Bærekraft og gjenbruk står i fokus, og presenterer kunstneren René Konings har en unik tilnærming til kunst, og et tidsriktig kunstutrykk. Gjennom det han beskriver som urbansk arkeologi, som tar form av kunstverk laget av gjenstander som ofte blir ansett som avfall. Setter han søkelyset på fortidens og nåtidens historier, og hvordan vi kan finne skjønnhet i det tilsynelatende verdiløse.

Et kunstverk av det som er funnet i Kristiansund. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementKonings sin kunstneriske reise begynte i graffitimiljøet i Bergen, hvor han eksperimenterte med klistremerker og papirplakater. Dette førte ham til større veggmalerier, men en kritikk fra en annen kunstner fikk ham til å revurdere sin kunstneriske retning.
– Hvor er sjelen? spurte kritikeren, og dette spørsmålet ble en milepæl for Konings.
Han begynte å lete etter materialer fra gaten, som bar med seg historier fra byens liv.


Et samarbeid med Norsk Folkehjelp førte Konings til Sarajevo, hvor han samlet materialer fra byens krigshistorie. Han fant fliser fra det tidligere Hotel Igman, som bar på fortellinger fra et land som ikke lenger eksisterte. Konings forteller:
– Disse materialene er små, små historielærere. Forteller han om små ting og fragmenter av krig som han fant der.
Dette prosjektet ble et viktig vendepunkt for ham, og han begynte å forstå at folk så historie og bærekraft i bildene hans, selv om hans opprinnelige intensjon var å bringe gatens estetikk inn i galleriet.
I forbindelse med Nordic Light Festivalen ble Konings invitert til Kristiansund, hvor han laget et steds-spesifikt kunstverk i samarbeid med Kristiansund Dykkeklubb. Materialene han samlet fra havbunnen inkluderte en sjøvettskassett fra 1983 og rutetabeller fra Sundbåten. Konings forteller om prosjektet sitt,
– Kunstverket er en kjærlighetserklæring til byen.
Gjennom møter med lokalbefolkningen fikk han innsikt i byens historie, fra gjenreisingen etter krigen til den maritime kulturen.

Konings beskriver sin arbeidsprosess som en form for urbansk arkeologi, hvor han oppdager spor av fortiden i byens materialer. Han bruker teknikker som involverer lagdeling av papir, ofte med 30-40 lag som gir dybde og tekstur til verkene.
– Motivet er et verktøy for å trekke betrakteren nærmere. Den virkelige kunsten ligger i materialene og lagene, forklarer han.
Hans tilnærming til bærekraft har utviklet seg overtid, og han er nå bevisst på miljøaspektet ved å gjenbruke materialer.

Konings planlegger et nasjonalt prosjekt hvor han vil reise rundt i Norge for å lage lignende tidskapsler fra ulike steder. Han ønsker også å bruke teknologi som3D-skanning og VR for å gi betrakterne en interaktiv opplevelse av kunstverkene. Dette kan gi folk muligheten til å «berøre» objekter i bildene og oppleve historiene bak dem virtuelt.
René Konings sitt arbeid er en oppfordring til å se verdien i det som ofte blir oversett. Gjennom sine tidskapsler av gjenbruks materialer får han oss til å reflektere over vår felles historie og vårt ansvar for miljøet. Gjennom unike perspektiver og teknikker gir han nytt liv til det som ofte anses som avfall, og minner oss på at alt bærer med seg historier som er verdt å fortelle.
Konings sin kunstneriske reise begynte i graffitimiljøet i Bergen, hvor han eksperimenterte med klistremerker og papirplakater. Dette førte ham til større veggmalerier, men en kritikk fra en annen kunstner fikk ham til å revurdere sin kunstneriske retning.
– Hvor er sjelen? spurte kritikeren, og dette spørsmålet ble en milepæl for Konings.
Han begynte å lete etter materialer fra gaten, som bar med seg historier fra byens liv.


Et samarbeid med Norsk Folkehjelp førte Konings til Sarajevo, hvor han samlet materialer fra byens krigshistorie. Han fant fliser fra det tidligere Hotel Igman, som bar på fortellinger fra et land som ikke lenger eksisterte. Konings forteller:
– Disse materialene er små, små historielærere. Forteller han om små ting og fragmenter av krig som han fant der.
Dette prosjektet ble et viktig vendepunkt for ham, og han begynte å forstå at folk så historie og bærekraft i bildene hans, selv om hans opprinnelige intensjon var å bringe gatens estetikk inn i galleriet.
I forbindelse med Nordic Light Festivalen ble Konings invitert til Kristiansund, hvor han laget et steds-spesifikt kunstverk i samarbeid med Kristiansund Dykkeklubb. Materialene han samlet fra havbunnen inkluderte en sjøvettskassett fra 1983 og rutetabeller fra Sundbåten. Konings forteller om prosjektet sitt,
– Kunstverket er en kjærlighetserklæring til byen.
Gjennom møter med lokalbefolkningen fikk han innsikt i byens historie, fra gjenreisingen etter krigen til den maritime kulturen.

Konings beskriver sin arbeidsprosess som en form for urbansk arkeologi, hvor han oppdager spor av fortiden i byens materialer. Han bruker teknikker som involverer lagdeling av papir, ofte med 30-40 lag som gir dybde og tekstur til verkene.
– Motivet er et verktøy for å trekke betrakteren nærmere. Den virkelige kunsten ligger i materialene og lagene, forklarer han.
Hans tilnærming til bærekraft har utviklet seg overtid, og han er nå bevisst på miljøaspektet ved å gjenbruke materialer.

Konings planlegger et nasjonalt prosjekt hvor han vil reise rundt i Norge for å lage lignende tidskapsler fra ulike steder. Han ønsker også å bruke teknologi som3D-skanning og VR for å gi betrakterne en interaktiv opplevelse av kunstverkene. Dette kan gi folk muligheten til å «berøre» objekter i bildene og oppleve historiene bak dem virtuelt.
René Konings sitt arbeid er en oppfordring til å se verdien i det som ofte blir oversett. Gjennom sine tidskapsler av gjenbruks materialer får han oss til å reflektere over vår felles historie og vårt ansvar for miljøet. Gjennom unike perspektiver og teknikker gir han nytt liv til det som ofte anses som avfall, og minner oss på at alt bærer med seg historier som er verdt å fortelle.

Med sin enorme scenepersonlighet trollbandt Sofi O publikum i Molde. Der spilte hun låter fra sitt solodebutalbum Radio Sofi O.
.jpg)
Molde, fredag 17. juli 2026: Da Ytre Suløens Jass-Ensemble inviterte New Orleans-legenden Leroy Jones til kirkekonsert i Molde domkirke under Moldejazz, var det som å reise tilbake til festivalens aller første år. Konserten ble en varm påminnelse om hvorfor nettopp New Orleans-jazzen var selve grunnmuren da Moldejazz vokste fram på 1960-tallet – og hvorfor denne fengende musikken fortsatt treffer publikum med full kraft.