I nærmere en og en halv time bød Marit Larsen på seg selv. Vi fikk høre låter fra hennes år som soloartist. En fin blanding fra alle hennes album. Vi fikk høre det som for mange er kjente sanger, men også sanger man ikke lenger hører så ofte på radio. Hun hadde også med seg noen av de sangene hun fremførte i «Hver gang vi møtes» på TV2.
Marit Larsen på scenen i Normoria. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementMarit Larsen startet kvelden med «Rolling» som er hennes engelske versjon av «Rullær» av Hagle. Det må sies at det svingte like bra av denne versjonen som originalen. Hun gikk rett over i «Don’t want to take about it» fra albumet «When the morning comes» Etter et stemningsfullt pianospill kunne vi alle kjenne igjen «When Susannah Cries» som kanskje er en av de mest kjente låtene til Espen Lind. Det var denne låten hun fremførte på Espen sin dag, på «Hver gang vi møtes» på TV2.
Hun deler med publikum at hun først og fremst er en låtskriver. Hun beskriver det som følelsen av å gå inn i skoene til andre, når hun spiller cover fra andre. I hennes egne låter er det så mye av hennes egen DNA at det derfor ikke føles som hun later som når hun synger disse.
Neste låt ble en av hennes egne «Running out of road» Marit forteller at hun nå har fått en gruppe nye bestevenner, stjernene for hver gang vi møtes. Hun har også funnet tilbake til Marion som er den andre halvparten av M2M. I TV-programmet spiller Espen Lind en cover sammen med Marion Ravn på norsk.
Når Marit spilte «Solid Ground» på konserten i Normorias operasal fikk vi høre originalen som har en veldig emosjonell tekst . Marit blir alene på scenen med sitt Keyboard. Vi fikk Marit sin versjon av Musti sin låt «Gro Harlem Brundtland» som hun også ser på som en hyllest til sin datter.
Marit forteller at hun fikk tre album som 16 åring, det var plater av Joni Mitchell. Disse var plater som virkelig satte spor og forandret henne for livet. Hun har i ettertid jobbet med å strekke seg for å skrive like bra som Mitchell.
Vi fikk oppleve Marit sammen med sin musiker Christer Slaaen med låter der de spilte akustisk gitar. Låten «Fuel» hadde en gitar solo der gitaristen lekte med inspirasjon av folketoner. Vi fikk også en smakebit på det som kanskje er M2M sin mest kjente låt før hun kunne dele at hun og Marion planlegger å gjøre noe sammen neste år. Vi fikk høre to andre sanger før vi fikk en piano solo av Andreas Ulvo .
Marit tok seg tid til å skryte av pianisten, og hintet om at man kunne høre denne mannen på andre utgivelser og man bare søkte opp hans navn. så spilte de «Please don’t fall for me» som ble skrevet når hun tok turen over til Nashville , og «Coming home» som var en låt med masse rytme.
Noen ganger lever låter sitt eget liv. Selv dem som ikke til vanlig lytter til Marit Larsen har hørt disse, og kan derfor synge med. Marit er fullstendig klar over at det er cirka halvparten av kveldens publikum som har gledet seg masse til denne konserten, og resten har bare blitt med. « If I a song could get me you» ble den siste låten før vi fikk noen ekstranummer.
Marit kom selvfølgelig tilbake på scenen, etter en god respons fra publikum. Hun avsluttet med enda en perle de aller fleste kjenner. «Under the Surface» har fått leve sitt eget liv i en årrekke nå. På «Hver gang vi møtes» hadde Marit oversatt Synne Vo sin «E har aldri» til «Never have I ever». Larsen gikk rett over i «Don’t savne me». Det var tydelig på publikum sin reaksjon at denne sangen var det flere som hadde ventet på.
Kvelden ble avsluttet med en sårbar ballade der Marit sang akkompagnert av sin dyktige pianist. «When the morning comes» bleen verdig avslutning på en kveld med mange nydelige låter i all hovedsak skrevet, av sangeren selv.
Vi fikk en flott konsert opplevelse med Marit Larsen og hennes band. Dette var en solid fremføring av en artist og et band som er gode og trygge i sitt fag. Når Kristiansund er inne på turnelisten til de største norske navn, og også internasjonale navn. Er dette et godt eksempel på en artist som representerer begge kategorier. Vi tenker kanskje ikke over at vi har Norske navn som også er store utenfor landets grenser.
Marit Larsen startet kvelden med «Rolling» som er hennes engelske versjon av «Rullær» av Hagle. Det må sies at det svingte like bra av denne versjonen som originalen. Hun gikk rett over i «Don’t want to take about it» fra albumet «When the morning comes» Etter et stemningsfullt pianospill kunne vi alle kjenne igjen «When Susannah Cries» som kanskje er en av de mest kjente låtene til Espen Lind. Det var denne låten hun fremførte på Espen sin dag, på «Hver gang vi møtes» på TV2.
Hun deler med publikum at hun først og fremst er en låtskriver. Hun beskriver det som følelsen av å gå inn i skoene til andre, når hun spiller cover fra andre. I hennes egne låter er det så mye av hennes egen DNA at det derfor ikke føles som hun later som når hun synger disse.
Neste låt ble en av hennes egne «Running out of road» Marit forteller at hun nå har fått en gruppe nye bestevenner, stjernene for hver gang vi møtes. Hun har også funnet tilbake til Marion som er den andre halvparten av M2M. I TV-programmet spiller Espen Lind en cover sammen med Marion Ravn på norsk.
Når Marit spilte «Solid Ground» på konserten i Normorias operasal fikk vi høre originalen som har en veldig emosjonell tekst . Marit blir alene på scenen med sitt Keyboard. Vi fikk Marit sin versjon av Musti sin låt «Gro Harlem Brundtland» som hun også ser på som en hyllest til sin datter.
Marit forteller at hun fikk tre album som 16 åring, det var plater av Joni Mitchell. Disse var plater som virkelig satte spor og forandret henne for livet. Hun har i ettertid jobbet med å strekke seg for å skrive like bra som Mitchell.
Vi fikk oppleve Marit sammen med sin musiker Christer Slaaen med låter der de spilte akustisk gitar. Låten «Fuel» hadde en gitar solo der gitaristen lekte med inspirasjon av folketoner. Vi fikk også en smakebit på det som kanskje er M2M sin mest kjente låt før hun kunne dele at hun og Marion planlegger å gjøre noe sammen neste år. Vi fikk høre to andre sanger før vi fikk en piano solo av Andreas Ulvo .
Marit tok seg tid til å skryte av pianisten, og hintet om at man kunne høre denne mannen på andre utgivelser og man bare søkte opp hans navn. så spilte de «Please don’t fall for me» som ble skrevet når hun tok turen over til Nashville , og «Coming home» som var en låt med masse rytme.
Noen ganger lever låter sitt eget liv. Selv dem som ikke til vanlig lytter til Marit Larsen har hørt disse, og kan derfor synge med. Marit er fullstendig klar over at det er cirka halvparten av kveldens publikum som har gledet seg masse til denne konserten, og resten har bare blitt med. « If I a song could get me you» ble den siste låten før vi fikk noen ekstranummer.
Marit kom selvfølgelig tilbake på scenen, etter en god respons fra publikum. Hun avsluttet med enda en perle de aller fleste kjenner. «Under the Surface» har fått leve sitt eget liv i en årrekke nå. På «Hver gang vi møtes» hadde Marit oversatt Synne Vo sin «E har aldri» til «Never have I ever». Larsen gikk rett over i «Don’t savne me». Det var tydelig på publikum sin reaksjon at denne sangen var det flere som hadde ventet på.
Kvelden ble avsluttet med en sårbar ballade der Marit sang akkompagnert av sin dyktige pianist. «When the morning comes» bleen verdig avslutning på en kveld med mange nydelige låter i all hovedsak skrevet, av sangeren selv.
Vi fikk en flott konsert opplevelse med Marit Larsen og hennes band. Dette var en solid fremføring av en artist og et band som er gode og trygge i sitt fag. Når Kristiansund er inne på turnelisten til de største norske navn, og også internasjonale navn. Er dette et godt eksempel på en artist som representerer begge kategorier. Vi tenker kanskje ikke over at vi har Norske navn som også er store utenfor landets grenser.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
