En ny undersøkelse viser at befolkningen ønsker offentlig finansiering av kunst og kultur, men krever samtidig at tilbudet holdes fritt for politisk styring.
Mangfoldig kultur. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementFunnene reiser viktige spørsmål om forholdet mellom statlig tildeling og kunstnerisk utfoldelse i det norske samfunnet.
Kulturdirektoratet har for første gang inkludert egne holdningsspørsmål om kunst og kultur i markedsanalyseinstituttet Ipsos sin undersøkelse Norsk Monitor for perioden 2025/26. Resultatene viser at 61 prosent av befolkningen mener det er svært eller ganske viktig å finansiere kunst og kultur over offentlige budsjetter. Til sammenligning svarer bare 20 prosent at de anser slik finansiering som lite viktig.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery uttrykker tilfredshet med disse tallene og understreker at denne typen investeringer samsvarer med tildelingens betydning i folks hverdager:
– Kunst og kultur er viktig i folks liv. Derfor er det både gledelig og inspirerende å se at et klart flertall mener dette er verdt å investere i. Vår jobb er å legge til rette for gode rammer for kulturen, og det skal regjeringen fortsette å gjøre.
Selv om viljen til å bruke offentlige midler er markant, er befolkningen enda tydeligere på hvordan midlene skal forvaltes. Den påstanden som samler høyest oppslutning i undersøkelsen, omhandler uavhengighet fra myndighetene. Hele 75 prosent av respondentene er helt eller delvis enige i at kunst- og kulturtilbudet så langt det er mulig skal være fritt for politiske føringer, og 48 prosent oppgir at de er helt enige.
Direktør i Kulturdirektoratet, Øystein Strand, påpeker at dette underbygger et sentralt og langvarig prinsipp i tildelingspolitikken her til lands:
– Dette viser at det er bred støtte i befolkningen til et grunnleggende prinsipp i norsk kulturpolitikk om at kunst og kultur skal være fri for politisk styring. Kunstfaglige vurderinger må gjøres av fagfolk, og det er positivt å se at dette har så sterk oppslutning i befolkningen.
Nest høyest blant påstandene ligger synet på kulturens samfunnsrolle, hvor 40 prosent av de spurte oppgir at de er helt enige i påstanden.
Samfunnsverdi kontra personlig nytte
Undersøkelsen avdekker et skille mellom innbyggernes personlige kulturinteresse og deres syn på kulturens overordnede verdi for fellesskapet. 56 prosent av de spurte oppgir at de er meget eller ganske interessert i kunst og kultur. Likevel mener altså 61 prosent at den offentlige finansieringen er viktig.
Avdelingsdirektør for Kulturanalyse i Kulturdirektoratet, Marcus Zackrisson, forklarer dette avviket med at legitimiteten strekker seg utover eget forbruk:
– Dette tyder på at mange ser verdien av kunst og kultur for samfunnet, selv om de ikke nødvendigvis bruker kulturtilbudene mye selv.
Samtidig er det en klar statistisk sammenheng mellom personlig engasjement og synet på statlig støtte. Blant de som definerer seg som meget interesserte, mener hele 94 prosent at offentlig støtte er viktig. Blant gruppen som svarer at de ikke er særlig interessert, synker den tilsvarende andelen til 37 prosent.
Datagrunnlaget viser videre at mens 64 prosent opplever kunst- og kulturtilbudet som relevant for dem personlig, mener hele 81 prosent at kunst og kultur spiller en viktig rolle i det norske samfunnet.
Marcus Zackrisson bemerker at kulturens posisjon står støtt i en tid preget av stor oppmerksomhetskonkurranse:
– Mange hensyn konkurrerer om oppmerksomheten i dag. Derfor er det interessant å se at et så stort flertall fortsatt mener kunst og kultur er viktig for samfunnet. Det sier noe om den brede legitimiteten kunst og kultur har som fellesgode.
Respondentene ble i undersøkelsen bedt om å vurdere sin innstilling til offentlig støtte overfor sju utvalgte typer kulturtilbud. Svarene ble målt på en skala fra 1 til 5, der 5 er mest positivt.
Kulturtilbud rettet mot barn og unge oppnår den høyeste prioriteringen med et gjennomsnitt på 4,7. Deretter følger bibliotekene med et målt snitt på 4,6, tett etterfulgt av tiltak for bevaring av kulturarv, som oppnår 4,4 i oppslutning.
Oversikten over holdninger til kunst og kultur fordeler seg slik i befolkningen basert på andel helt eller delvis enige:
Et annet sentralt funn i undersøkelsen berører de økonomiske rammene for den enkelte forbruker. Totalt svarer 54 prosent av respondentene at de opplever det eksisterende kulturtilbudet som for dyrt for dem. Denne opplevelsen er sterkt korrelert med husholdningenes inntektsnivå. I den laveste inntektsfemdelen (første kvintil) mener 62 prosenter av de spurte at tilbudet er for kostbart, mens andelen synker til 39 prosent blant respondentene i den høyeste inntektsfemdelen.
Marcus Zackrisson presiserer at holdningsundersøkelsen fanger opp befolkningens oppfatninger fremfor de reelle prisnivåene på inngangsbilletter, men understreker relevansen av funnet:
– Norsk Monitor måler hva folk opplever, ikke hva billettene faktisk koster. Men opplevd pris er en velkjent barriere for deltakelse. Vi vil følge denne utviklingen i kommende undersøkelser.
-min.jpg)
Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos under fanen Norsk Monitor 2025/26. Datagrunnlaget er basert på et vektet utvalg bestående av 3 293 respondenter, som er representative for den norske befolkningen fra 15 år og oppover. Svaralternativet «Helt umulig å svare» er inkludert i beregningsbasen.
Den statistiske feilmarginen er oppgitt til ± 1,8 prosentpoeng for andeler som ligger i nærheten av 50 prosent. Det er justert for at vektingen av utvalget reduserer den effektive utvalgsstørrelsen til 2 940 respondenter.
Kulturdirektoratet har ikke en etablert tidsserie for disse holdningsspørsmålene, da de spesifikke spørsmålene kun er inkludert i 2025-bølgen av Norsk Monitor. Det eneste spørsmålet som lar seg sammenligne direkte med tidligere målinger, stammer fra Kulturdirektoratets egen holdnings- og omdømmeundersøkelse fra september 2024. Denne undersøkelsen omfattet 1 386 respondenter, og det er kun spørsmålet vedrørende viktigheten av offentlig støtte som er sammenliknbart på tvers av de to undersøkelsene.
Funnene reiser viktige spørsmål om forholdet mellom statlig tildeling og kunstnerisk utfoldelse i det norske samfunnet.
Kulturdirektoratet har for første gang inkludert egne holdningsspørsmål om kunst og kultur i markedsanalyseinstituttet Ipsos sin undersøkelse Norsk Monitor for perioden 2025/26. Resultatene viser at 61 prosent av befolkningen mener det er svært eller ganske viktig å finansiere kunst og kultur over offentlige budsjetter. Til sammenligning svarer bare 20 prosent at de anser slik finansiering som lite viktig.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery uttrykker tilfredshet med disse tallene og understreker at denne typen investeringer samsvarer med tildelingens betydning i folks hverdager:
– Kunst og kultur er viktig i folks liv. Derfor er det både gledelig og inspirerende å se at et klart flertall mener dette er verdt å investere i. Vår jobb er å legge til rette for gode rammer for kulturen, og det skal regjeringen fortsette å gjøre.
Selv om viljen til å bruke offentlige midler er markant, er befolkningen enda tydeligere på hvordan midlene skal forvaltes. Den påstanden som samler høyest oppslutning i undersøkelsen, omhandler uavhengighet fra myndighetene. Hele 75 prosent av respondentene er helt eller delvis enige i at kunst- og kulturtilbudet så langt det er mulig skal være fritt for politiske føringer, og 48 prosent oppgir at de er helt enige.
Direktør i Kulturdirektoratet, Øystein Strand, påpeker at dette underbygger et sentralt og langvarig prinsipp i tildelingspolitikken her til lands:
– Dette viser at det er bred støtte i befolkningen til et grunnleggende prinsipp i norsk kulturpolitikk om at kunst og kultur skal være fri for politisk styring. Kunstfaglige vurderinger må gjøres av fagfolk, og det er positivt å se at dette har så sterk oppslutning i befolkningen.
Nest høyest blant påstandene ligger synet på kulturens samfunnsrolle, hvor 40 prosent av de spurte oppgir at de er helt enige i påstanden.
Samfunnsverdi kontra personlig nytte
Undersøkelsen avdekker et skille mellom innbyggernes personlige kulturinteresse og deres syn på kulturens overordnede verdi for fellesskapet. 56 prosent av de spurte oppgir at de er meget eller ganske interessert i kunst og kultur. Likevel mener altså 61 prosent at den offentlige finansieringen er viktig.
Avdelingsdirektør for Kulturanalyse i Kulturdirektoratet, Marcus Zackrisson, forklarer dette avviket med at legitimiteten strekker seg utover eget forbruk:
– Dette tyder på at mange ser verdien av kunst og kultur for samfunnet, selv om de ikke nødvendigvis bruker kulturtilbudene mye selv.
Samtidig er det en klar statistisk sammenheng mellom personlig engasjement og synet på statlig støtte. Blant de som definerer seg som meget interesserte, mener hele 94 prosent at offentlig støtte er viktig. Blant gruppen som svarer at de ikke er særlig interessert, synker den tilsvarende andelen til 37 prosent.
Datagrunnlaget viser videre at mens 64 prosent opplever kunst- og kulturtilbudet som relevant for dem personlig, mener hele 81 prosent at kunst og kultur spiller en viktig rolle i det norske samfunnet.
Marcus Zackrisson bemerker at kulturens posisjon står støtt i en tid preget av stor oppmerksomhetskonkurranse:
– Mange hensyn konkurrerer om oppmerksomheten i dag. Derfor er det interessant å se at et så stort flertall fortsatt mener kunst og kultur er viktig for samfunnet. Det sier noe om den brede legitimiteten kunst og kultur har som fellesgode.
Respondentene ble i undersøkelsen bedt om å vurdere sin innstilling til offentlig støtte overfor sju utvalgte typer kulturtilbud. Svarene ble målt på en skala fra 1 til 5, der 5 er mest positivt.
Kulturtilbud rettet mot barn og unge oppnår den høyeste prioriteringen med et gjennomsnitt på 4,7. Deretter følger bibliotekene med et målt snitt på 4,6, tett etterfulgt av tiltak for bevaring av kulturarv, som oppnår 4,4 i oppslutning.
Oversikten over holdninger til kunst og kultur fordeler seg slik i befolkningen basert på andel helt eller delvis enige:
Et annet sentralt funn i undersøkelsen berører de økonomiske rammene for den enkelte forbruker. Totalt svarer 54 prosent av respondentene at de opplever det eksisterende kulturtilbudet som for dyrt for dem. Denne opplevelsen er sterkt korrelert med husholdningenes inntektsnivå. I den laveste inntektsfemdelen (første kvintil) mener 62 prosenter av de spurte at tilbudet er for kostbart, mens andelen synker til 39 prosent blant respondentene i den høyeste inntektsfemdelen.
Marcus Zackrisson presiserer at holdningsundersøkelsen fanger opp befolkningens oppfatninger fremfor de reelle prisnivåene på inngangsbilletter, men understreker relevansen av funnet:
– Norsk Monitor måler hva folk opplever, ikke hva billettene faktisk koster. Men opplevd pris er en velkjent barriere for deltakelse. Vi vil følge denne utviklingen i kommende undersøkelser.
Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos under fanen Norsk Monitor 2025/26. Datagrunnlaget er basert på et vektet utvalg bestående av 3 293 respondenter, som er representative for den norske befolkningen fra 15 år og oppover. Svaralternativet «Helt umulig å svare» er inkludert i beregningsbasen.
Den statistiske feilmarginen er oppgitt til ± 1,8 prosentpoeng for andeler som ligger i nærheten av 50 prosent. Det er justert for at vektingen av utvalget reduserer den effektive utvalgsstørrelsen til 2 940 respondenter.
Kulturdirektoratet har ikke en etablert tidsserie for disse holdningsspørsmålene, da de spesifikke spørsmålene kun er inkludert i 2025-bølgen av Norsk Monitor. Det eneste spørsmålet som lar seg sammenligne direkte med tidligere målinger, stammer fra Kulturdirektoratets egen holdnings- og omdømmeundersøkelse fra september 2024. Denne undersøkelsen omfattet 1 386 respondenter, og det er kun spørsmålet vedrørende viktigheten av offentlig støtte som er sammenliknbart på tvers av de to undersøkelsene.
Laget av ScaleFlow.
