Tatovering har lenge vært en del av menneskets kulturhistorie, men i dag er det mer enn bare en subkultur; det er en anerkjent kunstform. For å få en dypere forståelse av dette kunsthåndverket, har vi snakket med Inger Ersvik og Charlie Adams, tatovører ved Captains Corner. Deres erfaringer gir oss innblikk i både det tekniske og det kulturelle aspektet av tatovering.
Charlie Adams og Inger Ersvik. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementCaptains Corner ligger i krysset der du svinger av om du skal til Innlandet i Kristiansund. En ganske anonym plassering, men når du er innenfor døren er du inne i et kreativt studio fylt med uttrykk, og inntrykk.
Tatoveringer har utviklet seg fra å være forbeholdt spesifikke grupper som sjømenn og kriminelle til å bli en mainstream kunstform. Inger forklarer:
– Historisk sett har tatoveringer vært til stede i tusenvis av år, som for eksempel på Ötzi, som hadde tatoveringer kanskje for akupunktur.
Ötzi er for ordens skyld Ismannen, han er en over 5300 år gammel, naturlig mumie funnet i Ötztal-Alpene i 1991.
Kundene som oppsøker Captain's Corner, spenner fra 18 til 90 år. Charlie påpeker:
– Det er et bredt spekter av mennesker som kommer inn. Eldre hud er mindre elastisk, så det krever ekstra omsorg. Dette viser at tatovering ikke bare er for de unge, som det kanskje var før. Det har utviklet seg til en kunstform som appellerer til alle aldersgrupper.
Vi spør retorisk om hvorfor folk velger å tatovere seg? Inger nevner flere grunner til det: – Noen gjør det for å uttrykke seg selv, mens andre ser det som en beroligende opplevelse.
Det kan være en form for kunstnerisk uttrykk som representerer noe meningsfullt for individet.
Tatoveringsprosessen kan være teknisk utfordrende. Inger og Charlie diskuterer hvordan eldre hud krever ekstra forsiktighet: – Vi må være mer forsiktige med eldre mennesker, for huden kan lett bli skadet. Dette understreker og illusterer viktigheten av å ha godt utdannede tatovører som forstår disse nyansene.
Det finnes også en trend med «blackouts» og omfattende kropps tatoveringer, som kan gjøre huden til arrvev. Charlie forteller:
– Folk kan gå for flere lag med tatoveringer, men fjerning av tatoveringer kan være mye mer smertefullt enn selve tatoveringen.
Dette viser at tatoveringer også kan være en permanent forpliktelse som ikke alltid er lett å angre. Vi blir også fortalt at det å fjerne tatoveringer med laser vil være et temmelig intenst møte med smerte.
I Norge kreves det at tatovering foregår i sertifiserte studioer. Inger forklarer:
– Tatovering hjemme er ulovlig, og det kan føre til bøter på 10 000 kroner eller opp til tre måneder i fengsel.
Dette er ikke en lov for å sette begrensninger, dette sikrer at hygiene og sikkerhet blir ivaretatt, noe som er essensielt i tatoveringsbransjen.
Gjennom samtalen med Inger Ersvik og Charlie Adams får vi et klart bilde av tatovering som en kunstform og håndverk. Det som en gang var stigmatisert, er nå en feiring av individualitet og kreativt uttrykk. Som de påpeker, er tatovering mer enn bare blekk på huden, det er en del av menneskelig erfaring og kultur.
–Tatoveringene våre forteller historier, avslutter Inger. – Og hver tatovering er unik, akkurat som menneskene som bærer dem.
Captains Corner ligger i krysset der du svinger av om du skal til Innlandet i Kristiansund. En ganske anonym plassering, men når du er innenfor døren er du inne i et kreativt studio fylt med uttrykk, og inntrykk.
Tatoveringer har utviklet seg fra å være forbeholdt spesifikke grupper som sjømenn og kriminelle til å bli en mainstream kunstform. Inger forklarer:
– Historisk sett har tatoveringer vært til stede i tusenvis av år, som for eksempel på Ötzi, som hadde tatoveringer kanskje for akupunktur.
Ötzi er for ordens skyld Ismannen, han er en over 5300 år gammel, naturlig mumie funnet i Ötztal-Alpene i 1991.
Kundene som oppsøker Captain's Corner, spenner fra 18 til 90 år. Charlie påpeker:
– Det er et bredt spekter av mennesker som kommer inn. Eldre hud er mindre elastisk, så det krever ekstra omsorg. Dette viser at tatovering ikke bare er for de unge, som det kanskje var før. Det har utviklet seg til en kunstform som appellerer til alle aldersgrupper.
Vi spør retorisk om hvorfor folk velger å tatovere seg? Inger nevner flere grunner til det: – Noen gjør det for å uttrykke seg selv, mens andre ser det som en beroligende opplevelse.
Det kan være en form for kunstnerisk uttrykk som representerer noe meningsfullt for individet.
Tatoveringsprosessen kan være teknisk utfordrende. Inger og Charlie diskuterer hvordan eldre hud krever ekstra forsiktighet: – Vi må være mer forsiktige med eldre mennesker, for huden kan lett bli skadet. Dette understreker og illusterer viktigheten av å ha godt utdannede tatovører som forstår disse nyansene.
Det finnes også en trend med «blackouts» og omfattende kropps tatoveringer, som kan gjøre huden til arrvev. Charlie forteller:
– Folk kan gå for flere lag med tatoveringer, men fjerning av tatoveringer kan være mye mer smertefullt enn selve tatoveringen.
Dette viser at tatoveringer også kan være en permanent forpliktelse som ikke alltid er lett å angre. Vi blir også fortalt at det å fjerne tatoveringer med laser vil være et temmelig intenst møte med smerte.
I Norge kreves det at tatovering foregår i sertifiserte studioer. Inger forklarer:
– Tatovering hjemme er ulovlig, og det kan føre til bøter på 10 000 kroner eller opp til tre måneder i fengsel.
Dette er ikke en lov for å sette begrensninger, dette sikrer at hygiene og sikkerhet blir ivaretatt, noe som er essensielt i tatoveringsbransjen.
Gjennom samtalen med Inger Ersvik og Charlie Adams får vi et klart bilde av tatovering som en kunstform og håndverk. Det som en gang var stigmatisert, er nå en feiring av individualitet og kreativt uttrykk. Som de påpeker, er tatovering mer enn bare blekk på huden, det er en del av menneskelig erfaring og kultur.
–Tatoveringene våre forteller historier, avslutter Inger. – Og hver tatovering er unik, akkurat som menneskene som bærer dem.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
