Riksantikvaren fordeler 90,9 millionar kroner til norske verdsarvområde og verdsarvsenter i 2026. Løyvinga inneber ein auke på ti millionar kroner samanlikna med året før. Auken er øyremerkt eitt område: Rjukan-Notodden industriarv.
Mørkstugata på Røros. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementRiksantikvaren fordeler 90,9 millionar kroner til norske verdsarvområde og verdsarvsenter i 2026. Løyvinga inneber ein auke på ti millionar kroner samanlikna med året før. Auken er øyremerkt eitt område: Rjukan-Notodden industriarv.
Midlar frå post 78 og 79 i statsbudsjettet skal sikre både vern, forvaltning og formidling av dei åtte norske stadene på Unesco si verdsarvliste.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) understrekar betydninga av løyvinga:
– Norge har rik verdensarv som det er viktig at vi tar vare på. Tilskuddene vi nå gir skal bidra til å ta vare på de unike områdene. Jeg er glad for at vi i år styrker støtten med 10 millioner kroner, og at dette i år går til å bedre ta vare på Rjukan – Notodden industriarv, som er et viktig historisk industriminne både i nasjonal og internasjonal sammenheng, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Noreg har åtte område på verdsarvlista: Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkt på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap, Vegaøyene, samt Rjukan–Notodden industriarv.
Riksantikvar Hanna Geiran peikar på forpliktinga som ligg i statusen:
– Verdensarvlista er verdens mest prestisjefylte liste. Det forplikter til å tenke langsiktig. Det er et prinsipp i fordelingen vår å gi de norske områdene forutsigbar støtte. Vi er alle verdensarvinger! sier riksantikvar Hanna Geiran.
Av dei samla midlane går nær 66,8 millionar kroner til verdsarvområda over post 79. 90,2 millionar er fordelte no, medan resten vert fordelte i løpet av året. Auken på ti millionar frå 2025 er øyremerkt tiltak knytte til industriarven på Rjukan og Notodden. I tillegg er 14 millionar kroner av potten allereie fordelte gjennom tilsagn frå i fjor.
– Vi er glade for en økning som kan bidra til helt nødvendige tiltak, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Rjukan–Notodden omfattar eit omfattande historisk industrilandskap med Hydros jernbanelinje og kraftstasjonar. Ferjene på Tinnsjøen, som frakta varer og passasjerar, er ein del av infrastrukturen som gjer området særmerkt også internasjonalt.
Samla søknadssum til post 79 var 103 681 169 kroner. Samla utbetaling i 2026 – tilskot dette året pluss tilsagn frå 2025 – er 66 350 000 kroner. Oversikta over fordelingane går fram av tabellen under.
I Møre og Romsdal er det Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden som får tilskot. Søknadssummen var 9 288 568 kroner, medan samla utbetaling i 2026 er 4 000 000 kroner, inkludert tidlegare tilsagn.
Geirangerfjorden er del av det vestnorske fjordlandskapet som vart innskriven på verdsarvlista for sine særprega geologiske og landskapsmessige kvalitetar. Midlane går til forvaltning og tiltak som skal sikre langsiktig vern og berekraftig bruk av området.
Over post 78 fordeler staten 24,1 millionar kroner til besøkssenter for verdsarv. 18,8 millionar går til drift og utvikling av eksisterande senter. 5 millionar kroner er øyremerkt etablering av nytt besøkssenter for Rjukan–Notodden i Hydroparken på Notodden.
Verdsarvsentra skal formidle kunnskap om verdsarven, med særleg vekt på barn og unge. Dei skal bidra til lokal forankring og verdiskaping, mellom anna gjennom utstillinga «Vår verdensarv», som er eit statleg bidrag til kvart enkelt verdsarvstad.
Riksantikvaren fordeler 90,9 millionar kroner til norske verdsarvområde og verdsarvsenter i 2026. Løyvinga inneber ein auke på ti millionar kroner samanlikna med året før. Auken er øyremerkt eitt område: Rjukan-Notodden industriarv.
Midlar frå post 78 og 79 i statsbudsjettet skal sikre både vern, forvaltning og formidling av dei åtte norske stadene på Unesco si verdsarvliste.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) understrekar betydninga av løyvinga:
– Norge har rik verdensarv som det er viktig at vi tar vare på. Tilskuddene vi nå gir skal bidra til å ta vare på de unike områdene. Jeg er glad for at vi i år styrker støtten med 10 millioner kroner, og at dette i år går til å bedre ta vare på Rjukan – Notodden industriarv, som er et viktig historisk industriminne både i nasjonal og internasjonal sammenheng, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Noreg har åtte område på verdsarvlista: Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkt på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap, Vegaøyene, samt Rjukan–Notodden industriarv.
Riksantikvar Hanna Geiran peikar på forpliktinga som ligg i statusen:
– Verdensarvlista er verdens mest prestisjefylte liste. Det forplikter til å tenke langsiktig. Det er et prinsipp i fordelingen vår å gi de norske områdene forutsigbar støtte. Vi er alle verdensarvinger! sier riksantikvar Hanna Geiran.
Av dei samla midlane går nær 66,8 millionar kroner til verdsarvområda over post 79. 90,2 millionar er fordelte no, medan resten vert fordelte i løpet av året. Auken på ti millionar frå 2025 er øyremerkt tiltak knytte til industriarven på Rjukan og Notodden. I tillegg er 14 millionar kroner av potten allereie fordelte gjennom tilsagn frå i fjor.
– Vi er glade for en økning som kan bidra til helt nødvendige tiltak, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Rjukan–Notodden omfattar eit omfattande historisk industrilandskap med Hydros jernbanelinje og kraftstasjonar. Ferjene på Tinnsjøen, som frakta varer og passasjerar, er ein del av infrastrukturen som gjer området særmerkt også internasjonalt.
Samla søknadssum til post 79 var 103 681 169 kroner. Samla utbetaling i 2026 – tilskot dette året pluss tilsagn frå 2025 – er 66 350 000 kroner. Oversikta over fordelingane går fram av tabellen under.
I Møre og Romsdal er det Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden som får tilskot. Søknadssummen var 9 288 568 kroner, medan samla utbetaling i 2026 er 4 000 000 kroner, inkludert tidlegare tilsagn.
Geirangerfjorden er del av det vestnorske fjordlandskapet som vart innskriven på verdsarvlista for sine særprega geologiske og landskapsmessige kvalitetar. Midlane går til forvaltning og tiltak som skal sikre langsiktig vern og berekraftig bruk av området.
Over post 78 fordeler staten 24,1 millionar kroner til besøkssenter for verdsarv. 18,8 millionar går til drift og utvikling av eksisterande senter. 5 millionar kroner er øyremerkt etablering av nytt besøkssenter for Rjukan–Notodden i Hydroparken på Notodden.
Verdsarvsentra skal formidle kunnskap om verdsarven, med særleg vekt på barn og unge. Dei skal bidra til lokal forankring og verdiskaping, mellom anna gjennom utstillinga «Vår verdensarv», som er eit statleg bidrag til kvart enkelt verdsarvstad.
Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.
Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.
Laget av ScaleFlow.
