Unge med høy grad av psykisk velvære bruker ikke nødvendigvis mindre tid i sosiale medier enn andre, men mye tyder på at de har en sunnere digital praksis.
Skjermtid i sosiale medier er ikke nødvendigvis problematisk, mener forskere. Mens å være sosial og knyttet til grupper kan være tegn på sunn digital praksis, gir ikke passiv scrolling nødvendigvis samme effekt. Foto: Heiko Junge / NTB
Både voksne og unge har de siste årene uttrykt bekymring for hvor mye tid unge bruker i sosiale medier og hvordan det og innholdet der påvirker dem. I forrige uke kom de nye skjermrådene for barn og unge, der hoved rådet for ungdom 13–18 år er at de bør begrense skjermbruk til maksimalt 1,5–3 timer daglig på fritiden, gjerne mindre. Men kanskje er ikke tidsbruken hovedutfordringen.
En ny studie publisert i Youth & Society om unges nett vaner har sett på svar fra 3568 unge i alderen 15 til 19 år i 2020 and 2021.
– Ungdom med god psykisk helse rapporterte oftere om en tendens til å være mer aktive i gruppesamtaler og ha høyere sosial orientering i sosiale medier enn de med dårligere psykisk helse, sier forskerne Turi Reiten Finserås og Jens Christoffer Skogen Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.
Passiv scrolling
Skogen opplyser til NTB at ungdommene i undersøkelsen alle er elever ved videregående skoler i Bergen kommune.
Resultatene tyder på at det ikke nødvendigvis er tidsbruk i sosiale medier som kan være negativt, men hva slags aktiviteter man deltar i.
Mens å være sosial og knyttet til grupper kan være tegn på sunn digital praksis, gir ikke passiv scrolling nødvendigvis samme effekt.
Når forskerne bruker begrepet «sosial orientering», handler det om å holde seg oppdatert på hva som skjer blant venner, i grupper man er del av. Det handler også om å holde seg orientert om aktuelle og kulturelle hendelser.
– Dette står i motsetning til mer passiv aktivitet som scrolling, som ofte blir trukket fram som en mulig risikofaktor for psykiske plager, sier forskerne.
Forståelsen av skjermtid
Forskerne mener deres funn, sammen med annen forskning som peker i samme retning, kan påvirke hvordan vi forstår skjermbruk og skjermtid.
– Samlet sett tyder det på at framtidige tiltak bør legge vekt på å fremme positive, sosiale interaksjoner på nett, sier de.
I rapporten Ung2026 fra Opinion i oktober i fjor uttrykte unge i alderen 15–25 år dyp bekymring for hvordan algoritmer i sosiale medier former deres virkelighet. To av tre norske unge sa da at de mener sosiale medier bidrar til politisk polarisering. I samme undersøkelse er mental helse, andres og egen, saken som vekker størst engasjement hos unge.
Sju av ti sier de ønsker å bruke mindre tid på skjerm. En årsak er at en konstant strøm av nyheter, kriser og innhold sliter på dem mentalt.
(©NTB)
NTB-Mette Estep
Innenriks
Både voksne og unge har de siste årene uttrykt bekymring for hvor mye tid unge bruker i sosiale medier og hvordan det og innholdet der påvirker dem. I forrige uke kom de nye skjermrådene for barn og unge, der hoved rådet for ungdom 13–18 år er at de bør begrense skjermbruk til maksimalt 1,5–3 timer daglig på fritiden, gjerne mindre. Men kanskje er ikke tidsbruken hovedutfordringen.
En ny studie publisert i Youth & Society om unges nett vaner har sett på svar fra 3568 unge i alderen 15 til 19 år i 2020 and 2021.
– Ungdom med god psykisk helse rapporterte oftere om en tendens til å være mer aktive i gruppesamtaler og ha høyere sosial orientering i sosiale medier enn de med dårligere psykisk helse, sier forskerne Turi Reiten Finserås og Jens Christoffer Skogen Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.
Passiv scrolling
Skogen opplyser til NTB at ungdommene i undersøkelsen alle er elever ved videregående skoler i Bergen kommune.
Resultatene tyder på at det ikke nødvendigvis er tidsbruk i sosiale medier som kan være negativt, men hva slags aktiviteter man deltar i.
Mens å være sosial og knyttet til grupper kan være tegn på sunn digital praksis, gir ikke passiv scrolling nødvendigvis samme effekt.
Når forskerne bruker begrepet «sosial orientering», handler det om å holde seg oppdatert på hva som skjer blant venner, i grupper man er del av. Det handler også om å holde seg orientert om aktuelle og kulturelle hendelser.
– Dette står i motsetning til mer passiv aktivitet som scrolling, som ofte blir trukket fram som en mulig risikofaktor for psykiske plager, sier forskerne.
Forståelsen av skjermtid
Forskerne mener deres funn, sammen med annen forskning som peker i samme retning, kan påvirke hvordan vi forstår skjermbruk og skjermtid.
– Samlet sett tyder det på at framtidige tiltak bør legge vekt på å fremme positive, sosiale interaksjoner på nett, sier de.
I rapporten Ung2026 fra Opinion i oktober i fjor uttrykte unge i alderen 15–25 år dyp bekymring for hvordan algoritmer i sosiale medier former deres virkelighet. To av tre norske unge sa da at de mener sosiale medier bidrar til politisk polarisering. I samme undersøkelse er mental helse, andres og egen, saken som vekker størst engasjement hos unge.
Sju av ti sier de ønsker å bruke mindre tid på skjerm. En årsak er at en konstant strøm av nyheter, kriser og innhold sliter på dem mentalt.
(©NTB)
NTB-Mette Estep
Innenriks
