Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 dramatiske kutt i bevilgningene til studieforbundene på hele 70 millioner kroner. Dette vil få store konsekvenser for musikkfrivillighetens aktivitet og ramme store deler av kulturlivet.

Lise Gulbransen, generalsekretær i Norsk musikkråd, og Ludvig Claeson, generalsekretær i Musikkens studieforbund, er svært bekymret for konsekvensene av regjeringens foreslåtte kutt. Foto: Nora Konstanse Hansen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDet meldes om dyp bekymring fra ledelsen i Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund knyttet til konsekvensene av det foreslåtte budsjettkuttet.
Dersom innstrammingen på 70 millioner kroner blir stående, vil det føre til at kurs, opplæring og kompetanse forsvinner i det frivillige musikk- og kulturlivet. Reduksjonen vil ramme fellesskapene, grasrotaktiviteten, samt dirigenter og instruktører som har kor- og korpsøvelser som en del av sin faste arbeidshverdag.
Dette budsjettforslaget fremstår som en motsetning til regjeringens egne uttalte mål om å øke samfunnsmessig deltakelse og aktivitet, motvirke ensomhet, etablere gode møteplasser og styrke den generelle frivillige innsatsen.
Dagen før denne kunngjøringen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery frem det som ble omtalt som «Et rekordstort kulturbudsjett for fellesskap». I sin tale løftet statsråden frem den fundamentale betydningen som kultur, kunst, idrett og frivillighet har for befolkningens sivile motstandskraft og fellesskap i urolige tider.
For å motvirke de negative effektene av budsjettforslaget, rettes det nå en tydelig oppfordring til de folkevalgte på Stortinget om å gripe inn under de kommende budsjettforhandlingene. Generalsekretær i Norsk musikkråd, Lise Gulbransen, formulerer organisasjonens krav til de videre politiske prosessene på følgende måte:
– Norsk musikkråd vil oppfordre Stortinget til å sikre musikkfrivilligheten et nødvendig løft, fortsette oppryddingen mellom statsbudsjett og spillemidler, løfte Regionale kulturfond og reversere kuttene til studieforbundene i de kommende forhandlingene.
Det meldes om dyp bekymring fra ledelsen i Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund knyttet til konsekvensene av det foreslåtte budsjettkuttet.
Dersom innstrammingen på 70 millioner kroner blir stående, vil det føre til at kurs, opplæring og kompetanse forsvinner i det frivillige musikk- og kulturlivet. Reduksjonen vil ramme fellesskapene, grasrotaktiviteten, samt dirigenter og instruktører som har kor- og korpsøvelser som en del av sin faste arbeidshverdag.
Dette budsjettforslaget fremstår som en motsetning til regjeringens egne uttalte mål om å øke samfunnsmessig deltakelse og aktivitet, motvirke ensomhet, etablere gode møteplasser og styrke den generelle frivillige innsatsen.
Dagen før denne kunngjøringen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery frem det som ble omtalt som «Et rekordstort kulturbudsjett for fellesskap». I sin tale løftet statsråden frem den fundamentale betydningen som kultur, kunst, idrett og frivillighet har for befolkningens sivile motstandskraft og fellesskap i urolige tider.
For å motvirke de negative effektene av budsjettforslaget, rettes det nå en tydelig oppfordring til de folkevalgte på Stortinget om å gripe inn under de kommende budsjettforhandlingene. Generalsekretær i Norsk musikkråd, Lise Gulbransen, formulerer organisasjonens krav til de videre politiske prosessene på følgende måte:
– Norsk musikkråd vil oppfordre Stortinget til å sikre musikkfrivilligheten et nødvendig løft, fortsette oppryddingen mellom statsbudsjett og spillemidler, løfte Regionale kulturfond og reversere kuttene til studieforbundene i de kommende forhandlingene.

På Kulturfabrikkens Klubbscene 22. oktober ble Iren Reppens «Sexy nok» presentert som en selvhjelpskonsert. Det er en treffende, men ikke helt dekkende merkelapp: Forestillingen er også konsert, standup og personlig fortelling, sydd sammen av nye sanger og Reppens direkte kontakt med publikum. Den vil ikke love noen raske løsninger. Tvert imot får publikum beskjed om at dersom noen spør om de føler seg bedre etterpå, bør svaret være «overhodet ikke». Også setter Reppen tonen med en entusiastisk erklæring:– Æ hete Iren Kleppen og e popstjerne.

På Campus i Kristiansund snakket psykolog, forfatter og friluftsentusiast Johanne S. Refseth om frykt som både varsellampe og hindring. I foredraget «Tøffere enn du tror» var budskapet ikke at vi skal bli uredd, men at vi kan lære å forstå reaksjonene våre og ta små steg mot det vi ønsker å få til.

Bargee, eller Filip Bargee Ramberg som han egentlig heter, viser nye sider av seg selv på SYNDEBUKKEN (Utvidet). Med en blanding av hiphop, pop, funky rytmer og følsomme melodier tar han lytteren med inn i et personlig univers preget av kjærlighetssorg, oppvekst, dårlige valg og håpet om å finne veien videre.