Gjennom boken og de utstilte bildene søker han å bearbeide dype nasjonale hendelser, samtidig som han retter en eksplisitt takk og hyllest til barndomsbyen Kristiansund.

Det filantropiske fundamentet og kunstens funksjon som trøst

Det kunstneriske arbeidet til Vegard Vandvik har lenge hatt en praktisk og samfunnsnyttig forankring. Inntektene fra salget av hans visuelle verker sluses ikke utelukkende tilbake til egen virksomhet, men tildeles eksterne formål for å fremme ny, lokal kultur.

Da Vegard Vandvik redegjorde for tildelingen av midlene og de faste arrangementene som finansieres av kunstsalget, forklarte han bakgrunnen for sine valg på denne måten:

– Inntektene har gått til en spesiell dag i romjula, en konsert, han og musiker. Slik at hvert år så gis det ut et stipend til et par unge musikere, så det ble på en måte min, mine trøst og min måte å kunne gjøre noe med det.

Dette årlige stipendet og den dertilhørende romjulskonserten fungerer som en strukturert bearbeidelse. Det gir en personlig trøst, samtidig som det sikrer at det kreative fellesskapet tilføres ressurser.

Det nye «vi» etter Utøya

Boken «Syk optimist» fungerer som en tematisk oppfølger til hans tidligere arbeid, og denne gangen er det hendelsene knyttet til Utøya som danner det konseptuelle utgangspunktet. Vegard Vandvik retter søkelyset mot de samfunnsmessige endringene og de sosiologiske begrepene som oppsto i kjølvannet av terroren. Spesielt undersøker han hvordan samfunnet definerer fellesskapet når truslene oppstår fra innsiden.

På spørsmål om hva som initierte prosessen med denne oppfølgeren, og hvilke spesifikke problemstillinger han ønsket å belyse rundt begrepet samhold, utdypet Vegard Vandvik:

– Etter noen år, og så tenkte jeg at jeg må ha en oppfølger. Hva handler Utøya saken om? Og så tenkte jeg da steg videre: «vi». Det ble jo sagt mye om «vi» nå. Så tenkte jeg at to plasser enn i Norge, de kommer jo stort sett utenfra, mest kjent. Det nye «vi».

Gjennom denne refleksjonen trekker han linjer til kjente samfunnsaktører og idrettsnavn for å eksemplifisere hvordan det norske fellesskapet har redefinert seg, og hvordan inkludering og identitet utfordres og utvikles i det moderne Norge.

Formidlingen av den kollektive redselen

Et sentralt og opprinnelig privat verk har fått en avgjørende plass i den nye boken. Verket ble i utgangspunktet skapt uten intensjon om offentliggjøring, men har i ettertid vist seg å bære en dokumentarisk og emosjonell verdi som korresponderer med datidens politiske lederskap.

Når det gjelder bakgrunnen for at dette spesifikke materialet ble inkludert i boken, og hvordan det relaterer seg til de offisielle reaksjonene etter terrorhendelsene.

Verket fanger den konkrete frykten og den alvorstunge retorikken som daværende statsminister Jens Stoltenberg artikulerte overfor offentligheten i dagene etter angrepet. Ved å plassere dette helt til slutt, fungerer det som et strukturelt og tematisk sluttpunkt for bokens mørkere passasjer.

Bokens struktur og det visuelle tilskuddet

Litterært sett er «Syk optimist» bygget opp som en omfattende samling av kortere tekster. Den teller totalt 250 sider og inneholder 50 frittstående fortellinger. Disse tekstene fungerer samlet som en kronologisk og tematisk dokumentasjon av Vegard Vandviks inntreden og utvikling i det norske kunstfeltet.

Under presentasjonen på Kulturfabrikken beskrev Vegard Vandvik formen på utgivelsen, og hvordan boken nå skal formidle denne reisen videre til leserne:

– 250 sider. Det er 50 forskjellige historier som jeg tror er litt lesbare for mange og underholdende. Så har jeg lyst til å si at jeg har tatt med noen av bildene mine.

Parallelt med boken utstilles originalarbeider.

Publikumskontakt og ønsket om konstruktiv kritikk

Etter den formelle presentasjonen åpnet Vegard Vandvik for direkte dialog med de fremmøtte på Kulturfabrikken. Boken ble omsatt på stedet, og det ble gjennomført fortløpende signering. Kunstneren understreket imidlertid at han ikke søker udelt aksept eller overfladisk ros fra sine lesere, men verdsetter substansielle tilbakemeldinger.

Denne åpenheten overfor publikums faktiske opplevelse av tekstene reflekterer en holdning der dialogen mellom kunstner og mottaker settes foran kommersiell eller ukritisk hyllest.

En hyllest til kulturbyen Kristiansund

Lanseringens siste del ble viet en inngående refleksjon over vertsbyen. Vegard Vandvik uttrykte en markant tilknytning til Kristiansund, som han beskriver som et sted med en særskilt og intens tetthet av kulturelle uttrykk og arrangementer.

Vegard Vandvik berømmer her det lokale arbeidet med å bevare eldre arkitektur og etablere funksjonelle fasiliteter fremfor monumentale signalbygg. Han anerkjenner den usynlige ressursbruken – i form av tid, krefter og fagkunnskap – som ligger bak byens fysiske og kulturelle opprustning, og avslutter med en offisiell gratulasjon til aktørene som driver dette arbeidet frem.

‍