Komponisten Ketil Bjørnstad og cellisten Sandra Lied Haga har inngått et formelt musikalsk samarbeid som har resultert i albumet The Gateway.

Ketil Bjørnstad & Sandra Lied Haga. Foto: Jade M. Hasselgård
Samarbeidet mellom de to utøverne har ikke bakgrunn i en forutgående strategi eller en planlagt markedsposisjonering. Det beskrives som et intuitivt møte fundert på en felles forståelse av musikkens alvor og estetiske uttrykk. Duoen opptrer uten rytmeseksjon eller øvrig ornamentering, noe som medfører at melodi, klang og det umiddelbare samspillet utgjør verkets kjerne.
Om bakgrunnen for prosjektets natur uttaler Ketil Bjørnstad følgende:– Musikk oppstår i møtet mellom erfaring og nysgjerrighet. Ikke som et kompromiss, men som en åpning. En port.
Bjørnstad har gjennom sitt kunstnerskap prioritert melodi og harmonisering som bærende musikalske elementer, og betrakter dette som en nødvendighet snarere enn en nostalgisk tilbakeskuelse. I dette prosjektet møter disse idealene Sandra Lied Hagas klangbehandling. Hagas uttrykk karakteriseres av en kombinasjon av teknisk kontroll og en intensjonal tilnærming til fraseringen.

The Gateway er strukturert som en syklus på tolv satser. Musikken ble komponert i løpet av en intensiv periode på sensommeren 2025. Komposisjonene er i utgangspunktet fastlagt, men rammene tillater improvisasjon, pust og spontane fortolkninger under selve fremføringen. Innspillingen ble foretatt i Propeller Studio i Oslo, der duoen søkte å fange det umiddelbare musikalske samspillet.
Prosjektets tittel refererer til en overgang eller en bevegelse fra ett definert rom til et annet. Tematisk utforskes skjæringspunktet mellom det etablerte og det nye, samt relasjonen mellom den fikserte komposisjonen og øyeblikkets improvisasjon.
Det er en aldersforskjell på over førti år mellom de to musikerne. Denne generasjonskontrasten danner utgangspunktet for et musikalsk rom der tid og alder søkes opphevet gjennom den sentrale dialogen.
Ketil Bjørnstad reflekterer over det ferdige materialet og det tidsuavhengige elementet i innspillingen:– Når jeg lytter til innspillingen, hører jeg noe som er større enn summen av delene. En samtale som fortsetter også etter at den siste tonen har klinget ut.
Verket fremstår dermed ikke som en bastant programerklæring, men som en invitasjon til en langsom lytteopplevelse i et åpent klangrom.
Samarbeidet mellom de to utøverne har ikke bakgrunn i en forutgående strategi eller en planlagt markedsposisjonering. Det beskrives som et intuitivt møte fundert på en felles forståelse av musikkens alvor og estetiske uttrykk. Duoen opptrer uten rytmeseksjon eller øvrig ornamentering, noe som medfører at melodi, klang og det umiddelbare samspillet utgjør verkets kjerne.
Om bakgrunnen for prosjektets natur uttaler Ketil Bjørnstad følgende:– Musikk oppstår i møtet mellom erfaring og nysgjerrighet. Ikke som et kompromiss, men som en åpning. En port.
Bjørnstad har gjennom sitt kunstnerskap prioritert melodi og harmonisering som bærende musikalske elementer, og betrakter dette som en nødvendighet snarere enn en nostalgisk tilbakeskuelse. I dette prosjektet møter disse idealene Sandra Lied Hagas klangbehandling. Hagas uttrykk karakteriseres av en kombinasjon av teknisk kontroll og en intensjonal tilnærming til fraseringen.

The Gateway er strukturert som en syklus på tolv satser. Musikken ble komponert i løpet av en intensiv periode på sensommeren 2025. Komposisjonene er i utgangspunktet fastlagt, men rammene tillater improvisasjon, pust og spontane fortolkninger under selve fremføringen. Innspillingen ble foretatt i Propeller Studio i Oslo, der duoen søkte å fange det umiddelbare musikalske samspillet.
Prosjektets tittel refererer til en overgang eller en bevegelse fra ett definert rom til et annet. Tematisk utforskes skjæringspunktet mellom det etablerte og det nye, samt relasjonen mellom den fikserte komposisjonen og øyeblikkets improvisasjon.
Det er en aldersforskjell på over førti år mellom de to musikerne. Denne generasjonskontrasten danner utgangspunktet for et musikalsk rom der tid og alder søkes opphevet gjennom den sentrale dialogen.
Ketil Bjørnstad reflekterer over det ferdige materialet og det tidsuavhengige elementet i innspillingen:– Når jeg lytter til innspillingen, hører jeg noe som er større enn summen av delene. En samtale som fortsetter også etter at den siste tonen har klinget ut.
Verket fremstår dermed ikke som en bastant programerklæring, men som en invitasjon til en langsom lytteopplevelse i et åpent klangrom.

På Kulturfabrikkens Klubbscene 22. oktober ble Iren Reppens «Sexy nok» presentert som en selvhjelpskonsert. Det er en treffende, men ikke helt dekkende merkelapp: Forestillingen er også konsert, standup og personlig fortelling, sydd sammen av nye sanger og Reppens direkte kontakt med publikum. Den vil ikke love noen raske løsninger. Tvert imot får publikum beskjed om at dersom noen spør om de føler seg bedre etterpå, bør svaret være «overhodet ikke». Også setter Reppen tonen med en entusiastisk erklæring:– Æ hete Iren Kleppen og e popstjerne.

På Campus i Kristiansund snakket psykolog, forfatter og friluftsentusiast Johanne S. Refseth om frykt som både varsellampe og hindring. I foredraget «Tøffere enn du tror» var budskapet ikke at vi skal bli uredd, men at vi kan lære å forstå reaksjonene våre og ta små steg mot det vi ønsker å få til.

Bargee, eller Filip Bargee Ramberg som han egentlig heter, viser nye sider av seg selv på SYNDEBUKKEN (Utvidet). Med en blanding av hiphop, pop, funky rytmer og følsomme melodier tar han lytteren med inn i et personlig univers preget av kjærlighetssorg, oppvekst, dårlige valg og håpet om å finne veien videre.