90,9 millionar til verdsarven – industrihistoria styrkast

Riksantikvaren fordeler 90,9 millionar kroner til norske verdsarvområde og verdsarvsenter i 2026. Løyvinga inneber ein auke på ti millionar kroner samanlikna med året før. Auken er øyremerkt eitt område: Rjukan-Notodden industriarv.

Erik Aukan

Av 

Erik Aukan

Publisert 

17.02.2026

90,9 millionar til verdsarven – industrihistoria styrkast

Mørkstugata på Røros. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Denne artikkelen er for våre abonnenter — og vi håper du vil være med.

Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.

Se abonnement

Riksantikvaren fordeler 90,9 millionar kroner til norske verdsarvområde og verdsarvsenter i 2026. Løyvinga inneber ein auke på ti millionar kroner samanlikna med året før. Auken er øyremerkt eitt område: Rjukan-Notodden industriarv.

Midlar frå post 78 og 79 i statsbudsjettet skal sikre både vern, forvaltning og formidling av dei åtte norske stadene på Unesco si verdsarvliste.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) understrekar betydninga av løyvinga:

– Norge har rik verdensarv som det er viktig at vi tar vare på. Tilskuddene vi nå gir skal bidra til å ta vare på de unike områdene. Jeg er glad for at vi i år styrker støtten med 10 millioner kroner, og at dette i år går til å bedre ta vare på Rjukan – Notodden industriarv, som er et viktig historisk industriminne både i nasjonal og internasjonal sammenheng, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Åtte område – eit langsiktig ansvar

Noreg har åtte område på verdsarvlista: Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkt på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap, Vegaøyene, samt Rjukan–Notodden industriarv.

Riksantikvar Hanna Geiran peikar på forpliktinga som ligg i statusen:

– Verdensarvlista er verdens mest prestisjefylte liste. Det forplikter til å tenke langsiktig. Det er et prinsipp i fordelingen vår å gi de norske områdene forutsigbar støtte. Vi er alle verdensarvinger! sier riksantikvar Hanna Geiran.

66,8 millionar til verdsarvområda

Av dei samla midlane går nær 66,8 millionar kroner til verdsarvområda over post 79. 90,2 millionar er fordelte no, medan resten vert fordelte i løpet av året. Auken på ti millionar frå 2025 er øyremerkt tiltak knytte til industriarven på Rjukan og Notodden. I tillegg er 14 millionar kroner av potten allereie fordelte gjennom tilsagn frå i fjor.

– Vi er glade for en økning som kan bidra til helt nødvendige tiltak, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Rjukan–Notodden omfattar eit omfattande historisk industrilandskap med Hydros jernbanelinje og kraftstasjonar. Ferjene på Tinnsjøen, som frakta varer og passasjerar, er ein del av infrastrukturen som gjer området særmerkt også internasjonalt.

Fordelinga i 2026

Samla søknadssum til post 79 var 103 681 169 kroner. Samla utbetaling i 2026 – tilskot dette året pluss tilsagn frå 2025 – er 66 350 000 kroner. Oversikta over fordelingane går fram av tabellen under.

Tilskudd til verdensarv, post 79

Søker Fylke Søknadssum inn til Riksantikvaren Samlet utbetaling 2026 (tilskudd i 2026 pluss tilsagn gitt i 2025)
Vestnorsk fjordlandskap Geirangerfjorden Møre og Romsdal 9.288.568 4.000.000
Vestnorsk fjordlandskap Nærøyfjorden Vestland 9.062.000 4.800.000
Vegaøyan Nordland 12.823.198 5.650.000
Struves meridianbue Finnmark 2.323.000 1.850.000
Bergkunsten i Alta Finnmark 6.219.000 3.500.000
Røros Bergstad og Circumferensen Trøndelag og Innlandet 15.057.000 12.000.000
Rjukan-Notodden industriarv Telemark 36.383.500 17.700.000
Bryggen i Bergen Vestland 19.374.374 15.000.000
Urnes stavkikre Vestland 2,439,097 1,850.000
SUM 103.681.169 66.350.000

Møre og Romsdal: Geirangerfjorden

I Møre og Romsdal er det Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden som får tilskot. Søknadssummen var 9 288 568 kroner, medan samla utbetaling i 2026 er 4 000 000 kroner, inkludert tidlegare tilsagn.

Geirangerfjorden er del av det vestnorske fjordlandskapet som vart innskriven på verdsarvlista for sine særprega geologiske og landskapsmessige kvalitetar. Midlane går til forvaltning og tiltak som skal sikre langsiktig vern og berekraftig bruk av området.

Besøkssentra får 24,1 millionar

Over post 78 fordeler staten 24,1 millionar kroner til besøkssenter for verdsarv. 18,8 millionar går til drift og utvikling av eksisterande senter. 5 millionar kroner er øyremerkt etablering av nytt besøkssenter for Rjukan–Notodden i Hydroparken på Notodden.

Tilskudd til besøkssentre for verdensarv, post 78

Verdensarvsenter Grunntilskudd Utviklingstilskudd og investeringstilskudd (øremerkede midler) til verdensarvsentrene Samlet tildeling
Vega Verdensarvsenter kr 2 170 000 kr 1 035 000 kr 3 205 000
Verdensarvsenter for bergkunst - Alta kr 2 170 000 kr 500 000 kr 2 670 000
Fortidsminneforeningen Urnes stavkirke kr 2 170 000 kr 555 000 kr 2 725 000
Norsk fjordsenter/Geiranger kr 2 170 000 kr 450 000 kr 2 620 000
Struves meridianbue kr 2 170 000 kr 526 000 kr 2 696 000
MiST Rørosmuseet verdensarvsenter kr 2 169 999 kr 575 000 kr 2 744 999
Rjukan-Notodden industriarv kr 2 170 000 kr 5 000 000 kr 7 170 000
Sum kr 15 189 999 kr 8 641 000 kr 23 830 999

Verdsarvsentra skal formidle kunnskap om verdsarven, med særleg vekt på barn og unge. Dei skal bidra til lokal forankring og verdiskaping, mellom anna gjennom utstillinga «Vår verdensarv», som er eit statleg bidrag til kvart enkelt verdsarvstad.

Riksantikvaren fordeler 90,9 millionar kroner til norske verdsarvområde og verdsarvsenter i 2026. Løyvinga inneber ein auke på ti millionar kroner samanlikna med året før. Auken er øyremerkt eitt område: Rjukan-Notodden industriarv.

Midlar frå post 78 og 79 i statsbudsjettet skal sikre både vern, forvaltning og formidling av dei åtte norske stadene på Unesco si verdsarvliste.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) understrekar betydninga av løyvinga:

– Norge har rik verdensarv som det er viktig at vi tar vare på. Tilskuddene vi nå gir skal bidra til å ta vare på de unike områdene. Jeg er glad for at vi i år styrker støtten med 10 millioner kroner, og at dette i år går til å bedre ta vare på Rjukan – Notodden industriarv, som er et viktig historisk industriminne både i nasjonal og internasjonal sammenheng, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Åtte område – eit langsiktig ansvar

Noreg har åtte område på verdsarvlista: Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkt på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap, Vegaøyene, samt Rjukan–Notodden industriarv.

Riksantikvar Hanna Geiran peikar på forpliktinga som ligg i statusen:

– Verdensarvlista er verdens mest prestisjefylte liste. Det forplikter til å tenke langsiktig. Det er et prinsipp i fordelingen vår å gi de norske områdene forutsigbar støtte. Vi er alle verdensarvinger! sier riksantikvar Hanna Geiran.

66,8 millionar til verdsarvområda

Av dei samla midlane går nær 66,8 millionar kroner til verdsarvområda over post 79. 90,2 millionar er fordelte no, medan resten vert fordelte i løpet av året. Auken på ti millionar frå 2025 er øyremerkt tiltak knytte til industriarven på Rjukan og Notodden. I tillegg er 14 millionar kroner av potten allereie fordelte gjennom tilsagn frå i fjor.

– Vi er glade for en økning som kan bidra til helt nødvendige tiltak, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Rjukan–Notodden omfattar eit omfattande historisk industrilandskap med Hydros jernbanelinje og kraftstasjonar. Ferjene på Tinnsjøen, som frakta varer og passasjerar, er ein del av infrastrukturen som gjer området særmerkt også internasjonalt.

Fordelinga i 2026

Samla søknadssum til post 79 var 103 681 169 kroner. Samla utbetaling i 2026 – tilskot dette året pluss tilsagn frå 2025 – er 66 350 000 kroner. Oversikta over fordelingane går fram av tabellen under.

Tilskudd til verdensarv, post 79

Søker Fylke Søknadssum inn til Riksantikvaren Samlet utbetaling 2026 (tilskudd i 2026 pluss tilsagn gitt i 2025)
Vestnorsk fjordlandskap Geirangerfjorden Møre og Romsdal 9.288.568 4.000.000
Vestnorsk fjordlandskap Nærøyfjorden Vestland 9.062.000 4.800.000
Vegaøyan Nordland 12.823.198 5.650.000
Struves meridianbue Finnmark 2.323.000 1.850.000
Bergkunsten i Alta Finnmark 6.219.000 3.500.000
Røros Bergstad og Circumferensen Trøndelag og Innlandet 15.057.000 12.000.000
Rjukan-Notodden industriarv Telemark 36.383.500 17.700.000
Bryggen i Bergen Vestland 19.374.374 15.000.000
Urnes stavkikre Vestland 2,439,097 1,850.000
SUM 103.681.169 66.350.000

Møre og Romsdal: Geirangerfjorden

I Møre og Romsdal er det Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden som får tilskot. Søknadssummen var 9 288 568 kroner, medan samla utbetaling i 2026 er 4 000 000 kroner, inkludert tidlegare tilsagn.

Geirangerfjorden er del av det vestnorske fjordlandskapet som vart innskriven på verdsarvlista for sine særprega geologiske og landskapsmessige kvalitetar. Midlane går til forvaltning og tiltak som skal sikre langsiktig vern og berekraftig bruk av området.

Besøkssentra får 24,1 millionar

Over post 78 fordeler staten 24,1 millionar kroner til besøkssenter for verdsarv. 18,8 millionar går til drift og utvikling av eksisterande senter. 5 millionar kroner er øyremerkt etablering av nytt besøkssenter for Rjukan–Notodden i Hydroparken på Notodden.

Tilskudd til besøkssentre for verdensarv, post 78

Verdensarvsenter Grunntilskudd Utviklingstilskudd og investeringstilskudd (øremerkede midler) til verdensarvsentrene Samlet tildeling
Vega Verdensarvsenter kr 2 170 000 kr 1 035 000 kr 3 205 000
Verdensarvsenter for bergkunst - Alta kr 2 170 000 kr 500 000 kr 2 670 000
Fortidsminneforeningen Urnes stavkirke kr 2 170 000 kr 555 000 kr 2 725 000
Norsk fjordsenter/Geiranger kr 2 170 000 kr 450 000 kr 2 620 000
Struves meridianbue kr 2 170 000 kr 526 000 kr 2 696 000
MiST Rørosmuseet verdensarvsenter kr 2 169 999 kr 575 000 kr 2 744 999
Rjukan-Notodden industriarv kr 2 170 000 kr 5 000 000 kr 7 170 000
Sum kr 15 189 999 kr 8 641 000 kr 23 830 999

Verdsarvsentra skal formidle kunnskap om verdsarven, med særleg vekt på barn og unge. Dei skal bidra til lokal forankring og verdiskaping, mellom anna gjennom utstillinga «Vår verdensarv», som er eit statleg bidrag til kvart enkelt verdsarvstad.

Anbefalte artikler