Økt studenttilfredshet og kvalitet i utdanningen

Studie barometeret 2025 gir et godt bilde av studenttilfredshet og kvaliteten i utdanningen ved norske institusjoner. Til tross for høyere tilfredshet, er det avgjørende at institusjoner og myndigheter også adresserer utfordringer i utdanningsløpet. Noe som er viktig for å sikre en trygg utdanningsvei for framtidige generasjoner.

Roger Hagen

Av 

Roger Hagen

Publisert 

14.02.2026

Økt studenttilfredshet og kvalitet i utdanningen

Studiestedet Campus i Kristiansund. Foto: Roger Hagen / Applausen

Denne artikkelen er for våre abonnenter — og vi håper du vil være med.

Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.

Se abonnement

Studiebarometeret2025 viser en positiv utvikling i tilfredsheten blant studenter ved flere norske utdanningsinstitusjoner. Rapporten avdekker interessante trender og utfordringer som påvirker studentenes hverdag og læringsmiljø.

Fornøyde VID-studenter

VID vitenskapelige høgskole har oppnådd en økning i studenttilfredshet, med en score som går opp fra 3,8 til 4,1. Prorektor for utdanning, Ellen Marie Sæthre-McGuirk, uttrykker tilfredshet over dette resultatet. Hun sier: – Vi er veldig fornøyde med oppgangen. Vi har jobbet hardt for å forbedre det faglige og sosiale miljøet ved VID.

Prorektor for utdanning, Ellen Marie Sæthre-McGuirk ved VID vitenskaplige høyskole. Foto: VID vitenskapelige høgskole

Tilfredsheten med det faglige og sosiale miljøet er også økt, med en score på 4,0.Teologistudentene er de mest fornøyde, med en imponerende score på 4,9. Dekan Vebjørn Horsfjord bemerker: – Vi har et dedikert fagmiljø som gir tett oppfølging til hver enkelt student.

UiT Norges arktiske universitet

Også ved UiT er studentene entusiastiske. Prorektor Rikke Gjærum fremhever at arkeologi, erfaringsbasert master i ledelse, og filmkunst er blant de mest populære studiene. Hun sier: – Disse får toppskår takket være dedikerte ansatte og student aktive læringsformer.

Bruken av kunstig intelligens (KI) har økt, der omtrent halvparten av studentene bruker KI aktivt i studiene. Gjærum kommenterer: – Det er gledelig å se at studentene viser bevissthet om at KI er et hjelpemiddel og ikke en erstatning for læring.

Studenter på UiTs filmkunstskole i Kabelvåg. Foto: UiT

Høyskolen Kristiania

Studenter ved Høyskolen Kristiania er også godt fornøyde med studiekvaliteten, med en gjennomsnittlig score på 4,0 i Studiebarometeret. Prorektor Sarah J. Paulson sier: – Når studenter opplever å bli sett, utfordret og involvert i egen læring, legges det best mulig til rette for mestring.

Kristiania har fokusert på prosjektarbeid og arbeids integrert læring, noe som gir studentene praktisk erfaring og nettverk. Rektor Trine Johansen Meza bemerker: – Kombinasjonen av faglig kompetanse, relevant erfaring og nettverk gir et tydelig fortrinn når de skal ut i arbeidslivet.

Illustrasjonsbilde fra Høyskolen Kristiania. Foto: Høyskolen Kristiania

Akademikernes bekymringer

Til tross for de positive tilbakemeldingene, advarer Akademikerne om at studentene nå bruker mindre tid på studier og mer tid på jobb. Leder Lise Lyngsnes Randeberg sier: –Det er dramatisk at studentene bruker stadig mindre tid på studier, og dette kan gå ut over både læring og gjennomføring.

Randeberg mener en bedre studiestøtte vil gjøre det lettere for studentene å fullføre studiene. Hun foreslår at studiestøtten økes til 1,5 G for å sikre at høyere utdanning er tilgjengelig for alle.

Studiebarometeret2025 viser en positiv utvikling i tilfredsheten blant studenter ved flere norske utdanningsinstitusjoner. Rapporten avdekker interessante trender og utfordringer som påvirker studentenes hverdag og læringsmiljø.

Fornøyde VID-studenter

VID vitenskapelige høgskole har oppnådd en økning i studenttilfredshet, med en score som går opp fra 3,8 til 4,1. Prorektor for utdanning, Ellen Marie Sæthre-McGuirk, uttrykker tilfredshet over dette resultatet. Hun sier: – Vi er veldig fornøyde med oppgangen. Vi har jobbet hardt for å forbedre det faglige og sosiale miljøet ved VID.

Prorektor for utdanning, Ellen Marie Sæthre-McGuirk ved VID vitenskaplige høyskole. Foto: VID vitenskapelige høgskole

Tilfredsheten med det faglige og sosiale miljøet er også økt, med en score på 4,0.Teologistudentene er de mest fornøyde, med en imponerende score på 4,9. Dekan Vebjørn Horsfjord bemerker: – Vi har et dedikert fagmiljø som gir tett oppfølging til hver enkelt student.

UiT Norges arktiske universitet

Også ved UiT er studentene entusiastiske. Prorektor Rikke Gjærum fremhever at arkeologi, erfaringsbasert master i ledelse, og filmkunst er blant de mest populære studiene. Hun sier: – Disse får toppskår takket være dedikerte ansatte og student aktive læringsformer.

Bruken av kunstig intelligens (KI) har økt, der omtrent halvparten av studentene bruker KI aktivt i studiene. Gjærum kommenterer: – Det er gledelig å se at studentene viser bevissthet om at KI er et hjelpemiddel og ikke en erstatning for læring.

Studenter på UiTs filmkunstskole i Kabelvåg. Foto: UiT

Høyskolen Kristiania

Studenter ved Høyskolen Kristiania er også godt fornøyde med studiekvaliteten, med en gjennomsnittlig score på 4,0 i Studiebarometeret. Prorektor Sarah J. Paulson sier: – Når studenter opplever å bli sett, utfordret og involvert i egen læring, legges det best mulig til rette for mestring.

Kristiania har fokusert på prosjektarbeid og arbeids integrert læring, noe som gir studentene praktisk erfaring og nettverk. Rektor Trine Johansen Meza bemerker: – Kombinasjonen av faglig kompetanse, relevant erfaring og nettverk gir et tydelig fortrinn når de skal ut i arbeidslivet.

Illustrasjonsbilde fra Høyskolen Kristiania. Foto: Høyskolen Kristiania

Akademikernes bekymringer

Til tross for de positive tilbakemeldingene, advarer Akademikerne om at studentene nå bruker mindre tid på studier og mer tid på jobb. Leder Lise Lyngsnes Randeberg sier: –Det er dramatisk at studentene bruker stadig mindre tid på studier, og dette kan gå ut over både læring og gjennomføring.

Randeberg mener en bedre studiestøtte vil gjøre det lettere for studentene å fullføre studiene. Hun foreslår at studiestøtten økes til 1,5 G for å sikre at høyere utdanning er tilgjengelig for alle.

Anbefalte artikler