Dette er den første separatutstillingen med Catherine Opies verk i Midt-Norge, og den aller første separatutstillingen med Ken Price i Norge. Utstillingene samler to innflytelsesrike kunstnerskap som gjennom henholdsvis fotografi, skulptur og material eksperimentering undersøker relasjoner knyttet til landskap, persepsjon, minner og forholdet mellom mennesker og sted.

Det norske vinterlyset som naturportretter

Utstillingen «Catherine Opie – Mountains Don’t Know Their Names» er skapt i tett samarbeid med kunstneren selv. Kjernen i utstillingen består av en ny verksgruppe som ble utviklet i løpet av en tre uker lang biltur gjennom det norske vinterlandskapet i 2024. Hennes utforskning har denne gangen rettet seg mot norske fjell, fjorder og spor av menneskelig tilstedeværelse i landskapet, der verkene fungerer som portretter av naturen fremfor tradisjonelle landskapsfotografier.

Catherine Opie redegjør for sin kunstneriske prosess og beskriver hvordan tilnærmingen til det norske landskapet endret seg underveis:

– Jeg tilbrakte mye tid med hvert fjell, ventet i timevis ute, noen ganger i flere dager, mens vi ble kjent med hverandre. På den måten kunne jeg best kjenne energien deres, særpreget deres, og skape ekte portretter av denne unike delen av verden. Mitt opprinnelige mål var å lete etter det blå lyset og portrettere fjellene, men etter hvert som reisen utviklet seg, dukket tanken på det hverdagslige, det klisjéfylte opp. Disse forholdene mellom landskap og fotografi var det som til slutt utspilte seg for meg.

Presentasjonen i PoMo omfatter totalt 53 fotografier fra serien Norwegian Mountains. Fotografiene beveger seg i skjæringspunktet mellom det dokumenterende, det personlige, det monumentale og det intime.

De fotografiske arbeidene ledsages av 30 keramiske fjellskulpturer, utført både i forkant av og etter kunstnerens reise til Norge. Skulpturene baserer seg delvis på minner og delvis på fantasi, og reflekterer Opies emosjonelle og fysiske møte med de observerte landskapene. Arbeidene ble formet under et opphold ved Anderson Ranch Arts Center i Colorado, en institusjon som også har en historisk tilknytning til Ken Price, ettersom han arbeidet der på 1970-tallet.

Opie utdyper erfaringene fra arbeidet med denne spesifikke verksgruppen:

– Det var virkelig en av de mest utrolige bilturene i mitt liv. Jeg opplevde at denne flytende, eldgamle livskraften jeg var vitne til, rørte meg. Jeg kjente energien i et sted, og det er så interessant hvordan det å tilbringe tid med elementene, å se på dem, gjør at de trenger inn i sjelen din og skaper en lengsel etter å oppleve det igjen. For meg handler det også om nysgjerrigheten rundt hvordan du, som utenforstående, kan begynne å føle et steds ethos eller idé, og om du kan legemliggjøre det. Jeg synes det er et fascinerende spørsmål for alle som lager bilder, dokumentarfilmer eller fotografier. Og jeg har mislyktes gang på gang, men denne verksgruppen fikk komme helt til sin fulle form, og jeg følte at jeg faktisk forsto noe da jeg dro.

Keramikkens grenser i Posthallen

I museets visningsrom Posthallen vises utstillingen «Ken Price – Fremmede landskap». Utstillingen gir et dypdykk i kunstnerskapet til Ken Price (1935–2012), som gjennom en fem tiår lang karriere bidro til å redefinere leirens og keramikkens posisjon innen samtidskunsten ved å utfordre materialets tradisjonelle og konseptuelle grenser.

Utstillingen presenterer 14 skulpturer hentet fra kunstnerens sene periode, nærmere bestemt årene 1995–2011. Formspråket i disse arbeidene refererer til fremmede terreng, samtidig som de bærer i seg taktile spor av noe kroppslig og intitmt. Price opphever skillet mellom det håndlagde og det imaginære, og benytter keramikken til å skape objekter som kan associeres med indre landskap betraktet gjennom et science fiction-filter. Skulpturene fungerer som rom og små verdener som beveger seg mellom det taktile, det kosmiske og det utenomjordiske.

Monica Reitan, styreleder, grunnlegger og leder av den kunstneriske komité ved PoMo, uttaler i forbindelse med åpningen:

– Det er en stor glede å presentere Ken Price på PoMo. En virkelig innflytelsesrik kunstner. Etter å ha samlet og fulgt dette fantastiske kunstnerskapet i mange år, har vi over tid samarbeidet tett med familien om dette utstillingsprosjektet. Dette markerer den aller første separatutstillingen av Ken Price i Norge, og jeg er sikker på at den vil både glede og overraske vårt norske publikum så vel som våre internasjonale gjester.

Institusjonell kontekst

PoMo ble initiert og grunnlagt av familien Reitan og åpnet dørene i februar 2025. Museet er etablert i Trondheims historiske Postgård i Midtbyen, et restaurerings- og transformasjonsprosjekt ledet av arkitekt Erik Langdalen og arkitekt og designer India Mahdavi.

Etter å ha registrert over 170 000 besøkende i løpet av sitt første åpningsår i 2025, har museets tidligere utstillingsprogram omfattet åpningsutstillingen «Postkort fra framtida», fulgt av «Picasso – The Code of Painting» høsten 2025, samt den nylig avsluttede «Louise Bourgeois – Echo of the Morning» våren 2026. Foruten skiftende internasjonale utstillinger rommer museet en permanent presentasjon av den voksende PoMo-samlingen.

‍