16. desember 2025 er det 150 år siden generalforsamlingen som stiftet det som i dag er kjent som Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen. Det er en historisk milepæl i norsk kystkultur, og et sjeldent eksempel på et kollektivselskap som både kan vise til privat initiativ, kommunal overtakelse og ikke minst en uavbrutt funksjon over et tidsrom på halvannet århundre.
Sundbåtene Framnæs, Rapp og Gripbåten Kvikk. Foto: Erik Aukan / Applausen
Aksjekapitalen var på 2 000 spesiedaler, og selskapet hadde P. W. Petersen som disponent og kasserer. Føreren av den første båten var Ivar Rougset. Disse opplysningene bygger på et sammensatt kildemateriale som inkluderer eldre avisreferanser, lokalhistoriske arkiver gjennom KSUarkivet, samt boken Sundbåten. Folk over havna – fra fergemenn til Angvik av Svein Erik Olsen og Tor Olsen (Holm Trykkeri, 2005).
Den tekniske planleggingen av sundbåttrafikken ble igangsatt før den formelle trafikkstarten. Den første sundbåten, «Kvik», ble bygget ved Kristianssands Mekaniske Verksted i 1876. Bestillingen ble gjort etter råd fra ingeniør Hansen hos DS Mørejarlen i Trondheim. (Kilder: Nordmørsmusea / Digitalmuseum)
Det er her kildene viser nyanser. Selskapet ble formelt stiftet i desember 1875, men den første båten i ordinær rutetrafikk ble satt i drift 18. november 1876. Dette var «Kvik», som etter planen startet regulær trafikk etter at generalforsamlingen hadde vedtatt driftens betingelser og finansiering.
Kort tid etter fulgte «Rap» i 1877 og «Fram» i 1878. Disse tre fartøyene ble raskt omtalt som sundbåter blant byens befolkning. Betegnelsen festet seg og ble etter hvert brukt både om båtene og om trafikken som helhet.
Kommunens egne historiske sammendrag, samt senere offentlige presentasjoner av Sundbåtvesenets historie, bekrefter at rutetrafikken startet i 1876. På bakgrunn av dette grunnlaget regnes Sundbåten som et av verdens eldste kollektivtrafikkselskaper i kontinuerlig drift.
I flere tiår var Dampbaadssamlaget privatdrevet. Første verdenskrig førte til betydelige økonomiske utfordringer. Økte kullpriser, kombinert med billettinntekter som ikke sto i forhold til kostnadene, svekket driftsgrunnlaget. I etterkrigsårene måtte samlaget gi opp virksomheten.
Kristiansund kommune overtok da en flåte på seks båter, og virksomheten fikk navnet Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen. Fra 1918 ble selskapet administrert av havnevesenet. I 2001 ble det omorganisert til et kommunalt foretak (KF), fortsatt eid av Kristiansund kommune, men med et tydelig organisatorisk skille fra havnemyndighetene.
Sundbåten har hatt en funksjon langt utover det rent praktiske. Den har vært et nødvendig bindeledd i en by strukturert rundt Kirkelandet, Innlandet, Nordlandet og Gomalandet, og har spilt en sentral rolle i byens sosiale og økonomiske utvikling.
Trafikktallene viser perioder med svært høy belastning. Under andre verdenskrig, til tross for bombing og krevende forhold, rapporterte Sundbåtvesenet at 2 635 900 passasjerer ble fraktet i løpet av året 1943–44. Dette tallet står fortsatt som årrekord.
I anledning jubileet har Kristiansund Sundbåtvesen selv markert dagen med et offentlig innlegg. Her heter det blant annet:
– «Vi er ydmyke og stolte i dag, nøyaktig 150 år etter den historiske generalforsamlingen som stiftet selskapet vi i dag benevner som Sundbåten», skriver Kristiansund Sundbåtvesen.
Videre viser selskapet til stifternes intensjoner:
– «Samtidig vil vi takke de som var så fremtidsrettet, at de allerede i 1875 opprettet og så verdien i et kollektivselskap», heter det i innlegget.
Selskapet trekker også frem vedtektenes formålsparagraf:
– «Vi har gjort vårt for å etterleve paragraf 2 så langt som det er mulig; betalingen er blitt så lav som den kan bli. 0-takst er helt sikkert noe stifterne hadde vært utrolig stolte av».
Markeringen er bevisst nøktern:
– «Dagen markeres ikke mer enn dette innlegget. Den store feiringen vil komme først når vi neste år har vært 150 år i kontinuerlig drift med sundbåter på havna».
Avslutningsvis rettes en kollektiv gratulasjon:
– «Gratulerer med dagen til hele byen og kommunen. Bundet sammen via havna siden 1876».
Om 150-årsmarkeringen kan oppsummere Sundbåten i ett ord er det kontinuitet. Fra et privat dampbåtsamlag til et kommunalt foretak, fra kullfyrte båter til moderne fartøy, har funksjonen vært den samme. Sundbåten har vært, er – og forblir– en del av Kristiansunds bybilde. Forankret i havna, i arkivene og i byens kollektive bevisthet.
Aksjekapitalen var på 2 000 spesiedaler, og selskapet hadde P. W. Petersen som disponent og kasserer. Føreren av den første båten var Ivar Rougset. Disse opplysningene bygger på et sammensatt kildemateriale som inkluderer eldre avisreferanser, lokalhistoriske arkiver gjennom KSUarkivet, samt boken Sundbåten. Folk over havna – fra fergemenn til Angvik av Svein Erik Olsen og Tor Olsen (Holm Trykkeri, 2005).
Den tekniske planleggingen av sundbåttrafikken ble igangsatt før den formelle trafikkstarten. Den første sundbåten, «Kvik», ble bygget ved Kristianssands Mekaniske Verksted i 1876. Bestillingen ble gjort etter råd fra ingeniør Hansen hos DS Mørejarlen i Trondheim. (Kilder: Nordmørsmusea / Digitalmuseum)
Det er her kildene viser nyanser. Selskapet ble formelt stiftet i desember 1875, men den første båten i ordinær rutetrafikk ble satt i drift 18. november 1876. Dette var «Kvik», som etter planen startet regulær trafikk etter at generalforsamlingen hadde vedtatt driftens betingelser og finansiering.
Kort tid etter fulgte «Rap» i 1877 og «Fram» i 1878. Disse tre fartøyene ble raskt omtalt som sundbåter blant byens befolkning. Betegnelsen festet seg og ble etter hvert brukt både om båtene og om trafikken som helhet.
Kommunens egne historiske sammendrag, samt senere offentlige presentasjoner av Sundbåtvesenets historie, bekrefter at rutetrafikken startet i 1876. På bakgrunn av dette grunnlaget regnes Sundbåten som et av verdens eldste kollektivtrafikkselskaper i kontinuerlig drift.
I flere tiår var Dampbaadssamlaget privatdrevet. Første verdenskrig førte til betydelige økonomiske utfordringer. Økte kullpriser, kombinert med billettinntekter som ikke sto i forhold til kostnadene, svekket driftsgrunnlaget. I etterkrigsårene måtte samlaget gi opp virksomheten.
Kristiansund kommune overtok da en flåte på seks båter, og virksomheten fikk navnet Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen. Fra 1918 ble selskapet administrert av havnevesenet. I 2001 ble det omorganisert til et kommunalt foretak (KF), fortsatt eid av Kristiansund kommune, men med et tydelig organisatorisk skille fra havnemyndighetene.
Sundbåten har hatt en funksjon langt utover det rent praktiske. Den har vært et nødvendig bindeledd i en by strukturert rundt Kirkelandet, Innlandet, Nordlandet og Gomalandet, og har spilt en sentral rolle i byens sosiale og økonomiske utvikling.
Trafikktallene viser perioder med svært høy belastning. Under andre verdenskrig, til tross for bombing og krevende forhold, rapporterte Sundbåtvesenet at 2 635 900 passasjerer ble fraktet i løpet av året 1943–44. Dette tallet står fortsatt som årrekord.
I anledning jubileet har Kristiansund Sundbåtvesen selv markert dagen med et offentlig innlegg. Her heter det blant annet:
– «Vi er ydmyke og stolte i dag, nøyaktig 150 år etter den historiske generalforsamlingen som stiftet selskapet vi i dag benevner som Sundbåten», skriver Kristiansund Sundbåtvesen.
Videre viser selskapet til stifternes intensjoner:
– «Samtidig vil vi takke de som var så fremtidsrettet, at de allerede i 1875 opprettet og så verdien i et kollektivselskap», heter det i innlegget.
Selskapet trekker også frem vedtektenes formålsparagraf:
– «Vi har gjort vårt for å etterleve paragraf 2 så langt som det er mulig; betalingen er blitt så lav som den kan bli. 0-takst er helt sikkert noe stifterne hadde vært utrolig stolte av».
Markeringen er bevisst nøktern:
– «Dagen markeres ikke mer enn dette innlegget. Den store feiringen vil komme først når vi neste år har vært 150 år i kontinuerlig drift med sundbåter på havna».
Avslutningsvis rettes en kollektiv gratulasjon:
– «Gratulerer med dagen til hele byen og kommunen. Bundet sammen via havna siden 1876».
Om 150-årsmarkeringen kan oppsummere Sundbåten i ett ord er det kontinuitet. Fra et privat dampbåtsamlag til et kommunalt foretak, fra kullfyrte båter til moderne fartøy, har funksjonen vært den samme. Sundbåten har vært, er – og forblir– en del av Kristiansunds bybilde. Forankret i havna, i arkivene og i byens kollektive bevisthet.
Nyåpningen av Caroline Kino i Kristiansund, som nå driftes av Trondheim Kino, var en fin opplevelse. Den markerte en aldri så liten milepæl for filmopplevelser i regionen. Gjennom en god kombinasjon av teknologiske oppgraderinger og et samarbeid med kulturkommunen Kristiansund, har kinoen blitt et moderne tilholdssted for gode filmopplevelser.
Laget av ScaleFlow.
