Den iranske menneskerettsaktivisten og nobelprisvinneren Narges Mohammadi lanserer sin nye bok i Oslo. Boken, som har tittelen En kvinne slutter aldri å kjempe. Kampen for frihet, demokrati og menneskerettigheter i Iran, ble skrevet mens hun satt innesperret i det beryktede Evin-fengselet i Iran.

Narges Mohammadi. Foto: Noshin Jafari / Narges Foundation Archive
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementTekstene ble deretter smuglet ut av fengselet og videre ut av landet til forlaget Aschehoug i Norge, under stor risiko for personene som hjalp henne. Selve lanseringen vil foregå uten at forfatteren selv kan delta. Selv om Mohammadi ikke lenger er fengslet, er hun fortsatt ilagt utreiseforbud fra sitt hjemland.
Narges Mohammadi ble tildelt Nobels fredspris i 2023 for sin langvarige innsats mot undertrykking av kvinner i Iran, samt for sitt arbeid for menneskerettigheter og generell frihet. Hun er dømt til totalt 44 års fengsel og 154 piskeslag av det iranske regimet. Av denne straffen har hun allerede sonet mer enn ti år, hvorav store deler har foregått i isolasjon og adskilt fra hennes egne barn. Den kommende boken tar utgangspunkt i hennes personlige opplevelser bak murene, men formidler også medfangers historier for å skildre livet i iranske fengsler og den førti år lange kampen for demokrati.

I en uttalelse formidlet i forbindelse med utgivelsen understreker forfatteren det kollektive aspektet ved beretningen:
– «Denne boken handler ikke bare om meg. Den handler om de mange som har kjempet for frihet i Iran, kvinnene jeg møtte i fengselet, de som ikke lenger er blant oss, og de som fortsatt sitter bak murene. For dem måtte jeg skrive den», uttaler Narges Mohammadi.
Boken redigeres og utgis internasjonalt i løpet av høsten 2026, med samtidige lanseringer i flere land. Aschehoug står for redigeringen av den engelske teksten, et arbeid som har foregått i tett samarbeid med forfatteren selv og Narges Foundation.
Forlegger i Aschehoug, Mads Nygaard, peker på tekstens politiske og samfunnsmessige vekt i lys av forfatterens nåværende situasjon:
– Når en nobelprisvinner ikke får forlate hjemlandet sitt, blir teksten hun har skrevet desto viktigere. At vi gir den ut nå, sier noe om både alvoret i situasjonen og betydningen av fri meningsutveksling.
Tekstene ble deretter smuglet ut av fengselet og videre ut av landet til forlaget Aschehoug i Norge, under stor risiko for personene som hjalp henne. Selve lanseringen vil foregå uten at forfatteren selv kan delta. Selv om Mohammadi ikke lenger er fengslet, er hun fortsatt ilagt utreiseforbud fra sitt hjemland.
Narges Mohammadi ble tildelt Nobels fredspris i 2023 for sin langvarige innsats mot undertrykking av kvinner i Iran, samt for sitt arbeid for menneskerettigheter og generell frihet. Hun er dømt til totalt 44 års fengsel og 154 piskeslag av det iranske regimet. Av denne straffen har hun allerede sonet mer enn ti år, hvorav store deler har foregått i isolasjon og adskilt fra hennes egne barn. Den kommende boken tar utgangspunkt i hennes personlige opplevelser bak murene, men formidler også medfangers historier for å skildre livet i iranske fengsler og den førti år lange kampen for demokrati.

I en uttalelse formidlet i forbindelse med utgivelsen understreker forfatteren det kollektive aspektet ved beretningen:
– «Denne boken handler ikke bare om meg. Den handler om de mange som har kjempet for frihet i Iran, kvinnene jeg møtte i fengselet, de som ikke lenger er blant oss, og de som fortsatt sitter bak murene. For dem måtte jeg skrive den», uttaler Narges Mohammadi.
Boken redigeres og utgis internasjonalt i løpet av høsten 2026, med samtidige lanseringer i flere land. Aschehoug står for redigeringen av den engelske teksten, et arbeid som har foregått i tett samarbeid med forfatteren selv og Narges Foundation.
Forlegger i Aschehoug, Mads Nygaard, peker på tekstens politiske og samfunnsmessige vekt i lys av forfatterens nåværende situasjon:
– Når en nobelprisvinner ikke får forlate hjemlandet sitt, blir teksten hun har skrevet desto viktigere. At vi gir den ut nå, sier noe om både alvoret i situasjonen og betydningen av fri meningsutveksling.

Kongekronen, rikssverdet, kongens septer og rikseplet er tilbake i Trondheim etter å ha vært brukt under seremoniene i forbindelse med kong Haralds bortgang. Dermed er Riksregalieutstillingen i Erkebispegården igjen komplett. Reisen mellom Trondheim og Slottet viser samtidig den særegne stillingen de norske riksregaliene har: De er historiske museumsgjenstander, men fortsatt i bruk når monarkiets viktigste seremonier krever det.

Ny stor begivenhet på Normoria, våren 2027. Den anerkjente teaterforestillingen «Verdiløse menn», som bygger på universet til rockepoeten Joachim Nielsen, rider igjen og settes opp i Kristiansund for aller første gang.

Konserten «Arven» med Veronica Akselsen under Bjørnsonsfestivalen var en konsert der det som ble sagt mellom sangene var like viktig som sangene selv. Veronica Akselsen synger ikke bare gamle taterviser, hun forteller hvor de kommer fra, hvem som sang dem før henne, og hvorfor de fortsatt må synges.