På de åtte sporene inviterer hun lytteren inn i personlige historier om kjærlighet, familie, sorg, brudd og selvstendighet. Med sin gjenkjennelige stemme og et popunivers som veksler mellom det såre og det oppløftende, har hun laget et album som både er behagelig å lytte til og byr på tekster det er lett å kjenne seg igjen i.

Artisten Emma

Steinbakken har de siste årene etablert seg markant som en av Norges popartister. Noe hun har gjort blant annet gjennom suksesser som «Jeg glemmer deg aldri» og «Floden». På «Døtre som meg» fortsetter hun å vise sin evne til å formidle følelser. Denne gangen er tekstene mer personlig forankret, og albumet fremstår som en sammenhengende fortelling om å bearbeide vanskelige erfaringer og finne styrken til å gå videre.

Steinbakken står selv i sentrum, men hun er ikke alene om å forme albumet «Døtre som meg». Produsent og musiker Ole Torjus Hofvind bidrar til det moderne poputtrykket, mens Synne Vo både skriver og synger på flere av låtene. Samarbeidet gir albumet en fin balanse mellom det personlige og det tilgjengelige.

Fra såre minner til ny frihet

Albumet åpner med «6.oktober», en gitardrevet poplåt der fortelleren ser tilbake på noe som en gang var. Spørsmålet om den andre personen også tenker tilbake på det som skjedde, gir låten en gjenkjennelig følelse av lengsel og usikkerhet. Det er en fin inngang til et album som flere ganger vender tilbake til minnene om mennesker man har hatt tett på livet sitt.

Familierelasjoner får også en sentral plass. «Noen pappaer er flinkere enn andre» er en mer upbeat poplåt, men bak uttrykket ligger et alvorlig tema. Erkjennelsen av at ikke alle fedre klarer å være den forelderen barna trenger. Kontrasten mellom det relativt spreke lydbildet og det vanskelige innholdet gir låten en interessant dobbelthet.

På «For alltid type ting» dempes tempoet. Den rolige poplåten handler om forholdet mellom to søstre, og tilfører albumet en annen type nærhet enn kjærlighetssangene. Her rettes oppmerksomheten mot familiebånd og relasjoner som kan ha en varig betydning gjennom livet. Låten bidrar til å utvide albumets perspektiv og understreker at kjærlighet finnes i flere former enn den romantiske.

Når fasaden sprekker

Et av albumets tydeligste tematiske spor handler om å oppdage at en person ikke er slik man først trodde. I den gitardrevne «Verdens beste mann» blir vi advart mot menn som fremstår som nærmest perfekte, helt til man blir bedre kjent med dem. Låten tar utgangspunkt i kontrasten mellom sjarm og virkelighet, og tematikken er lett å kjenne seg igjen i for alle som har opplevd at forelskelsen har gjort det vanskelig å se en annen person klart.

Tittelsporet «Døtre som meg» løfter familietematikken frem igjen. Med et energisk, gitardrevet poputtrykk stiller låten spørsmål ved forholdet mellom en datter og en egoistisk far. Her handler det ikke bare om skuffelse, men også om å våge å stille krav og sette grenser. Dette er et av albumets mest sentrale temaer, og det samsvarer med Steinbakkens egen beskrivelse av prosjektet som en historie om kjærlighet, grenser, sorg og det å være datter.

Det er nettopp denne kombinasjonen av personlige erfaringer og allmenne problemstillinger som er albumet sin tematikk. Selv om historiene er konkrete, berører de følelser mange kan kjenne igjen. Følelser som å ønske å bli sett, behovet for å bli behandlet med respekt og vanskeligheten ved å gi slipp på mennesker man fortsatt har følelser for.

Å ta livet tilbake

I «Håper det for deg» beveger albumet seg inn i etterdønningene av et brudd. Et tungt bassbeat ligger konstant under gitaren, mens teksten skildrer den motstridende følelsen av å være sint på en tidligere kjæreste, men samtidig håpe at han har det bra uten deg.

«Alt kommer til å bli bra» er en mer upbeat, gitardrevet poplåt som markerer et skifte i fortellingen. Her har hovedpersonen begynt å legge bruddet bak seg. Hun kan endelig tenke på andre ting enn ham, og byen føles igjen som hennes egen. Bildet av å kunne bevege seg fritt gjennom gatene uten stadig å se seg over skulderen, blir et tydelig symbol på å gjenvinne både friheten og seg selv.

Låten gir albumet et positivt løft. Det handler ikke nødvendigvis om at alle sårene er borte, men om at de ikke lenger styrer hverdagen. Etter flere låter preget av vanskelige relasjoner og vonde erkjennelser er det befriende å høre en fortelling som peker fremover.

Albumet avsluttes med «ILU», en rolig, pianodrevet poplåt som vender tilbake til minnene om kjærligheten. Når livet har funnet tilbake til normalen, står de gode øyeblikkene igjen. Erkjennelsen av at han faktisk elsket henne, gir avslutningen et mer ettertenksomt preg. Selv når et forhold tar slutt, trenger ikke alt som var mellom to mennesker, å miste sin verdi.

Gjenkjennelig pop med personlig innhold

Musikalsk holder Emma Steinbakken seg innenfor et popformat der gitarbaserte låter, rolige pianopartier og tyngre bassrytmer gir variasjon uten at albumet mister sin helhet. Den gjenkjennelige stemmen hennes binder sporene sammen, og vekslingen mellom det såre og mer energiske sørger for at lytteopplevelsen ikke blir ensformig.

Melodiene er fengende, og produksjonen gjør det enkelt å lytte til låtene. Samtidig er det tekstene som gir albumet særpreg. Emma Steinbakken beveger seg mellom romantiske relasjoner, kompliserte familiebånd og det å finne styrken til å sette egne behov først. Resultatet er et album med flere ulike innganger for lytteren, enten man kjenner seg igjen i et vanskelig forhold til en forelder, en kjærlighet som har tatt slutt, eller følelsen av endelig å kunne gå videre. Helheten i albumet fungerer godt. De ulike stemningene gir albumet en naturlig bevegelse fra tilbakeblikk til aksept.

En personlig historie med gjenkjennelig innhold

Med «Døtre som meg» viser Emma Steinbakken en mer personlig side av sitt musikalske uttrykk. Albumet handler om å våge å se vanskelige relasjoner for det de er, om å sette grenser selv når det skaper konflikt, og om å forstå at det er mulig å ta livet tilbake etter at noe har gått i stykker. De åtte låtene utgjør til sammen en fortelling der sorgen får plass, men ikke det siste ordet. Steinbakken balanserer det såre med det oppløftende, og gjør personlige temaer tilgjengelige gjennom fengende melodier og en vokal som er lett å kjenne igjen.

«Døtre som meg» er et album for dem som liker fine popmelodier og gode tekster. Det er et nært og helhetlig prosjekt med tydelige historier. Det minner oss om at det går an å være glad i noen, sørge over det som ikke ble som man håpet, og likevel velge seg selv til slutt. Albumet kan trygt anbefales.

‍