Musikkfondene spiller en sentral rolle i å støtte norske skapende kunstnere. Jonas Ulrik Eide som er kommunikasjonsrådgiver i Musikkfondene, belyser hvordan fondene bidrar til utviklingen av ny musikk og tekst, samt viktigheten av søknadsprosessen.
Foto: josepmarti Stock photo ID:1471448614
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementHva er Musikkfondene?
Musikkfondene består av tre sentrale støtteordninger: Det norske komponistfond, Komponistenes vederlagsfond, og Tekstforfatterfondet. Disse fondene har som mål å styrke vilkårene for komponister, låtskrivere og tekstforfattere gjennom stipender, skriveopphold og prosjektstøtte. Eide forklarer:
–Musikkfondene deler årlig ut betydelige midler til utvikling av ny musikk, fordypning, utstyr, reiser og konserter. Målet er å bidra til kunstnerisk kvalitet, bredde og fornyelse i norsk musikkliv.
Søknadsfrister og prosess
Fondene har to søknadsfrister hvert år. For 2026 er datoene som følger:
Eide understreker viktigheten av å være konkret i søknadene:
– Beskrivprosjektet tydelig, vis hva støtten skal brukes til, og legg ved relevant dokumentasjon. Et personlig språk vil potensielt ha mer karakter enn AI-genererte søknader.
Søknadstall og tildelinger
I 2025 mottok Musikkfondene totalt rundt 2 400 søknader, og ga om lag 680 tilskudd med en samlet tildelingssum på ca. 37,8 millioner kroner. Dette viser både stor aktivitet og sterk konkurranse i feltet. Utviklingen av musikklivet iNorge er i konstant bevegelse, noe Eide bemerker:
– Det mest motiverende er å bidra til at kunstnere får realisert prosjektene sine – enten det er nye verk, album eller forestillinger.
En oppfordring til skapende kunstnere
Eide oppfordrer alle skapende kunstnere til å sette seg inn i støtteordningene ogfaktisk søke. Han påpeker:
– Mange prosjekter lar seg realisere nettopp fordi noen tar steget og sender inn en gjennomarbeidet søknad. Selv om søknaden ikke får et tilslag, er det en verdi i seg selv å formulere en prosjektbeskrivelse.
Fremtiden for Musikkfondene
Avslutningsvis uttrykker Eide optimisme for fremtiden:
– Vi ser frem til utviklingen av TONOs hus som et enda sterkere samlingspunkt for skapende musikere i Norge.
Musikkfondene er en uvurderlig ressurs for kunstnere, og med deres støtte kan mange prosjekter bli realisert og berike det norske musikklivet.
Hva er Musikkfondene?
Musikkfondene består av tre sentrale støtteordninger: Det norske komponistfond, Komponistenes vederlagsfond, og Tekstforfatterfondet. Disse fondene har som mål å styrke vilkårene for komponister, låtskrivere og tekstforfattere gjennom stipender, skriveopphold og prosjektstøtte. Eide forklarer:
–Musikkfondene deler årlig ut betydelige midler til utvikling av ny musikk, fordypning, utstyr, reiser og konserter. Målet er å bidra til kunstnerisk kvalitet, bredde og fornyelse i norsk musikkliv.
Søknadsfrister og prosess
Fondene har to søknadsfrister hvert år. For 2026 er datoene som følger:
Eide understreker viktigheten av å være konkret i søknadene:
– Beskrivprosjektet tydelig, vis hva støtten skal brukes til, og legg ved relevant dokumentasjon. Et personlig språk vil potensielt ha mer karakter enn AI-genererte søknader.
Søknadstall og tildelinger
I 2025 mottok Musikkfondene totalt rundt 2 400 søknader, og ga om lag 680 tilskudd med en samlet tildelingssum på ca. 37,8 millioner kroner. Dette viser både stor aktivitet og sterk konkurranse i feltet. Utviklingen av musikklivet iNorge er i konstant bevegelse, noe Eide bemerker:
– Det mest motiverende er å bidra til at kunstnere får realisert prosjektene sine – enten det er nye verk, album eller forestillinger.
En oppfordring til skapende kunstnere
Eide oppfordrer alle skapende kunstnere til å sette seg inn i støtteordningene ogfaktisk søke. Han påpeker:
– Mange prosjekter lar seg realisere nettopp fordi noen tar steget og sender inn en gjennomarbeidet søknad. Selv om søknaden ikke får et tilslag, er det en verdi i seg selv å formulere en prosjektbeskrivelse.
Fremtiden for Musikkfondene
Avslutningsvis uttrykker Eide optimisme for fremtiden:
– Vi ser frem til utviklingen av TONOs hus som et enda sterkere samlingspunkt for skapende musikere i Norge.
Musikkfondene er en uvurderlig ressurs for kunstnere, og med deres støtte kan mange prosjekter bli realisert og berike det norske musikklivet.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
