En fersk undersøkelse viser at befolkningen i Norge er svært skeptisk til framveksten av kunstig intelligens (KI) innenfor musikken. Hele 22 prosent av den norske befolkningen, noe som utgjør 1,2 millioner nordmenn, oppgir at de er villige til å betale ekstra for å få en strømmetjeneste som er helt fri for KI-generert musikk. Resultatene kommer fram i Nordic Digital Music Survey 2026, en omfattende undersøkelse gjennomført av YouGov på oppdrag fra opphavsrettsorganisasjonene TONO i Norge, Koda i Danmark og Teosto i Finland.
Foto: Kristian Dugstad/TONO
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementUndersøkelsen har kartlagt digitale musikkvaner og holdninger til teknologi i de nordiske landene. Særlig spørsmålene knyttet til kunstig intelligens vekker sterkt engasjement blant norske forbrukere.
Motstanden mot umerket maskingenerert innhold er stigende. Nå mener 74 prosent av de spurte at det bør være mulig å filtrere bort KI-generert musikk fra både anbefalinger og personlige spillelister i strømmetjenestene. Kommunikasjonsdirektør i TONO, Willy Martinsen, påpeker at teknologien har spredt seg raskt, men at forbrukerne holder igjen. Om denne utviklingen uttaler han:
– Kunstig intelligens har på kort tid blitt en del av hverdagen til de fleste av oss. Samtidig ser vi en tydelig skepsis til KI-generert musikk. Tre av fire nordmenn mener slik musikk bør merkes, og mer enn halvparten ville foretrukket en strømmetjeneste som kun tilbyr musikk skapt av mennesker.
Norske musikkforbrukere viser også en sterk støtte til menneskene som faktisk skaper musikken. Hele 75 prosent av nordmenn mener at låtskrivere og komponister selv må få bestemme om verkene deres skal kunne brukes som treningsdata for kunstig intelligens. I tillegg mener 69 prosent at opphaverne har krav på betaling dersom KI-selskaper benytter deres musikk eller stemmer til å generere nytt innhold.
Dette er høyaktuelle problemstillinger som treffer den politiske hverdagen direkte. Myndighetene er i gang med å revidere det juridiske rammeverket, og Willy Martinsen understreker at politikerne har folket i ryggen når det gjelder å beskytte kunstnerne:
– Regjeringen arbeider nå med å oppdatere åndsverkloven. Et av de viktigste spørsmålene er hvor sterkt lovverket skal beskytte kunstnere og andre rettighetshavere i møte med KI-selskaper. Da er det verdt å merke seg at et klart flertall av nordmenn mener politikerne må sikre at KI-tjenester ikke undergraver økonomien til dem som skaper musikken vi lytter til.
Skepsisen i befolkningen speiler en voksende uro innad i musikkmiljøet. Tidligere tall fra TONO viser at hele 63 prosent av unge musikkskapere frykter kunstig intelligens. Blant norske låtskrivere, komponister og tekstforfattere svarer 53 prosent at de ser på KI som en trussel mot sin musikkskapende virksomhet, en markant økning fra 38 prosent for to år siden. Denne frykten er aller mest fremtredende i aldersgruppen 15 til 29 år.
Uroen preger også organisasjonens indre liv. TONOs styre måtte innkalle til ekstraordinært årsmøte for å ta umiddelbare grep etter kritikk mot organisasjonen. Likevel opplever flere unge kunstnere stor suksess. Låtskrivere som Ari Bajgora, Oskar med K og Bibbebaby var blant dem som opplevde den aller største veksten i utbetalinger. Totalt utbetalte TONO 714,8 millioner kroner (avrundet til 715 millioner) til rettighetshavere i inn- og utland, hvorav 335 millioner kroner gikk direkte til norske musikkskapere.
Nordic Digital Music Survey 2026 gir også et detaljert innblikk i nordmenns generelle musikkvaner. Den totale andelen nordmenn som strømmer musikk har nådd 96 prosent, opp fra 95 prosent i 2024. Veksten i betalte abonnementer er markant; andelen har steget fra 63 prosent til 72 percent. I gjennomsnitt lytter nordmenn til strømmet musikk i 3,8 timer hver eneste dag.
Til tross for at flere betaler, står gratis strømmetjenester fremdeles for 60 prosent av den totale strømmetiden. Dersom gratistjenestene skulle forsvinne, oppgir 40 prosent av disse brukerne at de ville ha gått over til et betalt abonnement.
Når det gjelder plattformer, fordeler markedet seg slik:
Norge skiller seg ut i nordisk sammenheng ved at ingen bruker mer tid på TikTok til musikk enn nordmenn. Norske brukere på denne plattformen tilbringer i snitt 1,8 timer daglig der.
Tradisjonell radio opplever derimot en betydelig tilbakegang som kilde til å oppdage ny musikk. I 2015 oppga 36 prosent at de sist fant ny musikk via radio, mens denne andelen har falt til kun 15 prosent. Like bak følger spillelister og algoritmebaserte anbefalinger i strømmetjenestene, som er kilden for 14 prosent av lytterne. For lokalradioene har rammevilkårene endret seg etter at TONO og Norsk Lokalradioforbund ble enige om en ny avtale. Den nye modellen gjelder for alle landets lokalradioer og innebærer at stasjonene ikke lenger har plikt til å dokumentere nøyaktige lyttertall for å bruke beskyttet musikk.
Nordic Digital Music Survey 2026 ble samlet inn i perioden 26. juni til 26. juli 2026. Totalt deltok 4 033 personer i alderen 12 til 65 år på tvers av Norge, Sverige, Danmark og Finland. Utvalget er nasjonalt representativt på kjønn, alder og geografi. Undersøkelsen har blitt gjennomført regelmessig siden 2014.
Undersøkelsen har kartlagt digitale musikkvaner og holdninger til teknologi i de nordiske landene. Særlig spørsmålene knyttet til kunstig intelligens vekker sterkt engasjement blant norske forbrukere.
Motstanden mot umerket maskingenerert innhold er stigende. Nå mener 74 prosent av de spurte at det bør være mulig å filtrere bort KI-generert musikk fra både anbefalinger og personlige spillelister i strømmetjenestene. Kommunikasjonsdirektør i TONO, Willy Martinsen, påpeker at teknologien har spredt seg raskt, men at forbrukerne holder igjen. Om denne utviklingen uttaler han:
– Kunstig intelligens har på kort tid blitt en del av hverdagen til de fleste av oss. Samtidig ser vi en tydelig skepsis til KI-generert musikk. Tre av fire nordmenn mener slik musikk bør merkes, og mer enn halvparten ville foretrukket en strømmetjeneste som kun tilbyr musikk skapt av mennesker.
Norske musikkforbrukere viser også en sterk støtte til menneskene som faktisk skaper musikken. Hele 75 prosent av nordmenn mener at låtskrivere og komponister selv må få bestemme om verkene deres skal kunne brukes som treningsdata for kunstig intelligens. I tillegg mener 69 prosent at opphaverne har krav på betaling dersom KI-selskaper benytter deres musikk eller stemmer til å generere nytt innhold.
Dette er høyaktuelle problemstillinger som treffer den politiske hverdagen direkte. Myndighetene er i gang med å revidere det juridiske rammeverket, og Willy Martinsen understreker at politikerne har folket i ryggen når det gjelder å beskytte kunstnerne:
– Regjeringen arbeider nå med å oppdatere åndsverkloven. Et av de viktigste spørsmålene er hvor sterkt lovverket skal beskytte kunstnere og andre rettighetshavere i møte med KI-selskaper. Da er det verdt å merke seg at et klart flertall av nordmenn mener politikerne må sikre at KI-tjenester ikke undergraver økonomien til dem som skaper musikken vi lytter til.
Skepsisen i befolkningen speiler en voksende uro innad i musikkmiljøet. Tidligere tall fra TONO viser at hele 63 prosent av unge musikkskapere frykter kunstig intelligens. Blant norske låtskrivere, komponister og tekstforfattere svarer 53 prosent at de ser på KI som en trussel mot sin musikkskapende virksomhet, en markant økning fra 38 prosent for to år siden. Denne frykten er aller mest fremtredende i aldersgruppen 15 til 29 år.
Uroen preger også organisasjonens indre liv. TONOs styre måtte innkalle til ekstraordinært årsmøte for å ta umiddelbare grep etter kritikk mot organisasjonen. Likevel opplever flere unge kunstnere stor suksess. Låtskrivere som Ari Bajgora, Oskar med K og Bibbebaby var blant dem som opplevde den aller største veksten i utbetalinger. Totalt utbetalte TONO 714,8 millioner kroner (avrundet til 715 millioner) til rettighetshavere i inn- og utland, hvorav 335 millioner kroner gikk direkte til norske musikkskapere.
Nordic Digital Music Survey 2026 gir også et detaljert innblikk i nordmenns generelle musikkvaner. Den totale andelen nordmenn som strømmer musikk har nådd 96 prosent, opp fra 95 prosent i 2024. Veksten i betalte abonnementer er markant; andelen har steget fra 63 prosent til 72 percent. I gjennomsnitt lytter nordmenn til strømmet musikk i 3,8 timer hver eneste dag.
Til tross for at flere betaler, står gratis strømmetjenester fremdeles for 60 prosent av den totale strømmetiden. Dersom gratistjenestene skulle forsvinne, oppgir 40 prosent av disse brukerne at de ville ha gått over til et betalt abonnement.
Når det gjelder plattformer, fordeler markedet seg slik:
Norge skiller seg ut i nordisk sammenheng ved at ingen bruker mer tid på TikTok til musikk enn nordmenn. Norske brukere på denne plattformen tilbringer i snitt 1,8 timer daglig der.
Tradisjonell radio opplever derimot en betydelig tilbakegang som kilde til å oppdage ny musikk. I 2015 oppga 36 prosent at de sist fant ny musikk via radio, mens denne andelen har falt til kun 15 prosent. Like bak følger spillelister og algoritmebaserte anbefalinger i strømmetjenestene, som er kilden for 14 prosent av lytterne. For lokalradioene har rammevilkårene endret seg etter at TONO og Norsk Lokalradioforbund ble enige om en ny avtale. Den nye modellen gjelder for alle landets lokalradioer og innebærer at stasjonene ikke lenger har plikt til å dokumentere nøyaktige lyttertall for å bruke beskyttet musikk.
Nordic Digital Music Survey 2026 ble samlet inn i perioden 26. juni til 26. juli 2026. Totalt deltok 4 033 personer i alderen 12 til 65 år på tvers av Norge, Sverige, Danmark og Finland. Utvalget er nasjonalt representativt på kjønn, alder og geografi. Undersøkelsen har blitt gjennomført regelmessig siden 2014.
En nesten ti meter lang småbåt fra det berømte Gokstadfunnet i Vestfold skal lånes ut til Moesgaard Museum utenfor Århus i Danmark. Riksantikvaren har gitt tillatelse til at den over tusen år gamle båten kan føres ut av Norge. Utlånet kan vare i opptil ti år, men norske myndigheter understreker at den sjeldne kulturskatten skal tilbake.
Møre og Romsdal har et betydelig antall registrerte steinalderboplasser, men funnene er ujevnt fordelt. Skyldes det hvor menneskene faktisk levde, eller hvor arkeologene har lett? Dette var et av hovedspørsmålene da Kristoffer Dahle og Carl Fredrik Vemmestad fra Møre og Romsdal fylkeskommune presenterte utfordringer og nye satsingsområder under årets AMR-konferanse i Kristiansund. Et nytt faglig program for steinalderen er under utvikling.
Laget av ScaleFlow.
