Formålet med oppsetningen er å undersøke et moderne politisk landskap der fremmedfrykt og autoritære holdninger pakkes inn i veltalende retorikk, statistikk og tidsriktig estetikk.

Fra podkaststudio til partistiftelse

Teaterstykkets handling tar utgangspunkt i et høyreliberalt podkastformat. Her er den kontroversielle samfunnsøkonomen William invitert for å presentere analysene fra sin siste utgivelse, en bok med den betegnende tittelen «Gutta». Bokens overordnede tema er en diagnose av samfunnets nåværende problemer samt forslag til hvordan disse skal løses. Blant Williams sentrale og omstridte poenger er en problematisering av den høye representasjonen av innvandrere i kriminalitetsstatistikken.

Presentasjonen i podkasten møter umiddelbar motstand fra enkelte personer i publikum. Situasjonen endrer imidlertid karakter når den mindre kjente influenseren August deler en følelsesladet beretning om sin bror, som han hevder ble utsatt for vold utført av innvandrere. Denne historien oppnår stor spredning på sosiale medier og går viralt. Den påfølgende oppmerksomheten fører til at August og William går sammen om å stifte det nye politiske partiet «Gutta». Partiet har som erklært målsetting å etablere en bevegelse for et nytt samfunn renset for det de definerer som uvedkommende elementer. Prosjektets moralske fundament hviler imidlertid på et falskt premiss, ettersom Augusts bror i realiteten ikke eksisterer.

Personlige erfaringer som bakteppe for rollen

Rollen som den sjarmerende influenseren August spilles av Aksel Almaas, som med denne oppsetningen debuterer som skuespiller. Karakteren undergår en markant radikaliseringsprosess i løpet av stykket. Aksel Almaas utdyper sin relasjon til karakterens sosiale rammer og språklige koder på følgende måte:

– Jeg kjenner miljøet «August» kommer fra ganske godt. Jeg har jo selv vokst opp på vestkanten, så språket og referansene er ting jeg har hatt ganske tett på.

Et tankeeksperiment i mannosfæren

Produksjonen fungerer som et scenisk tankeeksperiment som speiler og analyserer bestemte strømninger i det digitale samfunnet, spesielt rettet mot miljøer med store følgerskarer på sosiale medier. Tematisk beveger oppsetningen seg innenfor det som omtales som mannosfæren, der økonomisk kapital, konservative verdier og motstand mot det flerkulturelle samfunnet utgjør sentrale komponenter. Intensjonen bak prosjektet er å stimulere publikum til refleksjon og engasjement rundt egne holdninger.

Handlingsforløpet viser hvordan August oppnår omfattende sympati basert på en usannhet, noe som videre fungerer som en katalysator for å oppnå politisk makt. Derfra utvikler bevegelsen seg i en tiltakende fryktbasert, radikal og autoritær retning. Den velkledde influenserskikkelsen fremfører argumenter og tankegods som har klare berøringspunkter med ideologien til terroristen bak angrepene 22. juli.

En mørk teateropplevelse med innholdsadvarsel

Regissør og medforfatter av manuskriptet, Even Torgan, har en klar ambisjon for stykkets atmosfære og dramatiske nerve. Han beskriver den kunstneriske målsettingen for oppsetningen slik:

– Målet mitt er at det skal bli den mørkeste forestillingen jeg noensinne har lagd.

Som en konsekvens av stykkets utvikling vil det oppstå situasjoner som er ment å være direkte ubehagelige for de tilstedeværende i salen. Publikum trekkes aktivt inn i rammene for forestillingen, først i rollene som partimedlemmer i det fiktive partiet «Gutta», og senere i andre funksjoner.

På grunn av forestillingens karakter har Det Norske Teatret utstedt en spesifikk advarsel som omfatter både form og innhold. Institusjonen opplyser at stykket inneholder rasistisk retorikk, kvinnefiendtlige holdninger og homofobe ytringer. I tillegg benyttes det våpen og høye lyder under fremføringen.

‍