Torodd kommer alltid tilbake

Vi snakket med dirigent Torodd Wigum som er et kjent vårtegn i Kristiansund, rundt operatider. Han var innom i år også, men i år satt han i salen og var publikummer. Neste år, i 2027, vil han dirigere.

Roger Hagen

Av 

Roger Hagen

Publisert 

04.03.2026

Torodd kommer alltid tilbake

Dirigenten i aksjon. Foto: Sigurd Hoel Bjorå

Denne artikkelen er for våre abonnenter — og vi håper du vil være med.

Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.

Se abonnement

Torodd Wigum er vi vant til å se som dirigent, nå er det jo blitt en del dypere orkester grav i Normoria, enn når orkesteret satt i salen i Festiviteten, Uansett så merker vi når dirigenten kommer inn når vi sitter i salen. Noe vi nok vil gjøre når Torodd dirigerer i ikke så veldig fjern fremtid.

Abstinenser?

Vi gikk rett på sak, og spurte Torodd som jo har vært dirigent under Operafestukene i Kristiansund. Om han fikk noen abstinenser?

– Det var veldig hyggelig å besøke Kristiansund og Normoria under Operafestukene i år! Jeg hadde en stor opplevelse som publikummer på «Anne Pedersdotter», og kunne nok kjenne litt på abstinenser, ja.. Det er en helt egen stemning i byen under Operafestukene hvert år.

Dirigent i Kristiansund

Han fortalte videre at han gjeste dirigerte Kristiansund Symfoniorkester for første gang for drøyt 20 år siden, og at hans første år som opera dirigent under Operafestukene var i 2018. Den gangen dirigerte han «Carmen».

– Siden den gang har jeg dirigert noen prosjekter med Operaens Sinfonietta, flere konserter med symfoniorkesteret, i tillegg til «Turandot» i 2020, «Trubaduren» i 2023, «La traviata» i 2024 og «SAGAS» i 2025.

Her er Torodd sammen med konferansier Kristopher Schau i forbindelse med Sagas i 2025. Foto: Roger Hagen / Applausen

Dette var en lissepasning til å spørre han om når vi i Kristiansund fikk se Torodd der han hører hører hjemme, på dirigentplassen igjen?

– Jeg kommer til Normoria for å dirigere i 2027, og det er noe jeg ser veldig fram til. Fikk vi til svar, et svar vi synes var av det lovende slaget. Torodd er en humør spreder så dette liker vi.

Hva med Normoria

Vi spurte om hva Torodd hvilket inntrykk han fikk av å besøke Normoria. Han svarte:  – Normoria har blitt et fantastisk hus, på alle måter. Akustikken i vakre Bræin Operasal innfridde forventningene på «Anne Pedersdotter». Det var en fryd å rusle i og rundt Normoria noen dager tidlig i februar. Det å se den store bruken av huset av både unge og eldre, ja av alle slags folk, var veldig inspirerende og tilfredsstillende. Det er definitivt et «før og etter Normoria» i Kristiansund.

Torodd Wigum i sitt rette element. Foto: Grace Orbon-Emmelot

Favoritter, «stunt» og gode opplevelser

Hvilke verk eller operaer kunne du tenke deg å dirigere?

–Det er veldig mange og ulike verk, jeg tror at jeg er en ganske allsidig dirigent. Men jeg er veldig glad i det store formatet, så opera generelt og storslått filmmusikk ligger mitt hjerte veldig nært.

Vi mimrer litt tilbake til 2020, og mange husker nok nedstengingen av Norge den gangen. Norge ble nedstengt rett etter at «Turandot» var ferdig i Festiviteten det året. Torodd organiserte den gangen et «stunt» med å fjern-dirigere på sosiale medier. Vi spurte om hvordan den opplevelsen var?

–Joda, det var en morsom «greie», som ble ganske stor. Det var tidlig i pandemien, og jeg hadde ingenting å gjøre og kjedet meg litt. Det endte med et «stunt» på sosiale medier, hvor jeg sto hjemme i hagen i Trondheim og dirigerte mens nærmere 100 musikere rundt om i landet spilte sin stemme på Griegs «I Dovregubbens hall» samtidig som de filmet seg selv. Så fikk jeg hjelp av en god venn og kollega, Eivind Rossbach Heier(cellist, med aner fra Kristiansund!), som mikset alle opptakene sammen til en pandemi versjon av stykket. Vi kalte det «Symfonisk dugnad».

Er det ellers noen oppsetninger du husker spesielt godt, spør vi.

–Det er blitt mange gode opplevelser med årene, så det er ikke så lett å velge ut noen. «Turandot» i Festiviteten var et enormt løft, og senest i fjor fikk jeg dirigere en stor filmmusikkonsert samme sted med Sigrid Vetleseter Bøe, Kristiansund Symfoniorkester, Kristiansund Operakor og elever fra musikklinja på Atlanten videregående skole. Det er opplevelser som sitter godt i minnet.

Fra Trondheim til Oslo

Trønderen Torodd Wigum har forlatt Trondheim, i alle fall som bopel. Det bringer han jo tidsmessig faktisk nærmere Kristiansund, men hvordan var det å forlate Trondheim og flytte til Oslo?

–Hadde du spurt meg for noen få år siden, så hadde jeg ikke kunnet forestille meg å forlate Trondheim. Men så fikk kona mi fast jobb i Oslo, og vi fikk et par barnebarn som bor langt unna Trondheim. Dermed ble det etter hvert naturlig å flytte på seg. Som free-lance dirigent kan jeg bo «hvor som helst», det er uansett mye reising i jobben, og nå trives både kona og jeg meget godt i hovedstaden.

I Juli dirigerer Torodd Spelet om Heilag Olav. Foto: Grace Orbon-Emmelot

Planene fremover?

–Nå skal kona og jeg besøke sønnen vår og hans samboer rundt påsketider, begge er for tiden studenter i Brisbane,Australia. Deretter går det for egen del slag i slag med konserter og dirigent oppdrag med bl.a Trondheim Symfoniorkester og Arktisk Filharmoni fram mot sommeren. I juli er jeg tilbake på Stiklestad for å dirigere «Spelet om Heilag Olav», før det blir en høst med bl.a konserter med Stavanger Symfoniorkester, Kristiansand Symfoniorkester og en ny produksjon på og en ny produksjon på Ringsakeroperaen, hvor jeg for tiden har tittel som «kunstnerisk rådgiver»., hvor jeg for tiden har tittel som «kunstnerisk rådgiver».

En Bratsjist er en bratsjist

Torodd er opprinnelig en stolt bratsjist, vi ville ha en myk digresjon som avslutning på intervjuet og spurte om han her lagt bratsjen på hylla eller hengt den på veggen?

Torodd avslutter med å si: –Bratsjen vil for alltid være mitt instrument, men jeg spiller veldig lite for tiden. Siden jeg ble assistent-dirigent i Bergen Filharmoniske Orkester tilbake i 2007, har jeg hatt nok å gjøre som dirigent. Rent fysisk ligger bratsjen hverken på hylla eller henger på veggen, den står i en krok på kontoret mitt her hjemme i leiligheten i Oslo.

Torodd Wigum er vi vant til å se som dirigent, nå er det jo blitt en del dypere orkester grav i Normoria, enn når orkesteret satt i salen i Festiviteten, Uansett så merker vi når dirigenten kommer inn når vi sitter i salen. Noe vi nok vil gjøre når Torodd dirigerer i ikke så veldig fjern fremtid.

Abstinenser?

Vi gikk rett på sak, og spurte Torodd som jo har vært dirigent under Operafestukene i Kristiansund. Om han fikk noen abstinenser?

– Det var veldig hyggelig å besøke Kristiansund og Normoria under Operafestukene i år! Jeg hadde en stor opplevelse som publikummer på «Anne Pedersdotter», og kunne nok kjenne litt på abstinenser, ja.. Det er en helt egen stemning i byen under Operafestukene hvert år.

Dirigent i Kristiansund

Han fortalte videre at han gjeste dirigerte Kristiansund Symfoniorkester for første gang for drøyt 20 år siden, og at hans første år som opera dirigent under Operafestukene var i 2018. Den gangen dirigerte han «Carmen».

– Siden den gang har jeg dirigert noen prosjekter med Operaens Sinfonietta, flere konserter med symfoniorkesteret, i tillegg til «Turandot» i 2020, «Trubaduren» i 2023, «La traviata» i 2024 og «SAGAS» i 2025.

Her er Torodd sammen med konferansier Kristopher Schau i forbindelse med Sagas i 2025. Foto: Roger Hagen / Applausen

Dette var en lissepasning til å spørre han om når vi i Kristiansund fikk se Torodd der han hører hører hjemme, på dirigentplassen igjen?

– Jeg kommer til Normoria for å dirigere i 2027, og det er noe jeg ser veldig fram til. Fikk vi til svar, et svar vi synes var av det lovende slaget. Torodd er en humør spreder så dette liker vi.

Hva med Normoria

Vi spurte om hva Torodd hvilket inntrykk han fikk av å besøke Normoria. Han svarte:  – Normoria har blitt et fantastisk hus, på alle måter. Akustikken i vakre Bræin Operasal innfridde forventningene på «Anne Pedersdotter». Det var en fryd å rusle i og rundt Normoria noen dager tidlig i februar. Det å se den store bruken av huset av både unge og eldre, ja av alle slags folk, var veldig inspirerende og tilfredsstillende. Det er definitivt et «før og etter Normoria» i Kristiansund.

Torodd Wigum i sitt rette element. Foto: Grace Orbon-Emmelot

Favoritter, «stunt» og gode opplevelser

Hvilke verk eller operaer kunne du tenke deg å dirigere?

–Det er veldig mange og ulike verk, jeg tror at jeg er en ganske allsidig dirigent. Men jeg er veldig glad i det store formatet, så opera generelt og storslått filmmusikk ligger mitt hjerte veldig nært.

Vi mimrer litt tilbake til 2020, og mange husker nok nedstengingen av Norge den gangen. Norge ble nedstengt rett etter at «Turandot» var ferdig i Festiviteten det året. Torodd organiserte den gangen et «stunt» med å fjern-dirigere på sosiale medier. Vi spurte om hvordan den opplevelsen var?

–Joda, det var en morsom «greie», som ble ganske stor. Det var tidlig i pandemien, og jeg hadde ingenting å gjøre og kjedet meg litt. Det endte med et «stunt» på sosiale medier, hvor jeg sto hjemme i hagen i Trondheim og dirigerte mens nærmere 100 musikere rundt om i landet spilte sin stemme på Griegs «I Dovregubbens hall» samtidig som de filmet seg selv. Så fikk jeg hjelp av en god venn og kollega, Eivind Rossbach Heier(cellist, med aner fra Kristiansund!), som mikset alle opptakene sammen til en pandemi versjon av stykket. Vi kalte det «Symfonisk dugnad».

Er det ellers noen oppsetninger du husker spesielt godt, spør vi.

–Det er blitt mange gode opplevelser med årene, så det er ikke så lett å velge ut noen. «Turandot» i Festiviteten var et enormt løft, og senest i fjor fikk jeg dirigere en stor filmmusikkonsert samme sted med Sigrid Vetleseter Bøe, Kristiansund Symfoniorkester, Kristiansund Operakor og elever fra musikklinja på Atlanten videregående skole. Det er opplevelser som sitter godt i minnet.

Fra Trondheim til Oslo

Trønderen Torodd Wigum har forlatt Trondheim, i alle fall som bopel. Det bringer han jo tidsmessig faktisk nærmere Kristiansund, men hvordan var det å forlate Trondheim og flytte til Oslo?

–Hadde du spurt meg for noen få år siden, så hadde jeg ikke kunnet forestille meg å forlate Trondheim. Men så fikk kona mi fast jobb i Oslo, og vi fikk et par barnebarn som bor langt unna Trondheim. Dermed ble det etter hvert naturlig å flytte på seg. Som free-lance dirigent kan jeg bo «hvor som helst», det er uansett mye reising i jobben, og nå trives både kona og jeg meget godt i hovedstaden.

I Juli dirigerer Torodd Spelet om Heilag Olav. Foto: Grace Orbon-Emmelot

Planene fremover?

–Nå skal kona og jeg besøke sønnen vår og hans samboer rundt påsketider, begge er for tiden studenter i Brisbane,Australia. Deretter går det for egen del slag i slag med konserter og dirigent oppdrag med bl.a Trondheim Symfoniorkester og Arktisk Filharmoni fram mot sommeren. I juli er jeg tilbake på Stiklestad for å dirigere «Spelet om Heilag Olav», før det blir en høst med bl.a konserter med Stavanger Symfoniorkester, Kristiansand Symfoniorkester og en ny produksjon på og en ny produksjon på Ringsakeroperaen, hvor jeg for tiden har tittel som «kunstnerisk rådgiver»., hvor jeg for tiden har tittel som «kunstnerisk rådgiver».

En Bratsjist er en bratsjist

Torodd er opprinnelig en stolt bratsjist, vi ville ha en myk digresjon som avslutning på intervjuet og spurte om han her lagt bratsjen på hylla eller hengt den på veggen?

Torodd avslutter med å si: –Bratsjen vil for alltid være mitt instrument, men jeg spiller veldig lite for tiden. Siden jeg ble assistent-dirigent i Bergen Filharmoniske Orkester tilbake i 2007, har jeg hatt nok å gjøre som dirigent. Rent fysisk ligger bratsjen hverken på hylla eller henger på veggen, den står i en krok på kontoret mitt her hjemme i leiligheten i Oslo.

Anbefalte artikler