Den internasjonale dansefestivalen In2it avholdt nylig i Normoria, en panelsamtale med tittelen «Kunst og kultur i utdanningsløpet». Panelet samlet ledende aktører fra danse-utdanning og kultursektoren. Deltakerne diskuterte betydningen av kunst og kultur som en integrert del av utdanning, snarere enn et tillegg.
Tendai Makurumbandi åpner debatten. Foto Roger Hagen / Applausen
Kunst og kultur er en grunnpilar i læring
Ann-Linn Akselsen, professor i dans ved Kunsthøgskolen i Oslo, åpnet samtalen med å understreke at kunst og kultur er avgjørende for dannelsen av individer. – Gjennom kunst utvikler vi språk, empati og kritisk tenkning, sa hun. Hun pekte på at kunstfag ofte blir nedprioritert i utdanningssystemet, noe som reiser spørsmålet: Hva går tapt når vi reduserer fokus på kunst og kultur i utdanning?
Betydningen av danseutdanning
Synnøve Hill, styreleder ved Volda Ballettskole, delte sine erfaringer fra arbeidet med barn og unge. – Dansen gir trygghet og fellesskap, sa hun. Hun fortsatte med å si at: – Alle deltakere er med, og ingen sitter på benken. Dette bygger selvtillit og samarbeids evner som varer livet ut. Hill fremhevet at dans ikke bare er en kunstform, men også en måte å utvikle hele mennesker på.
Utfordringer i danse utdanning
Leif Ersnes, leder forkultur- og folkehelse utvalget i Møre og Romsdal, belyste utfordringene med dagens utdanningssystem. – Vi mister mange talenter rundt 19-20 år fordi det ikke finnes tilstrekkelige veier videre, advarte han. Ersnes foreslo å opprette et fagskole program for å gi unge dansere muligheten til å utvikle seg videre.
Dans ble beskrevet som et «universelt språk» som overskrider kulturelle barrierer. Cathrine Ingebrigtsen, kunstnerisk leder ved Operaen i Kristiansund, understreket at dans skaper forbindelser mellom mennesker. – Uansett hvor vi kommer fra, kan vi forstå hverandre gjennom dans, sa hun.
Det som står på spill
Diskusjonen ledet til en viktig konklusjon: Hvis vi ikke prioriterer kunst og kultur i utdanningsløpet, vil vi ikke vare miste potensialet til å utvikle hele mennesker og dermed en del av sjelen til individene. Vi risikerer å miste limet som holder samfunnet sammen, gjennom evnen til å bli bedre mennesker.
Tendai Makurumbandi, fra Danse Kraft, oppsummerte debatten med å si at alle kan danse, og at dans er en del av vår menneskelighet. – Vi må kjempe for å bevare kunst og kultur i utdanningen, for det er essensielt for vårt samfunn.
Samtalen på Normoria illustrerte at kunst og kultur, har en uunnværlig plass i utdanningen. Selv om dans var hovedtema og hovedfokus her, så man dette gjennom dansen, fra dansens perspektiv. Gjennom å prioritere disse fagene, investerer vi ikke barei enkeltindivider, men i samfunnets fremtid. Uten dem risikerer vi å miste evnen til å forstå oss selv og hverandre i en utfordrende verden.
Kunst og kultur er en grunnpilar i læring
Ann-Linn Akselsen, professor i dans ved Kunsthøgskolen i Oslo, åpnet samtalen med å understreke at kunst og kultur er avgjørende for dannelsen av individer. – Gjennom kunst utvikler vi språk, empati og kritisk tenkning, sa hun. Hun pekte på at kunstfag ofte blir nedprioritert i utdanningssystemet, noe som reiser spørsmålet: Hva går tapt når vi reduserer fokus på kunst og kultur i utdanning?
Betydningen av danseutdanning
Synnøve Hill, styreleder ved Volda Ballettskole, delte sine erfaringer fra arbeidet med barn og unge. – Dansen gir trygghet og fellesskap, sa hun. Hun fortsatte med å si at: – Alle deltakere er med, og ingen sitter på benken. Dette bygger selvtillit og samarbeids evner som varer livet ut. Hill fremhevet at dans ikke bare er en kunstform, men også en måte å utvikle hele mennesker på.
Utfordringer i danse utdanning
Leif Ersnes, leder forkultur- og folkehelse utvalget i Møre og Romsdal, belyste utfordringene med dagens utdanningssystem. – Vi mister mange talenter rundt 19-20 år fordi det ikke finnes tilstrekkelige veier videre, advarte han. Ersnes foreslo å opprette et fagskole program for å gi unge dansere muligheten til å utvikle seg videre.
Dans ble beskrevet som et «universelt språk» som overskrider kulturelle barrierer. Cathrine Ingebrigtsen, kunstnerisk leder ved Operaen i Kristiansund, understreket at dans skaper forbindelser mellom mennesker. – Uansett hvor vi kommer fra, kan vi forstå hverandre gjennom dans, sa hun.
Det som står på spill
Diskusjonen ledet til en viktig konklusjon: Hvis vi ikke prioriterer kunst og kultur i utdanningsløpet, vil vi ikke vare miste potensialet til å utvikle hele mennesker og dermed en del av sjelen til individene. Vi risikerer å miste limet som holder samfunnet sammen, gjennom evnen til å bli bedre mennesker.
Tendai Makurumbandi, fra Danse Kraft, oppsummerte debatten med å si at alle kan danse, og at dans er en del av vår menneskelighet. – Vi må kjempe for å bevare kunst og kultur i utdanningen, for det er essensielt for vårt samfunn.
Samtalen på Normoria illustrerte at kunst og kultur, har en uunnværlig plass i utdanningen. Selv om dans var hovedtema og hovedfokus her, så man dette gjennom dansen, fra dansens perspektiv. Gjennom å prioritere disse fagene, investerer vi ikke barei enkeltindivider, men i samfunnets fremtid. Uten dem risikerer vi å miste evnen til å forstå oss selv og hverandre i en utfordrende verden.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
