måtte Norge finne opp et eget redskap til en eneste matvare. Det er jo typisk norsk effektivitet på sitt beste. Der resten av verden lager ost, lager Norge verktøy for å løse problemet med hvordan man får den på brødet. Det ingen andre land har sett på en ost og tenkt de måtte ha noe å høvle den med, har Norge funnet løsningen.

‍

Middagen som stirrer tilbake

Ingen andre steder i verden serveres en middag der du kan ha øyekontakt med dyret du spiser. Smalahove er retten som får utlendinger til å revurdere hele sin ferie. Vel og merke er dette begrenset til en liten del av Norge, men når det serveres et helt sauehode på tallerkenen så gir det deg noen tanker. Sauehode ser på deg, du ser på det, og ingen i middagsselskapet sier noe. Utenom den eldste, som finner det passende å diskutere hvilket øye som smaker best. Øyet skal visst være en delikatesse, men det er nok rundt denne tiden av måltidet at noen vennskap mellom nordmenn og turister blir revurdert.

Når alle vet hva du har til middag

Fårik kan vel trygt sies å være typisk norsk høstmiddag, men også den mest aggressive parfymen vi kan produsere. Det er ingen tvil om hva man har til middag den dagen, hele nabolaget kan lukte en aroma som minner om en kokt genser. Dette er nasjonalretten med fire ingredienser og én uke med lukt. Nordmenn omtaler den med nesten religiøs respekt. Noen hevder hardnakket at den blir bedre dagen etter, og ingen tør innrømme at de egentlig liker sausen bedre enn kjøttet.‍

‍Gratis arbeid beskrevet som kos‍

Ingen ting er mer typisk norsk enn en dugnad. Det er rett og slett helt genialt, man får en stor gruppe mennesker til å utføre gratisarbeid der ingen får betalt, bare idrettslaget om det er dem som har sendt ut invitasjon til kosestund. Likevel møter folk opp år etter år. Det er ingen som vet om dette skyldes fellesskapet eller et sosialt press, sannsynligvis er det begge deler.  Nordmenn elsker dugnad, man får lov til å jobbe gratis i fritiden sin. Skulle du finne på å lure deg unna, møter du blikk som får deg til å føle at du personlig har forsøkt å ødelegge velferdsstaten.

En dag med sukker-doping

Det som er typisk norsk med 17. mai er at det er den eneste dagen i året man får et blodsukker som kan sees fra verdensrommet. De fleste spiser is til frokost, uten at man får dårlig samvittighet av den grunn. Om vi forsker biologisk på et barn sin sammensetning på denne dagen, vil den bestå hovedsaklig av av; 34 % is, 29 % brus, 18 % pølse, 19 % ren entusiasme og likevel er de i stand til å løper rundt som vårkåte kaniner.  I de aller fleste land handler nasjonaldagen om militærparader, men i Norge handler den om barn, korps, pølser og et imponerende inntak av sukker. En gjennomsnittlig unge spiser omtrent: seks is, tre pølser, brus tilsvarende et mindre badekar, og en vaffel som drypper syltetøy ned på bunaden. Det er jo ingen som reagerer, det er jo tross alt 17. mai. Om du setter sammen en kombinasjon av Disneyland, pølsefestival, korpssamling vil du få opplevelsen av Norge sin nasjonaldag.

‍

En dyr måte å si hvor bestemor kommer fra

Verdens dyreste rustning, eller bunad som noen kaller den, er et plagg som gjerne koster mer enn en brukt bil. Likevel brukes den bare noen få dager i året, og den tåler verken ketchup, regn, gress, hund eller små barn. Likevel brukes den på en dag hvor alle disse tingene forekommer samtidig som 17.mai, konfirmasjoner og barnedåp.

Tusenvis av nordmenn står i øsende regnvær eller stekende sol på 17.mai iført ull fra topp til tå og sier; Det er egentlig ganske behagelig. Det er selvfølgelig en løgn. Nordmenn kaller dette tradisjon, og ja, det er det. Man bruker den når man vil være ekstra fin, selv om det er høyrisiko å få den tilsmusset med noe.

Før i tiden var russetiden før eksamen, nå er dette forandret på. Hva skal dagens elever gjøre nå, når de ikke kan forberede seg til eksamen med søvnmangel?I resten av verden feiret man etter eksamen, mens her i Norge tenkte noen at nettopp det virker upraktisk. Så da feiret man før alle eksamener og helst uten søvn. Dette er det nå blitt en slutt på, men russebusser er fremdeles verdens eneste kjøretøy som koster mer enn førerkortet til alle passasjerene til sammen, og med høyttalere til en halv million. Dette er busser som mer enn gjerne spiller musikk så høyt at det påvirker nattesøvnen til hele nabolaget.‍

Norges mest populære samtaleemne

Det er veldig typisk norsk å prate om været. Nordmenn elsker å klage på været, så meteorologene kunne egentlig spart seg tid og kostnaden ved å finne ut av det. De trenger egentlig bare sende en felles melding til alle, der det står; Det blir noe vær og folk kommer til å mene noe om det. Når det regner mener folk at det er for mye regn, når sola skinner så er vi overbevist om at det blir regn snart, når det snør er det alltid litt for tidlig, og når det ikke snør er dette unormalt og konklusjonen blir at ting ikke er som det var før i tiden.

Det er typisk norsk at nordmenn har så høy tillit til hverandre at de parkerer barnevognen utenfor kaféen. Foreldre går inn å bestiller kaffe og nyter den inne mens babyen sover utenfor, selv midt på vinteren. Dette fenomenet gir turister hjerteinfarkt. Begge synes den andre oppfører seg merkelig, men nordmannen fortsetter med dette.

Tillit viser seg også i andre former, det er ikke uvanlig at folk ikke låser døren til sitt hjem når de skal ut noen små ærend, eller at de lar alt ligge igjen i forsetet med bilen på tomgang. De samme foreldrene som har satt fra seg sin unge utenfor kan la mobil og nettbrett ligge igjen på kafébordet, når de går på toalettet. Det norske folk bare stoler på at folk ikke stjeler i Norge. Dette er mye mer tillit enn hva de noen gang ville vist på en strand i syden.

Den typisk norske køen

Den mest fredelige formen for trafikkork i verden kan bare observeres på en norsk bussholdeplass. Hvis du vil forstå Norge, trenger du bare å observere en bussholdeplass. Ingen snakker, ingen ser på hverandre og alle later som de tilfeldigvis står med nøyaktig en meters avstand. Så kommer bussen, ingen går først, og alle prøver å være høflige, resultatet er at ingen beveger seg på flere sekunder og korken er et faktum.

Det finnes så klart mange andre typer køer i Norge. Man har den som er i butikken, den inn til laboratoriet på legekontoret, der man pent og pyntelig venter til det er sin tur, og nåde deg om du sniker. Nordmenn liker ikke folk som sniker i køen. Kø i trafikken er noe annet som kan skape noen stille banneord inne i din egen bil, men du finner deg i å måtte vente i. For i Norge har vi alle lært at man ikke opptrer brautende og aggressivt i trafikken.

Konkurransen om sprøest svor

Jul er religionen der sprø svor er frelsen, og det finnes bare ett ekte julemirakel. Nemlig sprø svor på ribba. Det er ingen som vet hvor Jesus står i denne debatten, for det er egentlig ingen som vet hva jul handler om, men alle vet at svoren må være sprø. Er den ikke sprø kan hele familien diskutere dette fram til påske.

Klokken fem ser alle Disney. Dette gjelder også mennesker som ellers hevder de aldri ser lineær-TV. Det er ingen som tør være den første som foreslår å hoppe over. Det ville vært den tydeligste formen for landsforræderi.

Mens noen velger ribbe finnes det dem som drar det enda lenger og velger pinnekjøtt til festmat, helt sikkert fordi ribbe blir for enkelt. Til jul tenker nemlig nordmenn at vanlig kjøtt er altfor lett. Så da salter de det, tørker det, legger det i vann og damper det over bjørkepinner. Sauekjøttet som har gått gjennom denne prosessen serveres med kålrot som er most til den ikke lenger vet at den en gang var grønnsak. Man kan ikke annet si enn, hvis dette ikke er dedikasjon… så vet ikke jeg hva dedikasjon er.

‍

Hva er egentlig typisk norsk?

Å betale en formue for en hytte uten komfort og fryse frivillig, eller å gå på tur i regnvær og kalle det lykke? Kanskje typisk norsk er å spise brunost uten å kunne forklare hva den egentlig er, eller ha verdens høyeste tillit og verdens laveste toleranse for folk som sniker i kø? Kan det være å klage over kulda, men samtidig nekte å flytte til noe varmere, eller kalle gratis arbeid for kos? Jeg vil påstå det også kan være å eie klær som bare kan brukes tre dager i året, eller er det å være psykisk opptatt av svoren på ribba?

Gro hadde sikkert rett når hun uttalte ordene «Det er typisk norsk å være god». Var det dette hun mente, eller var det at det er typisk norsk å være fullstendig uforståelig for resten av verden? Det er sikkert en og annen som har revet seg i håret i løpet av stykket og tenkt; det var ikke dette Gro mente. Så la oss en gang for alle rydde av veien hva dama mente. Kort sagt mente Brundtland at nordmenn hadde vist at de kunne oppnå gode resultater sammen. Hun ønsket å fremheve at Norge hadde gode resultater på mange områder, som var oppnådd i Norge gjennom samarbeid, hard jobbing og troen på egne evner. Uavhengig av hva Gro mente, så er det også typisk norsk å være litt rar. Og ærlig talt, det hadde vært litt mistenkelig hvis vi ikke var det. Heldigvis er det akkurat det som gjør Norge til Norge, alle de typiske norske greiene våre. Gro sa også «Alt henger sammen med alt» og hun har helt rett. Alle våre særheter henger sammen og gjør oss typisk norsk, eller til diagnosen «Norge».l

‍