Fredag 16. oktober 2026 ble låten «Når mørket slipper tak» sluppet. Sangen er skrevet spesielt til den nye norske familiefilmen «Mysteriepakken», regissert av Silje Evensmo Jacobsen.

Yngvil. Foto: Marte Gundersen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementLåten tar utgangspunkt i de emosjonelle og stemningsmessige forventningene som bygger seg opp i tiden før jul. Tematisk omhandler poplåten følelsen av spenning, hemmeligheter og fysiske fornemmelser som sommerfugler i magen. Sentralt i det musikalske verket står også budskapet om å finne tilbake til det som gjør høytiden spesiell, samt å verdsette menneskene og de små elementene i hverdagen.
For artisten har det å komponere musikk til film vært en målsetting siden barndommen. Da forespørselen om å levere en original poplåt til kinofilmen dukket opp, ble oppdraget akseptert med betydelig ærefrykt. Yngvil opplyser at hun ble fascinert av det reelle mysteriet som ligger til grunn for filmens handling allerede under det innledende møtet med regissør Silje Evensmo Jacobsen.
Artisten utdyper intensjonen bak låtskrivingen og samarbeidet på følgende måte:
– Vi ønsket å fange den kriblende julespenningen, nedtellingen og magien, men også glimtet av alvor som gjør julen så sammensatt for mange, forteller Yngvil.

Yngvil er en visepopartist fra Nesodden. Hennes musikalske uttrykk kjennetegnes ved at hun kombinerer den etablerte norske visetradisjonen med moderne pop. Karakteristisk for hennes produksjon er ærlige, hverdagsnære tekster og sterke popmelodier, noe som har bidratt til at hun har markert seg på den norske musikkscenen de siste årene.
Nylig ga hun ut EP-en «PS: ikke si det til noen», en utgivelse som byr på personlig og melodisk visepop med ærlige, nære tekster. Blant sporene på denne utgivelsen finner man låten «Gråter (over det som er over)», som nylig rykket opp på A-listen hos NRK P1. Dette har medført økt radiospilling og et voksende publikum for artisten fra Nesodden. Yngvil har dessuten tidligere vært Frelsesarmeens juleartist, og med det nye filmsporet vender hun tilbake til julemusikken, denne gangen med en låt skrevet spesielt for en kinofilm.
Kinofilmen «Mysteriepakken» baserer seg på en reell hendelse. Handlingens kjerne er en familie som gjennom en periode på 22 år har mottatt en anonym julepakke sendt fra Arendal. Avsenderens identitet har forblitt ukjent. Filmen skildrer dynamikken som oppstår når barna i familien bestemmer seg for å finne ut hvem som står bak, noe som utvikler seg til en historie om familie, tilhørighet og betydningen av små handlinger.
Filmen har allerede oppnådd internasjonal og nasjonal oppmerksomhet. Den hadde sin verdenspremiere under filmfestivalen i Thessaloniki og åpnet Barnefilmfestivalen i Kristiansand 2026, hvor den fikk en svært god mottakelse av publikum.
Regissør Silje Evensmo Jacobsen beskriver poplåtens funksjon i den filmatiske konteksten og opplevelsen i klipperommet slik:
– Da vi hørte Yngvils låt for første gang i klipperommet, etter en lang arbeidsdag, satt både klipperen og jeg med tårer i øynene. Bare gjennom samtalene våre har Yngvil klart å fange hjertet i Mysteriepakken, lenge før filmen var ferdig. For meg har hun laget en av de nydeligste julelåtene jeg har hørt. Jeg håper mange vil lytte og kjenne på den samme magien som vi gjorde, enten de har sett filmen eller ikke.

En svært velklingende låt, som kler Yngvils vakre stemme godt. Det fine i melankolonien i teksten, er referansen til sommerfugler. Den sitter slik en julelåt skal. Den er ikke typisk julesang og det er en styrke. Det gjør at den kan leve et godt liv i mange år. Vi har jo julelåter som har levd i årevis. Fellesnevneren er at mange av de er litt som «Merry Christmas, Everybody» og gode gamle Slade. Denne sangen er en lett sang, som faktisk ikke er årstidsavhengig. Dette er rett og slett en sabla fin julelåt, Yngvil sin lyse visepop kler jule melankolien meget godt. Vi kommer nok til å høre mer til den, og mer til Yngvil.
Låten tar utgangspunkt i de emosjonelle og stemningsmessige forventningene som bygger seg opp i tiden før jul. Tematisk omhandler poplåten følelsen av spenning, hemmeligheter og fysiske fornemmelser som sommerfugler i magen. Sentralt i det musikalske verket står også budskapet om å finne tilbake til det som gjør høytiden spesiell, samt å verdsette menneskene og de små elementene i hverdagen.
For artisten har det å komponere musikk til film vært en målsetting siden barndommen. Da forespørselen om å levere en original poplåt til kinofilmen dukket opp, ble oppdraget akseptert med betydelig ærefrykt. Yngvil opplyser at hun ble fascinert av det reelle mysteriet som ligger til grunn for filmens handling allerede under det innledende møtet med regissør Silje Evensmo Jacobsen.
Artisten utdyper intensjonen bak låtskrivingen og samarbeidet på følgende måte:
– Vi ønsket å fange den kriblende julespenningen, nedtellingen og magien, men også glimtet av alvor som gjør julen så sammensatt for mange, forteller Yngvil.

Yngvil er en visepopartist fra Nesodden. Hennes musikalske uttrykk kjennetegnes ved at hun kombinerer den etablerte norske visetradisjonen med moderne pop. Karakteristisk for hennes produksjon er ærlige, hverdagsnære tekster og sterke popmelodier, noe som har bidratt til at hun har markert seg på den norske musikkscenen de siste årene.
Nylig ga hun ut EP-en «PS: ikke si det til noen», en utgivelse som byr på personlig og melodisk visepop med ærlige, nære tekster. Blant sporene på denne utgivelsen finner man låten «Gråter (over det som er over)», som nylig rykket opp på A-listen hos NRK P1. Dette har medført økt radiospilling og et voksende publikum for artisten fra Nesodden. Yngvil har dessuten tidligere vært Frelsesarmeens juleartist, og med det nye filmsporet vender hun tilbake til julemusikken, denne gangen med en låt skrevet spesielt for en kinofilm.
Kinofilmen «Mysteriepakken» baserer seg på en reell hendelse. Handlingens kjerne er en familie som gjennom en periode på 22 år har mottatt en anonym julepakke sendt fra Arendal. Avsenderens identitet har forblitt ukjent. Filmen skildrer dynamikken som oppstår når barna i familien bestemmer seg for å finne ut hvem som står bak, noe som utvikler seg til en historie om familie, tilhørighet og betydningen av små handlinger.
Filmen har allerede oppnådd internasjonal og nasjonal oppmerksomhet. Den hadde sin verdenspremiere under filmfestivalen i Thessaloniki og åpnet Barnefilmfestivalen i Kristiansand 2026, hvor den fikk en svært god mottakelse av publikum.
Regissør Silje Evensmo Jacobsen beskriver poplåtens funksjon i den filmatiske konteksten og opplevelsen i klipperommet slik:
– Da vi hørte Yngvils låt for første gang i klipperommet, etter en lang arbeidsdag, satt både klipperen og jeg med tårer i øynene. Bare gjennom samtalene våre har Yngvil klart å fange hjertet i Mysteriepakken, lenge før filmen var ferdig. For meg har hun laget en av de nydeligste julelåtene jeg har hørt. Jeg håper mange vil lytte og kjenne på den samme magien som vi gjorde, enten de har sett filmen eller ikke.

En svært velklingende låt, som kler Yngvils vakre stemme godt. Det fine i melankolonien i teksten, er referansen til sommerfugler. Den sitter slik en julelåt skal. Den er ikke typisk julesang og det er en styrke. Det gjør at den kan leve et godt liv i mange år. Vi har jo julelåter som har levd i årevis. Fellesnevneren er at mange av de er litt som «Merry Christmas, Everybody» og gode gamle Slade. Denne sangen er en lett sang, som faktisk ikke er årstidsavhengig. Dette er rett og slett en sabla fin julelåt, Yngvil sin lyse visepop kler jule melankolien meget godt. Vi kommer nok til å høre mer til den, og mer til Yngvil.

På Kulturfabrikkens Klubbscene 22. oktober ble Iren Reppens «Sexy nok» presentert som en selvhjelpskonsert. Det er en treffende, men ikke helt dekkende merkelapp: Forestillingen er også konsert, standup og personlig fortelling, sydd sammen av nye sanger og Reppens direkte kontakt med publikum. Den vil ikke love noen raske løsninger. Tvert imot får publikum beskjed om at dersom noen spør om de føler seg bedre etterpå, bør svaret være «overhodet ikke». Også setter Reppen tonen med en entusiastisk erklæring:– Æ hete Iren Kleppen og e popstjerne.

På Campus i Kristiansund snakket psykolog, forfatter og friluftsentusiast Johanne S. Refseth om frykt som både varsellampe og hindring. I foredraget «Tøffere enn du tror» var budskapet ikke at vi skal bli uredd, men at vi kan lære å forstå reaksjonene våre og ta små steg mot det vi ønsker å få til.

Bargee, eller Filip Bargee Ramberg som han egentlig heter, viser nye sider av seg selv på SYNDEBUKKEN (Utvidet). Med en blanding av hiphop, pop, funky rytmer og følsomme melodier tar han lytteren med inn i et personlig univers preget av kjærlighetssorg, oppvekst, dårlige valg og håpet om å finne veien videre.