På «Sadide» vil Modal Trafikk utvide sitt musikalske rom: fra brasiliansk-klingende alternativpop og akustisk techno til indie-disco, organisk lounge og en låt laget for allsang. Ambisjonen er å skrive musikk som fungerer i bevegelse, og som samtidig ikke lar seg omtale som bare et uttrykk.
Modal Trafikk. Foto Jonas Bostrøm
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement«Sadide» slippes 23. oktober 2026. Modal Trafikk har tidligere blitt omtalt som et afrobeat-band. Den merkelappen blir nå for trang. Bandets egen beskrivelse av «Sadide» peker mot et bredere uttrykk der maracatu, trap, afropop og psykedelika inngår sammen med inspirasjon fra Bergen, byen gruppa holder til i. Det er en musikalsk geografi som ikke først og fremst lover stilrenhet. Snarere antyder den et band som bruker sjangernavn som arbeidsmateriale, og rytmiske og klanglige ressurser som kan settes i omløp på nye måter.
Det er også viktig å skille mellom inspirasjon og opphav. At musikken beskrives som den gjør, og at maracatu og brega nevnes som referanser. Dette gjør ikke albumet til eksempelvis brasiliansk musikk. Maracatu forbindes særlig med Pernambuco i det nordøstlige Brasil, mens «brega» rommer flere uttrykk i brasiliansk populærmusikk. Her presenteres de som deler av Modal Trafikks musikalske ordforråd, formet på nytt i et bergensk band. Det er et mer interessant utgangspunkt enn å behandle «verdensmusikk» som en samlet stil.
Bandet har selv gitt albumet en romlig forklaring:
– A-siden er stua, ryddig og sammensatt av ting som passer sammen, B-siden er kjelleren, mindre striglet og full av forskjellig materiale.
Bildet er enkelt, men det gir en nyttig inngang til albumets oppbygning. Det handler ikke bare om sjangerblanding, men om ulike grader av orden og kontroll – om hva som vises fram først, og hva som får slippe til når publikum blir værende. Skillet mellom sidene kan også leses som en ambisjon om å romme både det tilgjengelige og det uforutsigbare. A-siden skal kunne ta imot lytteren; kjelleren åpner for mer uensartede forbindelser. En slik idé kan gi et album retning uten å kreve at alle låtene skal høres like ut. Samtidig stiller den krav til helheten. Hvis kontrasten skal oppleves som mer enn en forklaring i etterkant, må musikken selv få sidene til å henge sammen. Det kan ikke avgjøres ut fra presentasjonen alene.
Ja det er som Ifølge albumomtalen, selv om jeg vil bruke sterkere og noe større benevnelser. Låtene vokser seg mektige ut av originale tromme- og perkusjonsrytmer. De skal være skrevet fordi bandet trengte dem i livesettet, jeg kan ikke se annet enn at bandet har lykkes med dette. Det er et tydelig og godt premiss. I stedet for å begynne med en idé om hvordan et album bør låte, har Modal Trafikk tatt utgangspunkt i hva som kan fungere i et rom med mennesker, instrumenter og dans.
Det peker mot en arbeidsmåte der rytmen ikke bare er grunnlag for resten av arrangementet, men selve komposisjonens drivkraft. Bandets besetning gir dette utgangspunktet flere muligheter: Audun Humberset på perkusjon og Ivar Thormodsæter på trommer danner det rytmiske sentrum, mens Jonas Hamre på tenorsaksofon, Chris Holm på gitar og Pablo Tellez på bass kan gi groovet ulike farger og tyngdepunkter. Gabriela Garrubo bidrar med vokal og melodika. Matias Tellez står for miksingen. Sammen makter de å fylle musikken med sjel. Den har en genuinitet og føles ekte. Selv om dette er varme latinske rytmer som de tør å utfordre med elementer psykedelika. Som gir et multifarget driv som driver rytmen fra i den stiveste muskulatur. Noe er repetitivt og gir følere mot tekno aspektet. Det er partier her jeg noe vågalt tør kalle eksotisk rave.
Det er en besetning som kan arbeide både kollektivt og presist. Men når et band framhever rytmene som opphav til låtene, ligger også en utfordring der. Groovet får utvikle seg, ikke bare holde kroppen i gang. Den beste dansemusikken lar ikke rytmen bli en begrunnelse for å la resten stå stille.
Låten «Brega» er stemplet som en slow-dance for par, eller det langsomste Modal Trafikk vanligvis spiller. Det er et godt eksempel på hvordan bandet ser ut til å bruke uttrykk-forventninger uten nødvendigvis å underordne seg dem. En langsom pardans kan fungere som et brudd i en konsert eller på en plate som ellers er bygget rundt driv og tempo. Den kan også gjøre spenningen i rytmeseksjonen mer merkbar: Når musikken senker farten, får små forskyvninger og detaljer større plass.
Tittellåten «Sadide» er på sin side tenkt som gruppedans, med mulighet for taktfast hopping, bar overkropp og allsang i refrenget. Slik presenteres den som albumets mest umiddelbare invitasjon til fellesskap. Det er et klassisk grep, men det kan få en egen karakter når det kommer fra et band som ikke bygger uttrykket rundt én fast popformel. Forskjellen mellom «Brega» og «Sadide» antyder et spenn mellom intim dans og kollektiv forløsning, mellom et par på gulvet og en hel gruppe i bevegelse. Veldig dansbar i sammenligning, men jeg synes at jeg får noe av den samme følelsen som jeg får av melodiøs jazz. Uten direkte sammenligning i uttrykk.
Beskrivelsen av plata omfatter også brasiliansk-klingende alternativpop, akustisk techno, indie-disco, verdensdansemusikk og organisk lounge, i tillegg til en «skamløs party-sang». Det er mange merkelapper, og de risikerer å gjøre albumet uhåndgripelig før man har hørt det. Men som kart over bandets ambisjon er de nyttige: Modal Trafikk vil ikke bare lage én type dansemusikk. De vil kunne skifte temperatur og sosial funksjon fra lounge til fest, fra par til gruppe. Den er umulig å sette i en bås. Det er det jeg vil fremheve som det fine med den. Det nærmes hypnotiske drivet på albumets siste spor, fra «Space Dog» og ut, er herlig friskt. Enten man danser sammen eller helt i sin egen verden.
Det mest lovende ved «Sadide» er ikke antallet sjangre som nevnes, men at bandet ser ut til å ha en konkret grunn til å bruke dem. De skal tjene rytmen, dansen og det kollektive rommet. Beskrivelsen av albumet legger mindre vekt på å demonstrere musikalske referanser enn på å skape låter med ulike funksjoner. Det gir prosjektet en retning, selv om uttrykket er bredt.
Samtidig er bredde ikke det samme som sammenheng. Når et album beveger seg mellom maracatu, trap, afropop, psykedelika, techno og lounge, må lytteren kunne høre hvorfor disse elementene står side om side . Det er her den endelige vurderingen av «Sadide» må ligge: i hvordan bandet omsetter påvirkningene til sitt eget språk, og om dette språket holder når platen går fra den ryddige stua til den ustriglede kjelleren.
Dette er et album med tydelig kroppslig orientering og en uvanlig stor spennvidde. Det lover ikke først og fremst en ny definisjon av afrobeat, men et forsøk på å gjøre Modal Trafikks egen, bergenske blandingsform mer synlig. Om «Sadide» lykkes, vil avhenge av musikken selv. Den ambisjonen er i alle fall klar, rytmen skal være utgangspunktet, men ikke hele svaret.
Har du en forutinntatt musikksmak kan dette være for mye for deg. Har du et snev av søkende forhold til musikk, bør du høre på denne. Er du musikk junkie eller mer moderat musikk nerd har du ikke noe valg, da må du sjekke denne ut. På generelt grunnlag kan jeg anbefale alle og gi denne en lytt.
«Sadide» slippes 23. oktober 2026. Modal Trafikk har tidligere blitt omtalt som et afrobeat-band. Den merkelappen blir nå for trang. Bandets egen beskrivelse av «Sadide» peker mot et bredere uttrykk der maracatu, trap, afropop og psykedelika inngår sammen med inspirasjon fra Bergen, byen gruppa holder til i. Det er en musikalsk geografi som ikke først og fremst lover stilrenhet. Snarere antyder den et band som bruker sjangernavn som arbeidsmateriale, og rytmiske og klanglige ressurser som kan settes i omløp på nye måter.
Det er også viktig å skille mellom inspirasjon og opphav. At musikken beskrives som den gjør, og at maracatu og brega nevnes som referanser. Dette gjør ikke albumet til eksempelvis brasiliansk musikk. Maracatu forbindes særlig med Pernambuco i det nordøstlige Brasil, mens «brega» rommer flere uttrykk i brasiliansk populærmusikk. Her presenteres de som deler av Modal Trafikks musikalske ordforråd, formet på nytt i et bergensk band. Det er et mer interessant utgangspunkt enn å behandle «verdensmusikk» som en samlet stil.
Bandet har selv gitt albumet en romlig forklaring:
– A-siden er stua, ryddig og sammensatt av ting som passer sammen, B-siden er kjelleren, mindre striglet og full av forskjellig materiale.
Bildet er enkelt, men det gir en nyttig inngang til albumets oppbygning. Det handler ikke bare om sjangerblanding, men om ulike grader av orden og kontroll – om hva som vises fram først, og hva som får slippe til når publikum blir værende. Skillet mellom sidene kan også leses som en ambisjon om å romme både det tilgjengelige og det uforutsigbare. A-siden skal kunne ta imot lytteren; kjelleren åpner for mer uensartede forbindelser. En slik idé kan gi et album retning uten å kreve at alle låtene skal høres like ut. Samtidig stiller den krav til helheten. Hvis kontrasten skal oppleves som mer enn en forklaring i etterkant, må musikken selv få sidene til å henge sammen. Det kan ikke avgjøres ut fra presentasjonen alene.
Ja det er som Ifølge albumomtalen, selv om jeg vil bruke sterkere og noe større benevnelser. Låtene vokser seg mektige ut av originale tromme- og perkusjonsrytmer. De skal være skrevet fordi bandet trengte dem i livesettet, jeg kan ikke se annet enn at bandet har lykkes med dette. Det er et tydelig og godt premiss. I stedet for å begynne med en idé om hvordan et album bør låte, har Modal Trafikk tatt utgangspunkt i hva som kan fungere i et rom med mennesker, instrumenter og dans.
Det peker mot en arbeidsmåte der rytmen ikke bare er grunnlag for resten av arrangementet, men selve komposisjonens drivkraft. Bandets besetning gir dette utgangspunktet flere muligheter: Audun Humberset på perkusjon og Ivar Thormodsæter på trommer danner det rytmiske sentrum, mens Jonas Hamre på tenorsaksofon, Chris Holm på gitar og Pablo Tellez på bass kan gi groovet ulike farger og tyngdepunkter. Gabriela Garrubo bidrar med vokal og melodika. Matias Tellez står for miksingen. Sammen makter de å fylle musikken med sjel. Den har en genuinitet og føles ekte. Selv om dette er varme latinske rytmer som de tør å utfordre med elementer psykedelika. Som gir et multifarget driv som driver rytmen fra i den stiveste muskulatur. Noe er repetitivt og gir følere mot tekno aspektet. Det er partier her jeg noe vågalt tør kalle eksotisk rave.
Det er en besetning som kan arbeide både kollektivt og presist. Men når et band framhever rytmene som opphav til låtene, ligger også en utfordring der. Groovet får utvikle seg, ikke bare holde kroppen i gang. Den beste dansemusikken lar ikke rytmen bli en begrunnelse for å la resten stå stille.
Låten «Brega» er stemplet som en slow-dance for par, eller det langsomste Modal Trafikk vanligvis spiller. Det er et godt eksempel på hvordan bandet ser ut til å bruke uttrykk-forventninger uten nødvendigvis å underordne seg dem. En langsom pardans kan fungere som et brudd i en konsert eller på en plate som ellers er bygget rundt driv og tempo. Den kan også gjøre spenningen i rytmeseksjonen mer merkbar: Når musikken senker farten, får små forskyvninger og detaljer større plass.
Tittellåten «Sadide» er på sin side tenkt som gruppedans, med mulighet for taktfast hopping, bar overkropp og allsang i refrenget. Slik presenteres den som albumets mest umiddelbare invitasjon til fellesskap. Det er et klassisk grep, men det kan få en egen karakter når det kommer fra et band som ikke bygger uttrykket rundt én fast popformel. Forskjellen mellom «Brega» og «Sadide» antyder et spenn mellom intim dans og kollektiv forløsning, mellom et par på gulvet og en hel gruppe i bevegelse. Veldig dansbar i sammenligning, men jeg synes at jeg får noe av den samme følelsen som jeg får av melodiøs jazz. Uten direkte sammenligning i uttrykk.
Beskrivelsen av plata omfatter også brasiliansk-klingende alternativpop, akustisk techno, indie-disco, verdensdansemusikk og organisk lounge, i tillegg til en «skamløs party-sang». Det er mange merkelapper, og de risikerer å gjøre albumet uhåndgripelig før man har hørt det. Men som kart over bandets ambisjon er de nyttige: Modal Trafikk vil ikke bare lage én type dansemusikk. De vil kunne skifte temperatur og sosial funksjon fra lounge til fest, fra par til gruppe. Den er umulig å sette i en bås. Det er det jeg vil fremheve som det fine med den. Det nærmes hypnotiske drivet på albumets siste spor, fra «Space Dog» og ut, er herlig friskt. Enten man danser sammen eller helt i sin egen verden.
Det mest lovende ved «Sadide» er ikke antallet sjangre som nevnes, men at bandet ser ut til å ha en konkret grunn til å bruke dem. De skal tjene rytmen, dansen og det kollektive rommet. Beskrivelsen av albumet legger mindre vekt på å demonstrere musikalske referanser enn på å skape låter med ulike funksjoner. Det gir prosjektet en retning, selv om uttrykket er bredt.
Samtidig er bredde ikke det samme som sammenheng. Når et album beveger seg mellom maracatu, trap, afropop, psykedelika, techno og lounge, må lytteren kunne høre hvorfor disse elementene står side om side . Det er her den endelige vurderingen av «Sadide» må ligge: i hvordan bandet omsetter påvirkningene til sitt eget språk, og om dette språket holder når platen går fra den ryddige stua til den ustriglede kjelleren.
Dette er et album med tydelig kroppslig orientering og en uvanlig stor spennvidde. Det lover ikke først og fremst en ny definisjon av afrobeat, men et forsøk på å gjøre Modal Trafikks egen, bergenske blandingsform mer synlig. Om «Sadide» lykkes, vil avhenge av musikken selv. Den ambisjonen er i alle fall klar, rytmen skal være utgangspunktet, men ikke hele svaret.
Har du en forutinntatt musikksmak kan dette være for mye for deg. Har du et snev av søkende forhold til musikk, bør du høre på denne. Er du musikk junkie eller mer moderat musikk nerd har du ikke noe valg, da må du sjekke denne ut. På generelt grunnlag kan jeg anbefale alle og gi denne en lytt.
I Tingvoll finnes noen av de største feltene og blant de mest interessante hellemaleriene fra norsk steinalder. Ved Honnhammeren og Hinnhammeren Her er elger, båter, fisker og geometriske mønstre malt på bergflater som gjennom tusenvis av år har vært utsatt for vær og vind.
Laget av ScaleFlow.
