Martin Hagfors vender blikket innover

På sitt 29. album setter Martin Hagfors seg selv i sentrum, som låtskriver, musiker og produsent. «Pain» samler en variert gruppe medvirkende, deriblant folkemusikeren Marit Karlberg, og utforsker tilværelsens mange fasetter.

Roger Hagen

Av 

Roger Hagen

Publisert 

15.11.2026

Martin Hagfors vender blikket innover

Foto: Roger Hagen / Applausen

Denne artikkelen er for våre abonnenter — og vi håper du vil være med.

Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.

Se abonnement

Gjennom flere tiår har Martin Hagfors vært en sentral samarbeidspartner i norsk musikk. Han har skrevet for og bidratt på utgivelser med blant andre The National Bank, BigBang, Hellbillies, Motorpsycho, Ida Jenshus og Bobby Bare. Med «Pain» flytter han tyngdepunktet hjem til sitt eget musikalske prosjekt. Som låtskriver, komponist, musiker, sanger, lydtekniker og produsent.

Albumcover. Foto / Design: Hilde Honerud

Låtskriveren i sentrum

Låtlisten viser len tydelig interesse for kontraster. «Pitter Patter», «Something To Hide», «Oranges & Apples» og tittelsporet «Pain» står side om side med «Babies», «Antifa 27», «Dylan» og «Love Is A Dagger». Låtene åpner for ulike mulige innganger, fra det hverdagslige via det politiske til det mer direkte følelsesmessige. Dette er en plate som ikke vil låses til ett tema.

Martin Hagfors på Hjørnet i Kristiansund. Foto: Roger Hagen / Applausen

Et personlig prosjekt med flere stemmer

Hagfors har ikke gjort «Pain» til et soloprosjekt i snever forstand. Han har med seg dyktige folk. Marit Karlberg, kjent fra Sudan Dudan, medvirker på flere spor med sang og langeleik. Hun bidrar med stemme, kreative forhold til tradisjonsmusikken og egenutviklede langeleiksteknikk. Det gir albumet et tydelig møtepunkt mellom Hagfors uttrykk og låtskriverunivers krydret med norsk folkemusikktradisjon.

Også resten av besetningen peker mot et åpent og sammensatt uttrykk. Jazzfløytisten Henriette Eilertsen, trekkspilleren Frode Haltli, bassisten Nikolai Hængsle, trommeslageren Ola Øverby og trombonisten Erik Johannessen. De er fordelt på ulike spor, snarere enn presentert som én fast gruppe gjennom hele låtlisten. Hagfors har samlet musikere med ulike faglige og klanglige utgangspunkt rundt et verk der han selv har hovedansvaret.

Karlberg er den mest gjennomgående gjesten. Hun medvirker på åtte av de elleve sporene, mens de øvrige musikerne kommer inn i ulike kombinasjoner. Det kan gi albumet en veksling mellom nært samarbeid og mer konsentrerte partier.

Foto: Roger Hagen / Applausen

Bredden er både løfte og prøve

Det er derfor mest presist å omtale «Pain» som et solid og personlig albumprosjekt. Låtlisten rommer elleve spor, de beveger seg gjennom sorg og glede, skjørhet og styrke, grå dager og fargerike øyeblikk. Det er en bred ramme, og dermed også til en utfordring men også en fornøyelse og sette sammen.

Albumet starter som en hymne til barns tasling, lyden av små trinn og små skritt i «Pitter Patter», teksten handler om gleden ved nærheten til lyde av små trinn som i kjærlighet kommer mot deg. God innlemmet i musikken som også har et tidvis folkemusikk preg. Den er lett, og positiv. En stille glede over livets gang, tildstedeværelse og det å omfavne nærheten av liv. Vi hopper over i spor nummer 2. Den låten er delikat dandert med en progresiv men slentrende rytme som legger seg diskret bak et trekkspill som klarer å utvise diskrejon.

Allerede på spor tre, når jeg er overbevist om at dette er et verdifullt album med et allsidig uttrykk støpt i sin enkelhet, kommer «Apples and Oranges». Denne ble fort en favoritt for meg, med teksten visdom og et lekende arrangement. En spennende låt, med variasjon og en brå slutt. Uttrykket mitt av et solid verk fra Martin Hagfors, blir ikke mindre av tittelsporet, «Pain». – Pain, leads to pain... Jo sier man det. Smertens veier er uransakelig uforutsigbare. Noe vi tross alt føler ganske tidlig i livet. Låten har tema skifter, og ulike partier. Dette må være en av de korteste progressive låtene. Den er enkel og nedtonet, men progressiv i sin variasjon på vel tre minutter. Rett og slett en fasinerende låt.

Foto: Roger Hagen / Applausen

Naturlig progresjon

«Baies» er albumets korteste låt, og er en naturlig oppfølger til «Pain». En kort men naturlig oppfølger. «Antifa 27», er et politisk statement. Der Hagfors tar en tur til USA for å bruke sin stemme rett, det gikk jo riktig så bra, nå når vi vet utfallet av mellomvalget. Om ikke Antifa, så har den Amerikanske majoriteten fått nok av maktmisbruk og fjas som koster alt for mange menneskeliv og skjebner. Det hjelper på en måte lite med et gammelt parti som avskaffet slaveriet når det gjennom tidene har endt opp med en tulling. En protestlåt i tiden, eller kanskje en spådom som slo til før platen ble sluttet?

«Dylan» en undring slåt, en underfundig hyllest. Harmoniene i stemmen til Hagfors og Karlberg danser periodevis med oss og gir flytteprosessen luft som i en varm sommer eng. «Love is a Dagger» fortsetter tendensen mellom stemmene, dog med et budskap om utfordrende følelser og kjærligheten forunderlige vesen. Før vi går over i en mer rocka låt, jeg synes det er en gladlåt. Noe kan vel forklares at jeg kommer fra rocken, men dette er en låt med driv og blåseinstrumenter og en større lydramme og noen fortryllende fløyte partier. Det føyer seg inn i den naturlige progresjonen dette albumet har, fra låt til låt selvsagt, men også i noen av låtene.

Foto: Roger Hagen / Applausen

«OK with Life»

Martin forsikrer at han er «OK with Life» der han tar oss med på en liten mental ryddetur. Det er fint når vi er på albumets nest siste spor. VI er dermed over på «Astrodome Revisited» en verdig finala over et meget godt gjennomført og helhjertet album.

Konklusjon

Dette er et album det er all grunn til å sette av tid til. En slik som passer inn i SInger-Songwriter stemplet, uten at den bare det. Dette rommer mer, om mange underfundige partier. Et album som aldri blir kjedelig, og jeg finner ingen dødpunkter her. Martin Hagfors er rutinert, og dette er et modent album. I så måte er dette en perfekt modnet fersken med all den smaken det medfører. Bruken av forskjellige inntrykk og uttrykk gjennom hele produksjonen er med oss gjennom hele albumet. Et stekt album, setter du av tid til å høre gjennom «Pain» er det en overhengende fare for at gjør det flere ganger.

‍

Gjennom flere tiår har Martin Hagfors vært en sentral samarbeidspartner i norsk musikk. Han har skrevet for og bidratt på utgivelser med blant andre The National Bank, BigBang, Hellbillies, Motorpsycho, Ida Jenshus og Bobby Bare. Med «Pain» flytter han tyngdepunktet hjem til sitt eget musikalske prosjekt. Som låtskriver, komponist, musiker, sanger, lydtekniker og produsent.

Albumcover. Foto / Design: Hilde Honerud

Låtskriveren i sentrum

Låtlisten viser len tydelig interesse for kontraster. «Pitter Patter», «Something To Hide», «Oranges & Apples» og tittelsporet «Pain» står side om side med «Babies», «Antifa 27», «Dylan» og «Love Is A Dagger». Låtene åpner for ulike mulige innganger, fra det hverdagslige via det politiske til det mer direkte følelsesmessige. Dette er en plate som ikke vil låses til ett tema.

Martin Hagfors på Hjørnet i Kristiansund. Foto: Roger Hagen / Applausen

Et personlig prosjekt med flere stemmer

Hagfors har ikke gjort «Pain» til et soloprosjekt i snever forstand. Han har med seg dyktige folk. Marit Karlberg, kjent fra Sudan Dudan, medvirker på flere spor med sang og langeleik. Hun bidrar med stemme, kreative forhold til tradisjonsmusikken og egenutviklede langeleiksteknikk. Det gir albumet et tydelig møtepunkt mellom Hagfors uttrykk og låtskriverunivers krydret med norsk folkemusikktradisjon.

Også resten av besetningen peker mot et åpent og sammensatt uttrykk. Jazzfløytisten Henriette Eilertsen, trekkspilleren Frode Haltli, bassisten Nikolai Hængsle, trommeslageren Ola Øverby og trombonisten Erik Johannessen. De er fordelt på ulike spor, snarere enn presentert som én fast gruppe gjennom hele låtlisten. Hagfors har samlet musikere med ulike faglige og klanglige utgangspunkt rundt et verk der han selv har hovedansvaret.

Karlberg er den mest gjennomgående gjesten. Hun medvirker på åtte av de elleve sporene, mens de øvrige musikerne kommer inn i ulike kombinasjoner. Det kan gi albumet en veksling mellom nært samarbeid og mer konsentrerte partier.

Foto: Roger Hagen / Applausen

Bredden er både løfte og prøve

Det er derfor mest presist å omtale «Pain» som et solid og personlig albumprosjekt. Låtlisten rommer elleve spor, de beveger seg gjennom sorg og glede, skjørhet og styrke, grå dager og fargerike øyeblikk. Det er en bred ramme, og dermed også til en utfordring men også en fornøyelse og sette sammen.

Albumet starter som en hymne til barns tasling, lyden av små trinn og små skritt i «Pitter Patter», teksten handler om gleden ved nærheten til lyde av små trinn som i kjærlighet kommer mot deg. God innlemmet i musikken som også har et tidvis folkemusikk preg. Den er lett, og positiv. En stille glede over livets gang, tildstedeværelse og det å omfavne nærheten av liv. Vi hopper over i spor nummer 2. Den låten er delikat dandert med en progresiv men slentrende rytme som legger seg diskret bak et trekkspill som klarer å utvise diskrejon.

Allerede på spor tre, når jeg er overbevist om at dette er et verdifullt album med et allsidig uttrykk støpt i sin enkelhet, kommer «Apples and Oranges». Denne ble fort en favoritt for meg, med teksten visdom og et lekende arrangement. En spennende låt, med variasjon og en brå slutt. Uttrykket mitt av et solid verk fra Martin Hagfors, blir ikke mindre av tittelsporet, «Pain». – Pain, leads to pain... Jo sier man det. Smertens veier er uransakelig uforutsigbare. Noe vi tross alt føler ganske tidlig i livet. Låten har tema skifter, og ulike partier. Dette må være en av de korteste progressive låtene. Den er enkel og nedtonet, men progressiv i sin variasjon på vel tre minutter. Rett og slett en fasinerende låt.

Foto: Roger Hagen / Applausen

Naturlig progresjon

«Baies» er albumets korteste låt, og er en naturlig oppfølger til «Pain». En kort men naturlig oppfølger. «Antifa 27», er et politisk statement. Der Hagfors tar en tur til USA for å bruke sin stemme rett, det gikk jo riktig så bra, nå når vi vet utfallet av mellomvalget. Om ikke Antifa, så har den Amerikanske majoriteten fått nok av maktmisbruk og fjas som koster alt for mange menneskeliv og skjebner. Det hjelper på en måte lite med et gammelt parti som avskaffet slaveriet når det gjennom tidene har endt opp med en tulling. En protestlåt i tiden, eller kanskje en spådom som slo til før platen ble sluttet?

«Dylan» en undring slåt, en underfundig hyllest. Harmoniene i stemmen til Hagfors og Karlberg danser periodevis med oss og gir flytteprosessen luft som i en varm sommer eng. «Love is a Dagger» fortsetter tendensen mellom stemmene, dog med et budskap om utfordrende følelser og kjærligheten forunderlige vesen. Før vi går over i en mer rocka låt, jeg synes det er en gladlåt. Noe kan vel forklares at jeg kommer fra rocken, men dette er en låt med driv og blåseinstrumenter og en større lydramme og noen fortryllende fløyte partier. Det føyer seg inn i den naturlige progresjonen dette albumet har, fra låt til låt selvsagt, men også i noen av låtene.

Foto: Roger Hagen / Applausen

«OK with Life»

Martin forsikrer at han er «OK with Life» der han tar oss med på en liten mental ryddetur. Det er fint når vi er på albumets nest siste spor. VI er dermed over på «Astrodome Revisited» en verdig finala over et meget godt gjennomført og helhjertet album.

Konklusjon

Dette er et album det er all grunn til å sette av tid til. En slik som passer inn i SInger-Songwriter stemplet, uten at den bare det. Dette rommer mer, om mange underfundige partier. Et album som aldri blir kjedelig, og jeg finner ingen dødpunkter her. Martin Hagfors er rutinert, og dette er et modent album. I så måte er dette en perfekt modnet fersken med all den smaken det medfører. Bruken av forskjellige inntrykk og uttrykk gjennom hele produksjonen er med oss gjennom hele albumet. Et stekt album, setter du av tid til å høre gjennom «Pain» er det en overhengende fare for at gjør det flere ganger.

‍

Anbefalte artikler