Moddi og den nordsamiske artisten og låtskriveren Kajsa Balto har lansert sin tredje felles utgivelse. Sangen har tittelen «Guldnasaš» og ble utgitt fredag 25. september 2026. Denne musikalske opplevelsen følger opp duoens forrige utgivelse, «Knekte greine, Doddjon ovssit»

Foto: Ørjan Bertlesen
«Guldnasaš» baserer seg på et gammelt joikedikt opprinnelig nedtegnet av Olaus Sirma, og representerer en av de eldste dokumenterte samiske tekstene som er kjent i dag. Tekstens kjerne skildrer trekkreinen Guldnasaš, som har i oppgave å transportere sin eier over vidda til den store kjærligheten som venter på den andre siden.
Det historiske diktet ble opprinnelig skrevet på kemi-samisk, et samisk språk som døde ut rundt år 1850. I dag regner man med at det gjenstår ni levende samiske språk, mens de øvrige enten er utdødde eller sterkt truet. For å gjøre teksten tilgjengelig for moderne lyttere, har Harald Gaski, tidligere professor ved UiT Norges arktiske universitet og Sámi allaskuvla, gjendiktet teksten til moderne nordsamisk. Moddi og Kajsa Balto har deretter tonesatt diktet og formet det til en kjærlighetssang. Verket dukket opp da de to artistene undersøkte eldre samisk materiale for å finne tekster til sitt felles samarbeidsprosjekt.

Moddi utdyper hvordan den historiske teksten bærer i seg elementer som utfordrer tradisjonelle forestillinger om kjønn, og peker på språklige nyanser som skaper en inkluderende ramme:
– Noe av det kuleste med ‘Guldnasaš’ er hvordan teksten utfordrer fordommene våre om kjønn. Sangen synges til en hunnrein, og det er veldig uvanlig at hunnrein brukes som trekkdyr. Så allerede der er teksten queer, 350 år før begrepet ble tatt i bruk. Det samme gjelder både den som synger, og den som blir sunget til: Siden samisk har samme ord for ‘han’ og ‘hun’, kan vi ikke si noe sikkert om kjønnet til noen av dem. Det hele blir mye mer mystisk enn i dagens poesi, og samtidig mye mer inkluderende.
Videre forklarer Moddi prosessen rundt rekonstruksjonen av teksten og hvordan melodiarbeidet artet seg da de først satt med materialet foran seg:
– Heldigvis har det vært mulig å rekonstruere mye av teksten. Eller skal jeg si gjenopplive? Musikken er det vi som har skrevet, altså Kajsa og jeg. Det var en av disse melodiene som bare var der, gjemt i ordene: Det tok knapt et minutt fra vi fant teksten til melodien trillet ut på pianoet.

Kajsa Balto uttrykker forundring over at et så sentralt historisk verk ikke har hatt en tydeligere plass i den etablerte utdanningskonteksten i Norge:
– Jeg ble overrasket over at et så vakkert dikt ikke allerede er pensum. Dette er jo den første samiske litteraturen vi har. Det er en ren kulturskatt.
Tidligere professor Harald Gaski gir en faglig redegjørelse for det innholdsmessige aspektet ved den gamle joiken, og trekker paralleller til klassisk verdenslitteratur:
– Joikens intensjon er jo også å joike området som mannen skal reise gjennom for å komme fram til sin kjære; at både fjell han må krysse og store vann som trekkreinen skal føre ham over vinterstid, må være snille med ham. Han ber om godt vær å reise i, samtidig som han ber om at kvinnen som har måttet vente så lenge på ham fremdeles har varme følelser for han. Det er en samisk variant av Odysseen, bare det at her er naturen og naturkreftene på mannens side fordi han husker å joike dem og på den måten vise respekt for de mektige kreftene som de representerer.

I forbindelse med utgivelsen og det pågående samarbeidet skal Moddi og Kajsa Balto gjennomføre en omfattende konsertturné som strekker seg gjennom høsten og hele det kommende året. Turneen har oppstart i Finnmark i oktober. Der skal de fremføre en rekke skolekonserter i regi av Den kulturelle skolesekken (DKS), med stoppesteder i Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Kautokeino, Karasjok og Tana. Det arrangeres også en ordinær klubbkonsert i Alta.
Utover vinteren fortsetter konsertrekken på flere steder i Finnmark, i tillegg til opptredener i Oslo og Trondheim. Til våren flyttes turneen til Lofoten, Vesterålen og Troms, før samarbeidet avrundes med en ny DKS-turné i Trøndelag og en siste avslutningskonsert i Oslo.
«Guldnasaš» baserer seg på et gammelt joikedikt opprinnelig nedtegnet av Olaus Sirma, og representerer en av de eldste dokumenterte samiske tekstene som er kjent i dag. Tekstens kjerne skildrer trekkreinen Guldnasaš, som har i oppgave å transportere sin eier over vidda til den store kjærligheten som venter på den andre siden.
Det historiske diktet ble opprinnelig skrevet på kemi-samisk, et samisk språk som døde ut rundt år 1850. I dag regner man med at det gjenstår ni levende samiske språk, mens de øvrige enten er utdødde eller sterkt truet. For å gjøre teksten tilgjengelig for moderne lyttere, har Harald Gaski, tidligere professor ved UiT Norges arktiske universitet og Sámi allaskuvla, gjendiktet teksten til moderne nordsamisk. Moddi og Kajsa Balto har deretter tonesatt diktet og formet det til en kjærlighetssang. Verket dukket opp da de to artistene undersøkte eldre samisk materiale for å finne tekster til sitt felles samarbeidsprosjekt.

Moddi utdyper hvordan den historiske teksten bærer i seg elementer som utfordrer tradisjonelle forestillinger om kjønn, og peker på språklige nyanser som skaper en inkluderende ramme:
– Noe av det kuleste med ‘Guldnasaš’ er hvordan teksten utfordrer fordommene våre om kjønn. Sangen synges til en hunnrein, og det er veldig uvanlig at hunnrein brukes som trekkdyr. Så allerede der er teksten queer, 350 år før begrepet ble tatt i bruk. Det samme gjelder både den som synger, og den som blir sunget til: Siden samisk har samme ord for ‘han’ og ‘hun’, kan vi ikke si noe sikkert om kjønnet til noen av dem. Det hele blir mye mer mystisk enn i dagens poesi, og samtidig mye mer inkluderende.
Videre forklarer Moddi prosessen rundt rekonstruksjonen av teksten og hvordan melodiarbeidet artet seg da de først satt med materialet foran seg:
– Heldigvis har det vært mulig å rekonstruere mye av teksten. Eller skal jeg si gjenopplive? Musikken er det vi som har skrevet, altså Kajsa og jeg. Det var en av disse melodiene som bare var der, gjemt i ordene: Det tok knapt et minutt fra vi fant teksten til melodien trillet ut på pianoet.

Kajsa Balto uttrykker forundring over at et så sentralt historisk verk ikke har hatt en tydeligere plass i den etablerte utdanningskonteksten i Norge:
– Jeg ble overrasket over at et så vakkert dikt ikke allerede er pensum. Dette er jo den første samiske litteraturen vi har. Det er en ren kulturskatt.
Tidligere professor Harald Gaski gir en faglig redegjørelse for det innholdsmessige aspektet ved den gamle joiken, og trekker paralleller til klassisk verdenslitteratur:
– Joikens intensjon er jo også å joike området som mannen skal reise gjennom for å komme fram til sin kjære; at både fjell han må krysse og store vann som trekkreinen skal føre ham over vinterstid, må være snille med ham. Han ber om godt vær å reise i, samtidig som han ber om at kvinnen som har måttet vente så lenge på ham fremdeles har varme følelser for han. Det er en samisk variant av Odysseen, bare det at her er naturen og naturkreftene på mannens side fordi han husker å joike dem og på den måten vise respekt for de mektige kreftene som de representerer.

I forbindelse med utgivelsen og det pågående samarbeidet skal Moddi og Kajsa Balto gjennomføre en omfattende konsertturné som strekker seg gjennom høsten og hele det kommende året. Turneen har oppstart i Finnmark i oktober. Der skal de fremføre en rekke skolekonserter i regi av Den kulturelle skolesekken (DKS), med stoppesteder i Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Kautokeino, Karasjok og Tana. Det arrangeres også en ordinær klubbkonsert i Alta.
Utover vinteren fortsetter konsertrekken på flere steder i Finnmark, i tillegg til opptredener i Oslo og Trondheim. Til våren flyttes turneen til Lofoten, Vesterålen og Troms, før samarbeidet avrundes med en ny DKS-turné i Trøndelag og en siste avslutningskonsert i Oslo.

Skuespiller og dramatiker Sigrid Alnæs ble kåret til årets SHE PHI-vinner under Kvinner i Teten på Campus i Kristiansund. Juryen trakk fram hvordan hun bruker kunsten til å skape dialog, fellesskap og rom for viktige samfunnssamtaler.

Kvifor reagerer vi når språket endrar seg, samstundes som vi stadig finn opp nye ord? Og kor langt tilbake i historia kan vi følgje orda og stadnamna våre? For Linda Eide handlar språk om langt meir enn grammatikk og rettskriving. Det handlar om tilhøyrsle, oppfinnsemd og mennesket sitt behov for å skildre verda. I samtale med Erik Aukan i Applausen bevegar ho seg frå moderne nyord og dyrelydar til indoeuropeiske språkrøter og gamle stadnamn på Nordmøre.

Linda Eide gjør språk og blokkfløyte til både fag, lek og musikalsk materiale. På Festiviteten ble «Eides språksjov» en kveld der ordhistorie, dialekt, slagord og improvisasjon fikk plass side om side, med Kristiansund og musikeren Frode Alnæs som lokale holdepunkt.