Langfredag 2026 ble feiret med en dyptgående og verdig pasjons-gudstjeneste i Kirkelandet Kirke. Under ledelsen av Sogneprest Tormod Stikkeland, Prest Gerd Aarseth og Prestevikar Steinar Skarpnes, ble menigheten tatt med gjennom Jesu lidelseshistorie, med fokus på hans korsfestelse og død.
Kun roser i kirken som symboliserer Jesus lidelse. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementGudstjenesten inneholdt salmer som «Han gikk den tunge veien» (salme 141), «O Guds lam uskyldig» (salme 165), og «Hill deg frelser og forsoner» (salme 173), og som var preget av en dyp respekt for de alvorlige temaene som ble behandlet. Kantor var Johan Martin Røsand, mens Vibeke Breian bidro med saksofon spill.
I løpet av gudstjenesten ble det som rett er, forrettet rundt Jesu lidelse og korsfestelse. Det ble påpekt hvordan Jesus, til tross for at Pilatus ikke fant noen feil ved ham. Derimot yppet yppersteprestene oppe krefter i folket, som vivet ledet dette til Jesu korsfestelse. Dette ble fulgt av en refleksjon over Judas sitt svik og de andre disiplene, med en spesiell referanse til Peter, som fornektet Jesus.
Stikkelandbemerket at – ingen av disiplene gikk tapt, noe som understreker lojaliteten til Jesus, selv i en tid med stor usikkerhet.
En viktig del av talen var fokuset på profetiske oppfyllinger. Det ble nevnt at Jesu ben ikke ble brutt, noe som var uvanlig for korsfestede, og at soldatene kastet lodd om Jesu kappe som en oppfyllelse av skriftene. Stikkeland sa: – Korset er vårt eneste håp, og understreket Jesu identitet som Guds Lam, som bærer verdens synder.
Det ble også trukket paralleller mellom den gamle og den nye pakt. Jesu offer ble fremstilt som en innstiftelse av den nye pakt, som gir muligheten for forsoning og syndenes forlatelse for alle mennesker.
Mot slutten av gudstjenesten ble det holdt en omfattende bønn som omfattet:
Gerd Aarseth uttrykte takknemlighet for Jesu frelsesverk, og ba om styrke til å vokse i nåde og erkjennelse av Gud.
Pasjons-gudstjenesten i Kirkelandet Kirke bød på en dyp refleksjon over Jesu lidelse og død, og oppfordret menigheten til å tenke over sin egen tro og relasjon til Gud. I en tid preget av usikkerhet og konflikt, ble budskapet om håp og forsoning sterkere enn noen gang.
Gudstjenesten inneholdt salmer som «Han gikk den tunge veien» (salme 141), «O Guds lam uskyldig» (salme 165), og «Hill deg frelser og forsoner» (salme 173), og som var preget av en dyp respekt for de alvorlige temaene som ble behandlet. Kantor var Johan Martin Røsand, mens Vibeke Breian bidro med saksofon spill.
I løpet av gudstjenesten ble det som rett er, forrettet rundt Jesu lidelse og korsfestelse. Det ble påpekt hvordan Jesus, til tross for at Pilatus ikke fant noen feil ved ham. Derimot yppet yppersteprestene oppe krefter i folket, som vivet ledet dette til Jesu korsfestelse. Dette ble fulgt av en refleksjon over Judas sitt svik og de andre disiplene, med en spesiell referanse til Peter, som fornektet Jesus.
Stikkelandbemerket at – ingen av disiplene gikk tapt, noe som understreker lojaliteten til Jesus, selv i en tid med stor usikkerhet.
En viktig del av talen var fokuset på profetiske oppfyllinger. Det ble nevnt at Jesu ben ikke ble brutt, noe som var uvanlig for korsfestede, og at soldatene kastet lodd om Jesu kappe som en oppfyllelse av skriftene. Stikkeland sa: – Korset er vårt eneste håp, og understreket Jesu identitet som Guds Lam, som bærer verdens synder.
Det ble også trukket paralleller mellom den gamle og den nye pakt. Jesu offer ble fremstilt som en innstiftelse av den nye pakt, som gir muligheten for forsoning og syndenes forlatelse for alle mennesker.
Mot slutten av gudstjenesten ble det holdt en omfattende bønn som omfattet:
Gerd Aarseth uttrykte takknemlighet for Jesu frelsesverk, og ba om styrke til å vokse i nåde og erkjennelse av Gud.
Pasjons-gudstjenesten i Kirkelandet Kirke bød på en dyp refleksjon over Jesu lidelse og død, og oppfordret menigheten til å tenke over sin egen tro og relasjon til Gud. I en tid preget av usikkerhet og konflikt, ble budskapet om håp og forsoning sterkere enn noen gang.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
