En reise mot selvrealisering

Gjennom Overaa sin tolkning av Britt-Marie opplever vi hvordan man kan overvinne motgang og finne mening, selv i de mest uventede situasjoner.

Historien følger Britt-Marie, en kvinne som reetablerer seg i tettstedet Borg, preget av nedleggelse og isolasjon. Etter et langvarig ekteskap som nå synes å være over, står hun overfor en ny hverdag uten trygghet og retning. Jobben hun får, er på en fritidsklubb i Borg.

Borg er lite sted som best omtales som et sted langs veien. Litt som hvor som helst, i distrikts Norge.

Møtet med barna

Britt-Maries liv tar en uventet vending når en gruppe barn ber henne om å bli deres fotballtrener. Til tross for sin skepsis og manglende erfaring med fotball, bestemmer hun seg for å gi det en sjanse. Barna ønsker å start opp fotballaget på nytt sammen med Britt-Marie. Gjennom treningen lærer hun ikke bare om fotball, men også om vennskap og fellesskap.

Konfrontasjon med fortiden

En sentral konfrontasjon i stykket skjer når Britt-Marie møter Anniken, en tidligere venn som nå er leder i fotballforbundet. Denne konfrontasjonen tvinger Britt-Marie til å reflektere over sine egne valg og hva hun virkelig ønsker fra livet. Hun innser at hun har mer å gi, og forplikter seg til å være der for barna, noe som signaliserer en betydelig endring i hennes liv. Hjelpen kommer fra uventet hold, og laget får blitt med på cup.

Kampen som forandrer alt

Under en kamp i en stor idrettshall opplever Britt-Marie en ny funnet glede og tilknytning. Selv om laget taper, gir det henne en følelse av tilhørighet. Barna samler inn penger til henne, og Anniken oppfordrer Britt-Marie til å tamed «cupen» hjem, som blir et symbol på hennes nye rolle og aksept i samfunnet.

Britt-Marie, som startet som en isolert og resignert kvinne, finner glede og formål i sin nye rolle som fotballtrener. Gjennom denne reisen knytter hun bånd med barna iet samfunn hun trodde var dødt.

Humor og alvor

Med humor og alvor balanserer forestillingen på en måte som gjør at vi kan relatere til Britt-Maries reise. Forestillingen har en åpen slutt, og publikum får rom til åtrekke sine egne slutninger om valgene Britt-Marie må ta.

Astrid Overaa har publikum i sin hule hånd, fra første replikk. Dette er et persongalleri hun har fått vært med å forme til sine egne. Hun viser stor respekt for menneskene hun gir liv til. Dette løfter stykket mot oss som publikum, og vi får noe å tenke på. Det er mange situasjoner her vi kan relatere oss til, Overaa gjør dette levende for oss.

‍