Den iranske menneskerettsaktivisten og nobelprisvinneren Narges Mohammadi lanserer sin nye bok i Oslo. Boken, som har tittelen En kvinne slutter aldri å kjempe. Kampen for frihet, demokrati og menneskerettigheter i Iran, ble skrevet mens hun satt innesperret i det beryktede Evin-fengselet i Iran.
Narges Mohammadi. Foto: Noshin Jafari / Narges Foundation Archive
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementTekstene ble deretter smuglet ut av fengselet og videre ut av landet til forlaget Aschehoug i Norge, under stor risiko for personene som hjalp henne. Selve lanseringen vil foregå uten at forfatteren selv kan delta. Selv om Mohammadi ikke lenger er fengslet, er hun fortsatt ilagt utreiseforbud fra sitt hjemland.
Narges Mohammadi ble tildelt Nobels fredspris i 2023 for sin langvarige innsats mot undertrykking av kvinner i Iran, samt for sitt arbeid for menneskerettigheter og generell frihet. Hun er dømt til totalt 44 års fengsel og 154 piskeslag av det iranske regimet. Av denne straffen har hun allerede sonet mer enn ti år, hvorav store deler har foregått i isolasjon og adskilt fra hennes egne barn. Den kommende boken tar utgangspunkt i hennes personlige opplevelser bak murene, men formidler også medfangers historier for å skildre livet i iranske fengsler og den førti år lange kampen for demokrati.
I en uttalelse formidlet i forbindelse med utgivelsen understreker forfatteren det kollektive aspektet ved beretningen:
– «Denne boken handler ikke bare om meg. Den handler om de mange som har kjempet for frihet i Iran, kvinnene jeg møtte i fengselet, de som ikke lenger er blant oss, og de som fortsatt sitter bak murene. For dem måtte jeg skrive den», uttaler Narges Mohammadi.
Boken redigeres og utgis internasjonalt i løpet av høsten 2026, med samtidige lanseringer i flere land. Aschehoug står for redigeringen av den engelske teksten, et arbeid som har foregått i tett samarbeid med forfatteren selv og Narges Foundation.
Forlegger i Aschehoug, Mads Nygaard, peker på tekstens politiske og samfunnsmessige vekt i lys av forfatterens nåværende situasjon:
– Når en nobelprisvinner ikke får forlate hjemlandet sitt, blir teksten hun har skrevet desto viktigere. At vi gir den ut nå, sier noe om både alvoret i situasjonen og betydningen av fri meningsutveksling.
Tekstene ble deretter smuglet ut av fengselet og videre ut av landet til forlaget Aschehoug i Norge, under stor risiko for personene som hjalp henne. Selve lanseringen vil foregå uten at forfatteren selv kan delta. Selv om Mohammadi ikke lenger er fengslet, er hun fortsatt ilagt utreiseforbud fra sitt hjemland.
Narges Mohammadi ble tildelt Nobels fredspris i 2023 for sin langvarige innsats mot undertrykking av kvinner i Iran, samt for sitt arbeid for menneskerettigheter og generell frihet. Hun er dømt til totalt 44 års fengsel og 154 piskeslag av det iranske regimet. Av denne straffen har hun allerede sonet mer enn ti år, hvorav store deler har foregått i isolasjon og adskilt fra hennes egne barn. Den kommende boken tar utgangspunkt i hennes personlige opplevelser bak murene, men formidler også medfangers historier for å skildre livet i iranske fengsler og den førti år lange kampen for demokrati.
I en uttalelse formidlet i forbindelse med utgivelsen understreker forfatteren det kollektive aspektet ved beretningen:
– «Denne boken handler ikke bare om meg. Den handler om de mange som har kjempet for frihet i Iran, kvinnene jeg møtte i fengselet, de som ikke lenger er blant oss, og de som fortsatt sitter bak murene. For dem måtte jeg skrive den», uttaler Narges Mohammadi.
Boken redigeres og utgis internasjonalt i løpet av høsten 2026, med samtidige lanseringer i flere land. Aschehoug står for redigeringen av den engelske teksten, et arbeid som har foregått i tett samarbeid med forfatteren selv og Narges Foundation.
Forlegger i Aschehoug, Mads Nygaard, peker på tekstens politiske og samfunnsmessige vekt i lys av forfatterens nåværende situasjon:
– Når en nobelprisvinner ikke får forlate hjemlandet sitt, blir teksten hun har skrevet desto viktigere. At vi gir den ut nå, sier noe om både alvoret i situasjonen og betydningen av fri meningsutveksling.
En nesten ti meter lang småbåt fra det berømte Gokstadfunnet i Vestfold skal lånes ut til Moesgaard Museum utenfor Århus i Danmark. Riksantikvaren har gitt tillatelse til at den over tusen år gamle båten kan føres ut av Norge. Utlånet kan vare i opptil ti år, men norske myndigheter understreker at den sjeldne kulturskatten skal tilbake.
Møre og Romsdal har et betydelig antall registrerte steinalderboplasser, men funnene er ujevnt fordelt. Skyldes det hvor menneskene faktisk levde, eller hvor arkeologene har lett? Dette var et av hovedspørsmålene da Kristoffer Dahle og Carl Fredrik Vemmestad fra Møre og Romsdal fylkeskommune presenterte utfordringer og nye satsingsområder under årets AMR-konferanse i Kristiansund. Et nytt faglig program for steinalderen er under utvikling.
Laget av ScaleFlow.
