Søknadssummen til nasjonale kulturminner har nådd historiske høyder, og behovet for midler øker særskilt innen de nyere bevaringsstrategiene. Riksantikvaren lyser nå ut tilskuddsmidler for 2027, der målet er å sikre alt fra fredede bygninger og fartøy til verdensarv og tette trehusmiljøer. Med en søknadsportal som åpner i dagene som kommer, rettes søkelyset mot lokalt engasjement og kulturarvens materielle verdi for samfunnet.
Landbruk og kyst ved vakre Utstein kloster i Rogaland. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.
Forvaltningsåret 2025 markerte en historisk topplinje for kulturminnevernet i Norge, da den samlede søknadssummen nådde rekordstore 1,3 milliarder kroner. Denne markante veksten de seneste årene reflekterer en særskilt økning innenfor de nye nasjonale bevaringsstrategiene som omfatter bygd og by, landbruk, kyst, samt næring og industri.
Det er fylkeskommunen som har det utøvende ansvaret med å håndtere flertallet av søknadene fra private eiere, mens selve midlene tildeles og finansieres over statsbudsjettet hvert enkelt år. Riksantikvaren, som er et overordnet direktorat underlagt Klima- og miljødepartementet, fungerer som departementets rådgiver i kulturmiljøspørsmål og har det faglige ansvaret overfor blant annet kommuner, fylkeskommuner, Sametinget, Sysselmesteren på Svalbard og forvaltningsmuseene.
Klima- og miljøminister Sigrun Aasland understreker den samfunnsmessige verdien som ligger i å opprettholde og overlevere disse historiske rammene til kommende slekter. På spørsmål om hva departementet ønsker å oppnå med bevilgningene, svarer klima- og miljøminister Sigrun Aasland:
– Kulturmiljøet vårt forteller historier om hvordan mennesker har levd, arbeidet og skapt lokalsamfunn gjennom generasjoner. Med tilskuddene ønsker vi å støtte prosjekter som tar vare på kulturarv og som skaper aktivitet og engasjement lokalt.
Åpningen av søknadsvinduet reiser spørsmål om hvilken funksjon de eldre kulturmiljøene fyller i dagens moderne samfunnsstruktur. Riksantikvar Hanna Geiran påpeker at ordningene strekker seg utover ren historisk konservering. Riksantikvar Hanna Geiran uttrykker forventning til den kommende søknadsrunden på følgende måte:
– «Vi er spent på hvor mange som vil søke i år.»
Videre utdyper riksantikvar Hanna Geiran verdien av kulturmiljøene som aktive samfunnsressurser:
– Kulturmiljø er mer enn spor fra fortiden. De er ressurser som kan gi oss kunnskap, næringsutvikling, samarbeid og levende lokalsamfunn, og som gir verdi for både eiere, håndverkere, næring og reiseliv.
Den nasjonale søknadsportalen for kulturminner, Digisak, åpner den 1. oktober. Forvaltningen opererer med en endelig frist den 1. november for en rekke spesifikke tilskuddsordninger. Riksantikvarens portefølje for denne søknadsrunden inkluderer følgende områder:
Søknadsprosessen foregår digitalt, og tildelingene vil være retningsgivende for bevaringsarbeidet som skal gjennomføres i budsjettåret 2027.
Forvaltningsåret 2025 markerte en historisk topplinje for kulturminnevernet i Norge, da den samlede søknadssummen nådde rekordstore 1,3 milliarder kroner. Denne markante veksten de seneste årene reflekterer en særskilt økning innenfor de nye nasjonale bevaringsstrategiene som omfatter bygd og by, landbruk, kyst, samt næring og industri.
Det er fylkeskommunen som har det utøvende ansvaret med å håndtere flertallet av søknadene fra private eiere, mens selve midlene tildeles og finansieres over statsbudsjettet hvert enkelt år. Riksantikvaren, som er et overordnet direktorat underlagt Klima- og miljødepartementet, fungerer som departementets rådgiver i kulturmiljøspørsmål og har det faglige ansvaret overfor blant annet kommuner, fylkeskommuner, Sametinget, Sysselmesteren på Svalbard og forvaltningsmuseene.
Klima- og miljøminister Sigrun Aasland understreker den samfunnsmessige verdien som ligger i å opprettholde og overlevere disse historiske rammene til kommende slekter. På spørsmål om hva departementet ønsker å oppnå med bevilgningene, svarer klima- og miljøminister Sigrun Aasland:
– Kulturmiljøet vårt forteller historier om hvordan mennesker har levd, arbeidet og skapt lokalsamfunn gjennom generasjoner. Med tilskuddene ønsker vi å støtte prosjekter som tar vare på kulturarv og som skaper aktivitet og engasjement lokalt.
Åpningen av søknadsvinduet reiser spørsmål om hvilken funksjon de eldre kulturmiljøene fyller i dagens moderne samfunnsstruktur. Riksantikvar Hanna Geiran påpeker at ordningene strekker seg utover ren historisk konservering. Riksantikvar Hanna Geiran uttrykker forventning til den kommende søknadsrunden på følgende måte:
– «Vi er spent på hvor mange som vil søke i år.»
Videre utdyper riksantikvar Hanna Geiran verdien av kulturmiljøene som aktive samfunnsressurser:
– Kulturmiljø er mer enn spor fra fortiden. De er ressurser som kan gi oss kunnskap, næringsutvikling, samarbeid og levende lokalsamfunn, og som gir verdi for både eiere, håndverkere, næring og reiseliv.
Den nasjonale søknadsportalen for kulturminner, Digisak, åpner den 1. oktober. Forvaltningen opererer med en endelig frist den 1. november for en rekke spesifikke tilskuddsordninger. Riksantikvarens portefølje for denne søknadsrunden inkluderer følgende områder:
Søknadsprosessen foregår digitalt, og tildelingene vil være retningsgivende for bevaringsarbeidet som skal gjennomføres i budsjettåret 2027.
Laget av ScaleFlow.
