Like sikkert som påsken kommer hvert år, og ofte gir et løfte om vår. Så kommer Warpigs og spiller på Klubbscenen på Kulturfabrikken. Lengre sør i landet valfarter folk til Strømstad på Skjærtorsdag. I Kristiansund drar rockerne på Kulturfabrikken for å høre Black Sabbath låter.
Warpigs fikk besøk på scenen av Brynjar Takle Ohr. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementWarpigs er et tribute band til Black Sabbath, de spiller låter fra Ozzy Osbourne sin førsteperiode i bandet. Dette kan de, og at de blir bedre og bedre for hver påske er min objektive oppfatning. Warpigs har tatt navnet fra åpningslåten på Black Sabbath sin andre plate «Paranoid». Bandet består av Hans Ivar Malé-Wik på vokal og bass, Thorstein Endal og Dan Stian Brill på gitarer, i tillegg til Geir Bænzin Bøe på trommer.
Gitarene er korrekt stemt både i Ciss og tradisjonelt i E, noe man må for å spille fra katalogen til Black Sabbath. Den nevnte låten «War Pigs» åpner showet, slik den også gjorde den gang jeg så Black Sabbath i Oslo Spektrum 30. juni 1998. Låten fra «Paranoid» albumet fra 1970 holder seg perfekt som åpningslåt og skaper den mørke Sabbath følelsen perfekt.
Vokalist Hans Ivar introduserer deretter «Behind the Wall of Sleep» fra første albumet til Black Sabbath, som i likhet med «Paranoid» også kom i 1970 og endret rockehistorien. Riktignok innspilt i 1969, men det var mer vanlig at albumene kom rimelig tett den gangen.
Litt vemodig er det å tenke på at dette er første konsert etter at Ozzy Osbourne dro «Behind the Wall og Sleep» 22. juli 2025. Det tynnes dessverre ut i rekkene blant legendene.
Neste låt ut er en låt som oppgjennom tidene har skapt spekulasjoner rundt navnet på sangen. I følge Black Sabbaths bassist Gezzer Butler, som skrev teksten, handler den om tromisen Bill Ward sitt skjegg. Derimot ble Nativity in Black mer brukt som tittel opp mot det amerikanske markedet. Det har også blitt navnet på to tribute album til Black Sabbath fra 1994 og 2000. Teksten handler i følge Butler om djevelen som blir forelsket og hvordan dette endrerting. Warpigs holder seg veldig tight og samspilt og er trofast mot lydbildet vi kjenner igjen fra orginalens live fremførelser med Black Sabbath.
En låt som visstnok handler både om å bli kalt «Fairy» av skinheads for sitt lange hår, og om LSD. Ozzy Osbourne som skrev teksten husket ikke helt hva den handlet om mot slutten av sitt liv. Dette er et solid soundtrack til Black Sabbaths tidlige periode. Warpigs følger opp med «Electric Funeral» Vi er foreløpig trygt inne i dentidlige perioden. En periode Warpigs har full kontroll på.
«Into the Void» er en spenstig låt fra «Master of Reality» sitter som ei kule. Dette er en spennende låt også i forhold til Black Sabbath fremdrift gjennom 1970 tallet. Dette tredje albumet er blant annet favoritt albumet og spille på om man spør trommis Bill Ward. Det er fra 1971, og har en naturlig progresjon som leder opp til «Vol 4». På konserten på Kulturfabrikken, passer den også godt i settet. Warpigs har en ganske så autentisk lyd i forhold til det orginale lydbildet til Black Sabbath. Ingen overdrevet vreng på gitarene. Meget bra, og korrekt lyd.
Her kommer en av mine favorittlåter. Det er også en av mine første favorittlåter. På en gammel LP eller Kassett er dette første låt på side to eller på B siden av «Sabbath Bloody Sabbath». Et av tidenes beste Heavy Metal album. Her har man tatt et stort steg i Black Sabbath antologien. Man er bare i 1973, 30 november det året kom den ut. Her viser Warpigs hva de er laget av, vi er over på låter selv original bandet har kvidd seg for å spille.
Vi holder oss i samme periode med «Symptom of the Universe». Den åpner med et av tidens feteste riff. Thorstein og Dan har ingen problemer med å fremføre dette med den respekten denne låten fortjener. Den er fra «Sabotage» som etterfulgte «Sabbath Bloody Sabbath» i album rekker til Black Sabbath. Vi får etter den høre «A National Acrobat» fra samme periode og «Sabbath Bloody Sabbath», Før vi får den over åtte minutter lange «Wheels of Comfusion». Apropos lange låter, så skal Tony Iommi ha sagt at de hadde lange soloer, slik Ozzy skulle rekke over til puben utenfor konsertlokalet å ta en øl før han kom tilbake.
Bandet tok seg en velfortjent pause, før de kom sterkt tilbake med tittelsporet fra «Sabbath Bloody Sabbath», «Sabbra Cadabra». Fire låter fra dette albumet er utrolig bra og modig. Dette understrekes også med at de går over på åpningssporet fra «Sabotage»,«Hole in the Sky». En episk kveld, med en lang konsert.
Warpigs får ogsåbesøk på scenen av Brynjar Takle Ohr fra Spidergawd og El Cuero. Når jeg spurte han etterpå hvordan det var å spille med Warpigs, svarte han enkelt og greit –Deilig!
Etter «Dirty Women» får vi låten «Black Sabbath». Her får vokalist Hans Ivar frem en nevøs følelse som låten skal ha,her er han mer nervøs enn i fjor. Dette er herlig, man skal på en måte få formidlet den ekle, nervøse følelsen som Ozzy Osbourne formidlet i orginalen. Det klarer Warpigs fint. Dette er en svært viktig låt for en Black Sabbath tribute, og Warpigs nailed it.
«Iron Man», «Wicked World», «Snowblind» følger og vi nærmer oss selvsagt «Paranoid», og «Children of the Grave» kiler seg også innimellom.
Vi fikk en utmerket kveld på Kulturfabrikken, før påsken var over oss. Her var det ekte spilleglede, og Warpigs kan disse låtene. De slipper seg løs på scenen og er gode formidlere av musikken. Dette viser at når noen band tynnes ut og forlater scenen selv så tar tribute bandene over. Musikken lever videre, og Warpigs er på topp nivå når det gjelder Black Sabbath. Black is the new Yellow, i hvert fall i Kristiansund.
Warpigs er et tribute band til Black Sabbath, de spiller låter fra Ozzy Osbourne sin førsteperiode i bandet. Dette kan de, og at de blir bedre og bedre for hver påske er min objektive oppfatning. Warpigs har tatt navnet fra åpningslåten på Black Sabbath sin andre plate «Paranoid». Bandet består av Hans Ivar Malé-Wik på vokal og bass, Thorstein Endal og Dan Stian Brill på gitarer, i tillegg til Geir Bænzin Bøe på trommer.
Gitarene er korrekt stemt både i Ciss og tradisjonelt i E, noe man må for å spille fra katalogen til Black Sabbath. Den nevnte låten «War Pigs» åpner showet, slik den også gjorde den gang jeg så Black Sabbath i Oslo Spektrum 30. juni 1998. Låten fra «Paranoid» albumet fra 1970 holder seg perfekt som åpningslåt og skaper den mørke Sabbath følelsen perfekt.
Vokalist Hans Ivar introduserer deretter «Behind the Wall of Sleep» fra første albumet til Black Sabbath, som i likhet med «Paranoid» også kom i 1970 og endret rockehistorien. Riktignok innspilt i 1969, men det var mer vanlig at albumene kom rimelig tett den gangen.
Litt vemodig er det å tenke på at dette er første konsert etter at Ozzy Osbourne dro «Behind the Wall og Sleep» 22. juli 2025. Det tynnes dessverre ut i rekkene blant legendene.
Neste låt ut er en låt som oppgjennom tidene har skapt spekulasjoner rundt navnet på sangen. I følge Black Sabbaths bassist Gezzer Butler, som skrev teksten, handler den om tromisen Bill Ward sitt skjegg. Derimot ble Nativity in Black mer brukt som tittel opp mot det amerikanske markedet. Det har også blitt navnet på to tribute album til Black Sabbath fra 1994 og 2000. Teksten handler i følge Butler om djevelen som blir forelsket og hvordan dette endrerting. Warpigs holder seg veldig tight og samspilt og er trofast mot lydbildet vi kjenner igjen fra orginalens live fremførelser med Black Sabbath.
En låt som visstnok handler både om å bli kalt «Fairy» av skinheads for sitt lange hår, og om LSD. Ozzy Osbourne som skrev teksten husket ikke helt hva den handlet om mot slutten av sitt liv. Dette er et solid soundtrack til Black Sabbaths tidlige periode. Warpigs følger opp med «Electric Funeral» Vi er foreløpig trygt inne i dentidlige perioden. En periode Warpigs har full kontroll på.
«Into the Void» er en spenstig låt fra «Master of Reality» sitter som ei kule. Dette er en spennende låt også i forhold til Black Sabbath fremdrift gjennom 1970 tallet. Dette tredje albumet er blant annet favoritt albumet og spille på om man spør trommis Bill Ward. Det er fra 1971, og har en naturlig progresjon som leder opp til «Vol 4». På konserten på Kulturfabrikken, passer den også godt i settet. Warpigs har en ganske så autentisk lyd i forhold til det orginale lydbildet til Black Sabbath. Ingen overdrevet vreng på gitarene. Meget bra, og korrekt lyd.
Her kommer en av mine favorittlåter. Det er også en av mine første favorittlåter. På en gammel LP eller Kassett er dette første låt på side to eller på B siden av «Sabbath Bloody Sabbath». Et av tidenes beste Heavy Metal album. Her har man tatt et stort steg i Black Sabbath antologien. Man er bare i 1973, 30 november det året kom den ut. Her viser Warpigs hva de er laget av, vi er over på låter selv original bandet har kvidd seg for å spille.
Vi holder oss i samme periode med «Symptom of the Universe». Den åpner med et av tidens feteste riff. Thorstein og Dan har ingen problemer med å fremføre dette med den respekten denne låten fortjener. Den er fra «Sabotage» som etterfulgte «Sabbath Bloody Sabbath» i album rekker til Black Sabbath. Vi får etter den høre «A National Acrobat» fra samme periode og «Sabbath Bloody Sabbath», Før vi får den over åtte minutter lange «Wheels of Comfusion». Apropos lange låter, så skal Tony Iommi ha sagt at de hadde lange soloer, slik Ozzy skulle rekke over til puben utenfor konsertlokalet å ta en øl før han kom tilbake.
Bandet tok seg en velfortjent pause, før de kom sterkt tilbake med tittelsporet fra «Sabbath Bloody Sabbath», «Sabbra Cadabra». Fire låter fra dette albumet er utrolig bra og modig. Dette understrekes også med at de går over på åpningssporet fra «Sabotage»,«Hole in the Sky». En episk kveld, med en lang konsert.
Warpigs får ogsåbesøk på scenen av Brynjar Takle Ohr fra Spidergawd og El Cuero. Når jeg spurte han etterpå hvordan det var å spille med Warpigs, svarte han enkelt og greit –Deilig!
Etter «Dirty Women» får vi låten «Black Sabbath». Her får vokalist Hans Ivar frem en nevøs følelse som låten skal ha,her er han mer nervøs enn i fjor. Dette er herlig, man skal på en måte få formidlet den ekle, nervøse følelsen som Ozzy Osbourne formidlet i orginalen. Det klarer Warpigs fint. Dette er en svært viktig låt for en Black Sabbath tribute, og Warpigs nailed it.
«Iron Man», «Wicked World», «Snowblind» følger og vi nærmer oss selvsagt «Paranoid», og «Children of the Grave» kiler seg også innimellom.
Vi fikk en utmerket kveld på Kulturfabrikken, før påsken var over oss. Her var det ekte spilleglede, og Warpigs kan disse låtene. De slipper seg løs på scenen og er gode formidlere av musikken. Dette viser at når noen band tynnes ut og forlater scenen selv så tar tribute bandene over. Musikken lever videre, og Warpigs er på topp nivå når det gjelder Black Sabbath. Black is the new Yellow, i hvert fall i Kristiansund.
Nyåpningen av Caroline Kino i Kristiansund, som nå driftes av Trondheim Kino, var en fin opplevelse. Den markerte en aldri så liten milepæl for filmopplevelser i regionen. Gjennom en god kombinasjon av teknologiske oppgraderinger og et samarbeid med kulturkommunen Kristiansund, har kinoen blitt et moderne tilholdssted for gode filmopplevelser.
Laget av ScaleFlow.
