Frisk åpning

Variasjon rundt tema fra «Tre Nøtter til Askepott», bringer for de fleste tankene til Julaften på dagtid på NRK. Om man derimot lytter godt kan man høre tidens sus fra Kongeriket Böhmen. Der prinsen og Askepott driver sin kurtise. Blåserne fra Ynglingen er en god match fra det sekundet Tor Ole Elgsaas hever dirigent pinnen. Stemningen er satt. Kirkelandet Kirkes kirkeskip er et utfordrende rom for lyd, der størrelsen og den ny modernistiske utformingen må tas i betraktning. Denne kvelden, som i fjor, sitter lyden som den bør. Tysk – Tsjekkisk julemusikk på sitt beste, dette er to land meg gode musikk tradisjoner.

En fullsatt kirke

Kveldens eminente dirigent Tom Ole Elgsaas tar ordet og berømmer oppmøtet. – Vi trodde i fjor var et unntaksår, men i år er det enda flere. Sa han før han introduserte Benedichte Ranheim og da ble det enda mer jul. Sangen var «It’s beginning to look a lot like Christmas». Den gav oss en sval musikalsk følelse. Jeg kaller det svalt, der sangen ligger over hornmusikken. – Toys in every store, Benedichte og Ynglingen får det til å høres lekende lett ut.

I år også med Nordmøre Ungdomskor

Deretter introduseres Nordmøre Ungdomskor, som det lille ekstra som ikke var med i fjor. Jeg vil ikke si lite, for de bidrar med en ny dimensjon. Det blir mer variasjon, og kor, orkester og solist finner sammen i et harmonisk spill flere ganger i løpet av kvelden. Det starter med «Home for Christmas» og hjemme er de. Som et seierrikt hjemmelag. Det ble veldig bra og fyldig med kor.

Fra det kimer til julefest til Home Alone

Vi kommer videre til kveldens første allsang. Å kimet det gjorde det, kirkerommet synger alltid bedre med når et kor er med som opp-sangere. Det blir en fyldigere og bedre klang. Vi går over i «Walking in the air». Den handler om en snømann og en gutts magiske flytur til Nordpolen. Her løfter kor og orkester oss opp og løfter kirkespiret litt. Dette er drømmende vakkert.

Så kommer «Somewhere in my memory» fra «Home Alone», med Nordmøre Ungdomskor og Rune Tylden. Dette gir et godt perspektiv. Det er omtrent 17 år mellom «Tre Nøtter til Askepott» og John Williams sin filmmusikk til «Home Alone». Filmmusikken spennet i tid mellom julen 1973 og julen 1990. Musikk er jo ofte et tidsvitne, om vi vil.

Jul ,jul strålande jul

«Jul, jul strålande jul» synger Benedichte, et av hennes jule-glansnummer. Litt svensk jul passer bra. Liker du stek, sitter denne like bra som en perfekt anrettet svensk senneps-stek. Eller som et sildebord for silde elskere. Denne sitter likegodt som i fjor, om ikke bedre.

Det passer bra at vi går videre med «Å kom nå med lovsang». En av mine favoritter blant julesanger, spesielt innenfor rammen av en kirke. Her er det allsang, som starter med en stilig fanfare. Rune Tylden kommer også inn på orgelet. Dette ble veldig høyverdig og stort. Bravo!

Snøfall i en høstlig by

Selmas sang av Eva Weel Skram, med solister fra Nordmøre Ungdomskor fyller kirken. Vi trenger vel ikke snø, når vi har så flinke sangere. Julestemning får vi inn med musikken. Det bringer oss videre til Benedichte Ranheim og «Nordnorsk Julesalme». Den har jeg hørt i mange versjoner. Møre og Romsdals nordlendinger som vi tross alt er på Nordmøre. Spesielt her ute mot havet, der vi er vær hardt slipt, som berg mot båra. Her skinner korpset og Benedicte blendene sammen. Det skinner som gull, sammen med messing.

Ønsker under stjernen

Nordmøre Ungdomskor tar inn i Disney universet med «When you wish upon a star», udødeliggjort av Timmy Gresshoppe. Fra alle oss, til alle dere. Vitalisert i Kirkelandet Kirke av Nordmøre Ungdomskor og Ynglingen. Når man skriver om en konsert, må man lytte. Her la jeg ned pennen, lyttet og ble rørt.

Ny allsang og «Nå tennes tusen julelys». Ute av en revidert salmebok, men så absolutt på plass i Kirkelandet Kirke. Allsangen var kjent, kjær og bringer julen litt nærmere.

Korpset med dirigenten på perkusjon

Ynglingen alene, eller på en instrumental «Slayride». Helt alene er de ikke, dirigent Elgsaas blir med på perkusjonswhip. Den kan også kalles slap stick, og årets høydepunkt for dirigenten. Wenche Myhres udødelige klassiker fra VM på ski i 1966. Den gir oss en vinter assosiasjon som frisker opp, mellom mer tradisjonelle julesanger. Den ligger litt høyere for solisten, enn Wenche Myhres originalversjon. Det gjør ingenting, Benedichte har full kontroll.

Julenissens skjegg

Samspill mellom korps, kor og solist får vi fra Per Aspelins jule musikal «Putti, Putti Plot og julenissens skjegg». Vi har gått et par år frem i tid, Aspelin skrev førsteutgave av denne i 1969. Den ble til fjernsynsversjon til julen i 1970. Per Aspelin og barna var med. Norske storheter fra TV, revy og teater som Jon Skolmen, Harald Heide Steen jr og Kari Diesen var den gang med. Den var en jule tradisjon i flere år etterpå.

Denne kvelden får vi høre «Spikke-sage-lime-banke» fra denne produksjonen. Etter en liten tur innom VM på ski, var julen tilbake.

Siste konsert?

Dirigent Tom Ole Elgsaas forteller før siste nummer, at dette er hans siste konsert som fast dirigent for Ynglingeforeningens Musikkorps. Dette er vemodig, men vi håper å se mer til han. Både med korps, kor og symfoniorkester. Dyktig som han er.

Kvelden avslutt som så mange julekonserter, går over i historien. Deilig er jorden, er selvfølgelig med. Dette er et naturlig show stopper nummer, der publikum reiser og synger med.

Den årlige tradisjonen med Ynglingen er et godt tegn på at det snart er jul. Den fyller i alle fall byens åndelige krybbe med den behagelige lyden av jul.

‍