Øivind Elgenes har et ønske om å markere sol snu, fenomenet der solen snur og dagene blir lysere igjen. Alle fire konserter var utsolgt lang tid i forveien. Konsertene spilles i Kulturfabrikken sine lokaler i Kristiansund, som har blitt en populær kultur scene i Kristiansund. Hovedpersonen har med seg en stor gruppe med dyktige musikere. Disse er blant andre, på sang Inger Lise Bøe og Trond Helge Johnsen. Sistnevnte spilte også gitar i bandet.

Profesjonelt vennskap

Det var veldig tydelig at Elg har hatt et langt profesjonelt og personlig vennskap med flere av musikerne. Kjemien mellom medlemmene var merkbar, og med en god og fleipete tone dem seg imellom. Søndagens konsert startet med klokkespill av perkusjonisten Simon Kongshavn, før resten av bandet heiv seg på og spilte låten «Jul hos alle no», som er en av Øivind Elgenes sine egne komponerte låter.

De har han skapt, sammen med Kyrre Sætran og Petter Ellingsen. Kyrre Sætran som for øvrig spilte bass under konserten.

– Bli det jul hos alle no? synges det. Låten satte stemningen for resten av kvelden. Den ble etterfulgt av Alf Prøysen sin «Julekveldsvisa». Artig var det at det var tre dialekter vi fikk høre. Elg på Kristiansunds dialekt, Trond Helge på Bergens dialekt og Inger Lise på Prøysen sin egen dialekt. Operaens Strykekvartett entrer scenen, den består av fire svært dyktige musikere. Trond Harald Saltnes og Odd Sonntag på fiolin, Kristian Ferenc Sylthe på cello og Anna Ostachovska på Bratsj. Disse er med å gi et litt unikt lydbilde sammen med de andre instrumentene, og bringer et sterkt melodisk utrykk.

Lys i stille grender

«Det lyser i stille grender» var neste nummer ut. Det er Elg som synger det meste av sangen, men på slutten kommer Inger Lise med, jodling, stilig Marokko jodling. Der etter synger hun siste vers sammen med Elg. Denne sangen bygger på et dikt av Jakob Sande og ble skrevet i 1931. Kveldens versjon var mye mer rocka enn den versjonen man normalt hører. Elg fortalte publikum at han ser på dette som en veldig fin sang og at det er synd at den bare spilles i julen. Noe enhver kan si seg enig i.

John Lennons «Happy Christmas (war is over)», en liten hippie referanse er på sin plass. Det nevnte trekløveret på sang, og de delte litt på å synge solo på denne sangen. Sangen har jo et sterkt budskap om fred. Det ble en ekstra sterk opplevelse når de på slutten sang a capella; War is over, War is over, War is over, if you want it War is over now. I 1934 skrev Felix Bernard «Winter Wonderland».

Kveldens versjon var det vi kan kalle litt jazzy blues.  Det er ingen tvil om at Inger Lise har en imponerende sterk stemme. Sang presentasjonene til Øivind Elgenes, snakker for seg selv. Han har en særegen stemme, og en unik måte å synge på. Det svingte godt på kveldens konsertversjon av sangen.

‍Litt Country følelse

Kris Kristoffersen sin låt «Why me lord» som har preg av både country, og gospel. Ble presentert av Trond Helge. Han kunne fortelle at han har noen av de samme erfaringene med alkohol som låtskriveren. Vi fikk en av kveldens soloer på steel gitar fra Inge Bævre. Bævre spilte også på gitar denne kvelden. Elg har med seg musikere med mange års erfaring.

Av dem som ikke alt er nevnt besto bandet av Freddy Bolsø på trommer og Rune Tyllen på keyboard, som for mange er kjent som en dyktig kantor i Nordlandet Kirke. Mens Elg overlot scenen til de andre litt, fikk vi høre «Tenk å få løv!» som Trond Helge Johnsen skrev i 2023. Dette er en julesang om en passe sliten troløs mann, som tenker at å glede seg til jul har han tro på at går an. Den er spesielt til ungene som sitter hjemme og venter på en av sine foreldre som er ute på veien på turne.

Det var Trond Helge som selv fremførte sangen på sin myke Bergens dialekt.

Bandet gikk rett over i «Har du fyr» av Ola Bremnes og blitt en populær låt å ha på julekonserter, den ble fremført av Inger Lise. Hun har en veldig tydelig diksjon når hun synger. «The greatest gift of all» av Dolly Parton og Kenny Rogers. «Peace on earth is the gratist gift of all» synges det, og duetten mellom Inger Lise og Trond Helge ble en vakker variant av denne sangen.

Elg tilbake på scenen

Elg kommer tilbake til scenen, og vi får en fengende spiritual sang. Den startet med teksten – God Shine a light on me, og med en litt jazzet, rytmisk intro på perkusjon.  Deretter blir Elgenes alene igjen på scenen, med strykere og keyboard. Hvor han fremfører «When you wish upon a star».

Elg fleiper rundt at første gang han hørte denne sangen, var det en gresshoppe som sang den. Hans karismatiske stemme gir oss en egen stemning når sangen fremføres. Elgenes viser oss at han også kan synge helt nedpå, helt glimrende. Dette er en sang som er skrevet av Leigh Harline og Ned Washington for Walt Disney sin 1940 versjon av Pinocchio. Elg forteller om denne låten, at det ikke er noe problem å synge så fine låter. Det har han helt rett i, denne sangen er for mange selve symbolet på Disney sin verden. For mange, trygge barndomsminner. Det er slettes ikke vanskelig å lytte heller.

Fairytale of New York

Kanskje den mest spilte julesangen som spilles er «Fairytale of New York». Elg og Inger Lise synger sammen i en glimrende duett. Dette er en låt i irsk folketone stil, den er skrevet av Jem Harline og Shane MacGowan fra bandet Pogues. Bandet har spilt den inn sammen med sangerinnen Kirsty MacCall, som kanskje er den mest kjente versjonen av akkurat denne sangen.  Elg og Inger Lise klarte fint å spille rollen som to, som både elsker og forakter hverandre i denne kjente sangen.

«Long desember night», som er en Dance with a Stranger låt. Den har rukket å bli en populær låt som spilles mye på radio rundt juletider. «Gud, hjelp meg hjem», skrevet av Elgenes, det ble en mektig opplevelse med stemmer som klarte tolke desperasjonen i teksten. Neste låt ut er enda en låt av artisten selv og Johnsen. Det var selveste «Solsnu», som også har gitt navn til denne konserten.

Siste sang ute, var en deilig versjon av «O helga natt». Bassen var tydelig hørbar i melodien, noe som gav sangen en litt mer puls. Elg viste igjen at han har en mektig stemme. Opprinnelig var dette en fransk sang, skrevet i 1847 av Adolphe Adam, med tekst av Placide Cappeau. Den het på fransk «Minuit, chrétiens». Den norske versjonen er det Arve Sigvaldsen som står bak. 

Publikums opplevelse av Lyd og lys var det Kjetil Jacobsen og Torkild Madsen som sto bak. Bak miksebordet ble mye av stemningen styrt i disse mennene sine dyktige hender. Scenografien gav oss et stjerne teppe og musikantene hadde spotlight ned på seg som minnet meg om regn. Dette sammen med farget lys på enkelte av låtene.

‍Kveldens høydepunkt

Det er ikke noe negativt å si om vokal presentasjonene eller instrumenteringen under konserten. Energien var god under konserten og Elg har sin egen unike evne, til å la publikum føle seg ivaretatt og som en del av konserten. Det ble en fin blanding av både gamle og relativt nye sanger som ble fremført. Jeg vil trekke frem «Gud, hjelp meg hjem» som et av kveldens høydepunkt fordi den sterke teksten blir så sterk sammen med melodi. Jeg har full forståelse, og bifaller hvorfor denne årlige tradisjonen av en konsert har blitt så populært for folk i alle aldre. Konserten passer, og kan anbefales til personer som liker musikk som har blues, gospel, rock, country, soul i seg.

Før ekstranummeret oppfordret Øivind Elgenes oss til å bidra litt selv for å få en bedre verden og ønsket alle en god jul før det ble fremført en reprise på: «Blir det jul hos alle no».

På spørsmålet som stilles i avslutningen kan jeg bare prate for meg selv. Jeg fåren jul, men dessverre lever vi i en tid, der ikke alle får feire en jul som dem skulle ønske.

Verden er inne i utfordrende tider, å grunn av krig, sult og fattigdom. At solen snur, betyr i det minste at naturen bidrar, slik at vi går mot lysere tider.

‍