Det nordmørske sommerværet i 2026 har så langt vært preget av sitt fravær, og lørdag 8. august var intet unntak. På grunn av en lumsk og uforutsigbar værtype ble dagskonserten med Tony and the Young Once flyttet innendørs. Arenaen ble skiftet fra den planlagte bakgården til andre etasje i det ærverdige gamle bygget til Haandverkeren i Kristiansund.
Tony an the Young Once i andre etasje på Haandverkeren. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementFlyttingen la imidlertid ingen demper på rammene rundt arrangementet. Det intime lokalet ga tvert imot en tett og konsentrert atmosfære som kledde det musikalske materialet som skulle presenteres.
Tony and the Young Once fremstår som en samling rutinerte rockere. Bandet består av Svein «Koppen» Lauritzen på bass og vokal, Tony Johnsen på vokal, Jarl Hennøen på gitar og vokal, Martin Hermundsli på slagverk, Andreas Isaksen på gitar og vokal, samt Stein Aspsæter på piano. Ensemblet tok den improviserte scenen i andre etasje med autoritet og en åpenbar spilleglede.
Det musikalske repertoaret denne lørdagen strakte seg fra 50-tallet og inn på 70-tallet, med et solid fundament i rockens definerende vekstperiode. Konserten ble åpnet med en historisk markør da bandet tolket selve kongen av rock’n’roll. Tony Johnsen introduserte åpningslåten og satte rammene for konsertens første del:
– Vi starter i dag med en låt av Elvis . Vi fikk «Good Rock Charm», kjent fra kongen, Elvis Presley.
Dette valget etablerte umiddelbart en rød tråd tilbake til epoken der artister som Elvis Presley og Cliff Richard dominerte lydbildet. Bandets musikalske forankring i denne perioden ble tydelig demonstrert gjennom presise arrangementer og en instrumental nerve som vitner om lang fartstid.
Etter å ha etablert det klassiske rock uttrykket, beveget repertoaret seg kronologisk fremover i tid. Overgangen til det påfølgende tiåret markerte også et stilskifte i retning av mer sammensatte musikalske landskap. «Tequila Sunrise» drar settet inn imot 70-tallet med The Eagles, og gir et mer americana-uttrykk.
Et av konsertens mest interessante innslag var inkluderingen av et spor fra den norske rockekanonen. Bandet valgte å hente frem materiale fra Nord-Norge, nærmere bestemt Bodø. Dette belyse for en en låts tid, den hjemlige pop- og rockhistorien. Sangen var «Graveyard Paradise» fra 1-2-6 fra Bodø, skrevet av Asbjørn «Asa» Krogtoft. Han var vokalisten som erstattet selveste Jahn Teigen i Popol Ace og sang på deres siste utgivelse.
Konsertens styrke lå i stor grad i bandets interne dynamikk og musikalske allsidighet. Gjennom den om lag to timer lange seansen fikk publikum høre fortolkninger av sentrale artister som The Rolling Stones, Roy Orbison, Chuck Berry og Bee Gees, i tillegg til de allerede nevnte sporene av The Eagles og Elvis Presley.
Denne sjangerbredden ble underbygget av en fleksibel vokalstruktur internt i ensemblet. Det var en fin flyt i konserten, mye takket være at medlemmene vekslet på å sitte med hovedvokalen. Selv om Tony Johnsen og Jarl Hennøen sto for brorparten av vokalprestasjonene, bidro også Andreas Isaksen og Svein «Koppen» Lauritzen solid på vokalplass. Dette grepet sikret en variert klangfarge gjennom hele settet og demonstrerte en god breddekultur innad i gruppen.
Konserten på Haandverkeren ble rundet av med en klassisk rockelåt som tematisk sett passet godt til det uforutsigbare augustværet på utsiden av de rustikke vinduene. «Bad Moon Rising» ble siste sang på Haandverkeren denne lørdagen tidlig i august.
Fremføringen av Creedence Clearwater Revival-klassikeren satte et verdig punktum for en solid gjennomført dagskonsert i Kristiansund. Bandet har allerede nye planer for høstsesongen, og Tony Johnsen benyttet anledningen til å ønske velkommen til neste opptreden. Det blir det mer fra Tony and the Young Once. Den 5. september rocker de Kulturfabrikken i Kristiansund.
Skal vi regne sammen de timene disse gutta har brukt på scener og gredahus, på veien og i øvingsrom. Så kommer man opp i summen av et langt liv. Man kan enkelt og reit oppsummere det med et ord. Respekt!
Flyttingen la imidlertid ingen demper på rammene rundt arrangementet. Det intime lokalet ga tvert imot en tett og konsentrert atmosfære som kledde det musikalske materialet som skulle presenteres.
Tony and the Young Once fremstår som en samling rutinerte rockere. Bandet består av Svein «Koppen» Lauritzen på bass og vokal, Tony Johnsen på vokal, Jarl Hennøen på gitar og vokal, Martin Hermundsli på slagverk, Andreas Isaksen på gitar og vokal, samt Stein Aspsæter på piano. Ensemblet tok den improviserte scenen i andre etasje med autoritet og en åpenbar spilleglede.
Det musikalske repertoaret denne lørdagen strakte seg fra 50-tallet og inn på 70-tallet, med et solid fundament i rockens definerende vekstperiode. Konserten ble åpnet med en historisk markør da bandet tolket selve kongen av rock’n’roll. Tony Johnsen introduserte åpningslåten og satte rammene for konsertens første del:
– Vi starter i dag med en låt av Elvis . Vi fikk «Good Rock Charm», kjent fra kongen, Elvis Presley.
Dette valget etablerte umiddelbart en rød tråd tilbake til epoken der artister som Elvis Presley og Cliff Richard dominerte lydbildet. Bandets musikalske forankring i denne perioden ble tydelig demonstrert gjennom presise arrangementer og en instrumental nerve som vitner om lang fartstid.
Etter å ha etablert det klassiske rock uttrykket, beveget repertoaret seg kronologisk fremover i tid. Overgangen til det påfølgende tiåret markerte også et stilskifte i retning av mer sammensatte musikalske landskap. «Tequila Sunrise» drar settet inn imot 70-tallet med The Eagles, og gir et mer americana-uttrykk.
Et av konsertens mest interessante innslag var inkluderingen av et spor fra den norske rockekanonen. Bandet valgte å hente frem materiale fra Nord-Norge, nærmere bestemt Bodø. Dette belyse for en en låts tid, den hjemlige pop- og rockhistorien. Sangen var «Graveyard Paradise» fra 1-2-6 fra Bodø, skrevet av Asbjørn «Asa» Krogtoft. Han var vokalisten som erstattet selveste Jahn Teigen i Popol Ace og sang på deres siste utgivelse.
Konsertens styrke lå i stor grad i bandets interne dynamikk og musikalske allsidighet. Gjennom den om lag to timer lange seansen fikk publikum høre fortolkninger av sentrale artister som The Rolling Stones, Roy Orbison, Chuck Berry og Bee Gees, i tillegg til de allerede nevnte sporene av The Eagles og Elvis Presley.
Denne sjangerbredden ble underbygget av en fleksibel vokalstruktur internt i ensemblet. Det var en fin flyt i konserten, mye takket være at medlemmene vekslet på å sitte med hovedvokalen. Selv om Tony Johnsen og Jarl Hennøen sto for brorparten av vokalprestasjonene, bidro også Andreas Isaksen og Svein «Koppen» Lauritzen solid på vokalplass. Dette grepet sikret en variert klangfarge gjennom hele settet og demonstrerte en god breddekultur innad i gruppen.
Konserten på Haandverkeren ble rundet av med en klassisk rockelåt som tematisk sett passet godt til det uforutsigbare augustværet på utsiden av de rustikke vinduene. «Bad Moon Rising» ble siste sang på Haandverkeren denne lørdagen tidlig i august.
Fremføringen av Creedence Clearwater Revival-klassikeren satte et verdig punktum for en solid gjennomført dagskonsert i Kristiansund. Bandet har allerede nye planer for høstsesongen, og Tony Johnsen benyttet anledningen til å ønske velkommen til neste opptreden. Det blir det mer fra Tony and the Young Once. Den 5. september rocker de Kulturfabrikken i Kristiansund.
Skal vi regne sammen de timene disse gutta har brukt på scener og gredahus, på veien og i øvingsrom. Så kommer man opp i summen av et langt liv. Man kan enkelt og reit oppsummere det med et ord. Respekt!
Tredje og siste del av artikkelserie. Natt til 28. august 1916 mens verdenskrigen var på sitt heteste, gikk D/S «Wavelet» med full fart sørover fra Narvik. Skipet var lastet med kismalm, sikten var god og Hustadvika lå uvanlig stille. Like før midnatt traff skipet Bjugna.
Laget av ScaleFlow.
