UKM-fylkesfestivalen i Møre og Romsdal viser at ungdomskultur ikke lar seg plassere i et uttrykk. Under den andre av tre konserter i Normoria i Kristiansund gikk publikum fra rock og rap til dans, teater, digital kunst, kor og musikal. Felles for innslagene var ikke uttrykket, men viljen til å stå fram med noe eget. Vi fant også en tilfeldighet låtvalget mot slutten av konserten som varmet en musikk nerd.
SE. Foto: Roger Hagen /Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementKonserten åpnet med «Klokkene som lyser» fra Smøla, før konserten fortsatte med Ingeborg og Emilly. De fremførte «St Peter» av Ina Wroldsen, et nummer som ga konserten en tydelig musikalsk start.
Allerede tidlig ble bredden i programmet synlig. Nova sto på scenen med «Dagen i dag» av Erik Bye, mens Liv presenterte film- og spillprosjektet «Morgendagen». Prosjektet tok utgangspunkt i gaming i Ulstein og en Minecraft-verden utviklet sammen med venner. Publikum fikk se hvordan et digitalt univers kan brukes som kunstnerisk uttrykk – ikke bare som underholdning.
Det digitale innslaget passet godt inn i UKM-sammenhengen. Festivalen rommer ikke bare tradisjonelle sceneformer, men også uttrykk som ofte faller utenfor den vanlige konsertlogikken. På UKM kan en Minecraft-verden, en selvskrevet raptekst, et teaterstykke eller en gitarvegg være del av det samme kunstneriske fellesskapet.
Et av kveldens mest markante innslag var teaterforestillingen «Går det bra?», fremført av Maria og Aurora. Utgangspunktet var et av de vanligste spørsmålene i dagligtalen, men forestillingen undersøkte hva som egentlig ligger i det.
«Går det bra?» kan være omsorg. Det kan også være en høflig frase man bruker uten å være forberedt på svaret. I teksten ble spørsmålet behandlet som noe både kjent og ubehagelig: Den som blir spurt, forventes gjerne å svare «det går fint», selv når virkeligheten er en annen.
Forestillingen kretset rundt avstanden mellom det man sier og det man faktisk opplever. Den viste hvordan et spørsmål kan bli en måte å opprettholde normaliteten på – en kort utveksling som gjør det mulig å gå videre uten å måtte forholde seg til det vanskelige.
Slik ble innslaget mer enn en scenisk replikkveksling. Det tok opp et tema mange kjenner igjen, særlig i en tid der det forventes at man skal fungere, delta og svare riktig. Maria og Aurora ga denne erfaringen en konkret form på scenen.
Flere av deltakerne presenterte materiale de selv hadde laget. Mieszko fremførte et klassisk uttrykk på flygelet, mens Ulrik stilte med den selvskrevne raplåten «Gryta gutten».
Rappen bar preg av ungdommens direkte språk og rytmiske energi. Teksten beveget seg mellom hverdagslige bilder, kommentarer og en sterk vilje til å bli hørt. At låten var skrevet av utøveren selv, ga innslaget en annen type nærhet enn en tradisjonell coverversjon. Det var ikke bare en fremføring av en sang, men også en presentasjon av en egen stemme.
Cloé var blant artistene som prøvde seg på et nytt uttrykk i forbindelse med scenedebuten. Konferansierene fortalte at hun hadde skrevet materialet selv, og at hun ønsket å teste en ny sjanger foran publikum. Det ligger en egen verdi i nettopp dette: UKM fungerer ikke bare som visningsarena, men også som et sted der unge kan ta kunstneriske sjanser uten å måtte ha et ferdig uttrykk.
Konserten rommet også flere tydelige band- og danseinnslag. Ice on fire og Tuesday Boys representerte ulike sider av den rytmiske musikken.
Awang crew sto for kveldens hiphopdans. Dansen førte konserten ut av den tradisjonelle musikkformen og over i et uttrykk der kroppen, presisjonen og samspillet bar innslaget. Slik fortsatte programmet å understreke at UKM ikke først og fremst handler om én type talent. Det handler om å finne en form som passer det man vil uttrykke.
Senere i konserten danset søskenparet SE, her var samspillet mellom utøverne avgjørende. Dansen var ikke bare et individuelt uttrykk, men en kunstform som krever at deltakerne lytter til hverandre gjennom bevegelsene.
Flere av kveldens vokalinnslag var knyttet til tekster med tydelig betydning for utøverne. Tine, som kom fra Molde, fremførte «Eleven Eleven». Konferansierene trakk fram at teksten hadde en særlig betydning, og innslaget ble presentert som en sang der ordene sto sentralt.
Ella Natalie var også en del av det vokale programmet, mens Ungdomskoret ga konserten et større godt kollektivt uttrykk. Goon to the Toons! var et innslag som videreførte kveldens lekne og sjangeråpne profil. Allerede tittelen peker mot en bevisst bruk av humor og overskudd.
Mot slutten kom Sebastian fra Molde med «Gethsemane» fra musikalen Jesus Christ Superstar, skrevet av Andrew Lloyd Webber. Dette var et av kveldens mest krevende vokalnumre. Sangen krever både kraft og dramatisk tilstedeværelse, og forbindelsen til musikaltradisjonen ga konserten en tydelig teatralsk avslutning før siste nummer.
Konserten ble avsluttet av Absolutt Majones, en gruppe bestående av elever fra musikklinja i Volda. De fremførte «Highway Star» av Deep Purple. Her dukker det opp en fun fact. I nummeret før synger Sebastian «Jesus Christ Superstar». Den første som sang Jesus i denne musikalen var Ian Gillan, som også sang i Deep Purple MK2. Den besetlingen som spilte inn «Highway Star».
Som avslutningsnummer var låtvalget effektivt. «Highway Star» er en klassisk tungrocklåt med høyt tempo, markante gitarpartier og et tydelig krav til samspill. Etter en konsert som hadde beveget seg gjennom teater, digital kunst, rap, dans, kor og flere former for pop og rock, samlet Absolutt Majones avslutningen i et kraftfullt banduttrykk.
Det var også en passende påminnelse om at UKM ikke handler om å polere bort forskjeller. Programmet fungerer nettopp fordi innslagene ikke forsøker å ligne på hverandre. Selv for en musikknerd som finner fun facts.
Den andre konserten i fylkesmønstringen viste et ungdomsmiljø med mange innganger til kunst og kultur. Noen kom med ferdige låter. Andre stilte med egne komposisjoner, teatertekster, koreografi eller digitale verdener. Noen opptrådte alene, andre som del av band, kor, dansegrupper eller søskenpar.
Samtidig var konserten mer enn en rekke enkeltstående opptredener. Den viste hvordan UKM bygger fellesskap gjennom deltakelse. Ungdommene er ikke bare utøvere på scenen. De er også konferansierer, arrangører, teknikere og strømmeansvarlige. De får dermed erfaring med hele apparatet rundt en kulturproduksjon.
Konserten åpnet med «Klokkene som lyser» fra Smøla, før konserten fortsatte med Ingeborg og Emilly. De fremførte «St Peter» av Ina Wroldsen, et nummer som ga konserten en tydelig musikalsk start.
Allerede tidlig ble bredden i programmet synlig. Nova sto på scenen med «Dagen i dag» av Erik Bye, mens Liv presenterte film- og spillprosjektet «Morgendagen». Prosjektet tok utgangspunkt i gaming i Ulstein og en Minecraft-verden utviklet sammen med venner. Publikum fikk se hvordan et digitalt univers kan brukes som kunstnerisk uttrykk – ikke bare som underholdning.
Det digitale innslaget passet godt inn i UKM-sammenhengen. Festivalen rommer ikke bare tradisjonelle sceneformer, men også uttrykk som ofte faller utenfor den vanlige konsertlogikken. På UKM kan en Minecraft-verden, en selvskrevet raptekst, et teaterstykke eller en gitarvegg være del av det samme kunstneriske fellesskapet.
Et av kveldens mest markante innslag var teaterforestillingen «Går det bra?», fremført av Maria og Aurora. Utgangspunktet var et av de vanligste spørsmålene i dagligtalen, men forestillingen undersøkte hva som egentlig ligger i det.
«Går det bra?» kan være omsorg. Det kan også være en høflig frase man bruker uten å være forberedt på svaret. I teksten ble spørsmålet behandlet som noe både kjent og ubehagelig: Den som blir spurt, forventes gjerne å svare «det går fint», selv når virkeligheten er en annen.
Forestillingen kretset rundt avstanden mellom det man sier og det man faktisk opplever. Den viste hvordan et spørsmål kan bli en måte å opprettholde normaliteten på – en kort utveksling som gjør det mulig å gå videre uten å måtte forholde seg til det vanskelige.
Slik ble innslaget mer enn en scenisk replikkveksling. Det tok opp et tema mange kjenner igjen, særlig i en tid der det forventes at man skal fungere, delta og svare riktig. Maria og Aurora ga denne erfaringen en konkret form på scenen.
Flere av deltakerne presenterte materiale de selv hadde laget. Mieszko fremførte et klassisk uttrykk på flygelet, mens Ulrik stilte med den selvskrevne raplåten «Gryta gutten».
Rappen bar preg av ungdommens direkte språk og rytmiske energi. Teksten beveget seg mellom hverdagslige bilder, kommentarer og en sterk vilje til å bli hørt. At låten var skrevet av utøveren selv, ga innslaget en annen type nærhet enn en tradisjonell coverversjon. Det var ikke bare en fremføring av en sang, men også en presentasjon av en egen stemme.
Cloé var blant artistene som prøvde seg på et nytt uttrykk i forbindelse med scenedebuten. Konferansierene fortalte at hun hadde skrevet materialet selv, og at hun ønsket å teste en ny sjanger foran publikum. Det ligger en egen verdi i nettopp dette: UKM fungerer ikke bare som visningsarena, men også som et sted der unge kan ta kunstneriske sjanser uten å måtte ha et ferdig uttrykk.
Konserten rommet også flere tydelige band- og danseinnslag. Ice on fire og Tuesday Boys representerte ulike sider av den rytmiske musikken.
Awang crew sto for kveldens hiphopdans. Dansen førte konserten ut av den tradisjonelle musikkformen og over i et uttrykk der kroppen, presisjonen og samspillet bar innslaget. Slik fortsatte programmet å understreke at UKM ikke først og fremst handler om én type talent. Det handler om å finne en form som passer det man vil uttrykke.
Senere i konserten danset søskenparet SE, her var samspillet mellom utøverne avgjørende. Dansen var ikke bare et individuelt uttrykk, men en kunstform som krever at deltakerne lytter til hverandre gjennom bevegelsene.
Flere av kveldens vokalinnslag var knyttet til tekster med tydelig betydning for utøverne. Tine, som kom fra Molde, fremførte «Eleven Eleven». Konferansierene trakk fram at teksten hadde en særlig betydning, og innslaget ble presentert som en sang der ordene sto sentralt.
Ella Natalie var også en del av det vokale programmet, mens Ungdomskoret ga konserten et større godt kollektivt uttrykk. Goon to the Toons! var et innslag som videreførte kveldens lekne og sjangeråpne profil. Allerede tittelen peker mot en bevisst bruk av humor og overskudd.
Mot slutten kom Sebastian fra Molde med «Gethsemane» fra musikalen Jesus Christ Superstar, skrevet av Andrew Lloyd Webber. Dette var et av kveldens mest krevende vokalnumre. Sangen krever både kraft og dramatisk tilstedeværelse, og forbindelsen til musikaltradisjonen ga konserten en tydelig teatralsk avslutning før siste nummer.
Konserten ble avsluttet av Absolutt Majones, en gruppe bestående av elever fra musikklinja i Volda. De fremførte «Highway Star» av Deep Purple. Her dukker det opp en fun fact. I nummeret før synger Sebastian «Jesus Christ Superstar». Den første som sang Jesus i denne musikalen var Ian Gillan, som også sang i Deep Purple MK2. Den besetlingen som spilte inn «Highway Star».
Som avslutningsnummer var låtvalget effektivt. «Highway Star» er en klassisk tungrocklåt med høyt tempo, markante gitarpartier og et tydelig krav til samspill. Etter en konsert som hadde beveget seg gjennom teater, digital kunst, rap, dans, kor og flere former for pop og rock, samlet Absolutt Majones avslutningen i et kraftfullt banduttrykk.
Det var også en passende påminnelse om at UKM ikke handler om å polere bort forskjeller. Programmet fungerer nettopp fordi innslagene ikke forsøker å ligne på hverandre. Selv for en musikknerd som finner fun facts.
Den andre konserten i fylkesmønstringen viste et ungdomsmiljø med mange innganger til kunst og kultur. Noen kom med ferdige låter. Andre stilte med egne komposisjoner, teatertekster, koreografi eller digitale verdener. Noen opptrådte alene, andre som del av band, kor, dansegrupper eller søskenpar.
Samtidig var konserten mer enn en rekke enkeltstående opptredener. Den viste hvordan UKM bygger fellesskap gjennom deltakelse. Ungdommene er ikke bare utøvere på scenen. De er også konferansierer, arrangører, teknikere og strømmeansvarlige. De får dermed erfaring med hele apparatet rundt en kulturproduksjon.
Laget av ScaleFlow.
