I arbeidet med konkurransen om kontorbygget på Vestbase i Kristiansund beskriver arkitekt Hans Petter Bjørnådal en tydelig dreining i egen praksis. Utgangspunktet er ikke lenger bygget som objekt, men bygget som opplevelse.

– Ja, vi har brukt arkitekturen som et slags skapende verktøy, fordi vi er jo egentlig fortsatt innerst inne er steinaldermennesker.

Han utdyper at mennesket leser rom gjennom et sanseapparat som i liten grad har endret seg.

– Vi har det samme sanseapparatet og leser omgivelsene på mange av de samme måtene som før. Det betyr at vi kjenner igjen visse arketyper.

Dette konkretiseres i det han omtaler som en hulegang. Inngangspartiet til prosjektet er tenkt som en overgangssone – en bevisst iscenesatt bevegelse fra det ytre til det indre.

– Så vi lagde egentlig en slags hule her ved inngangen.

– Det blir en hulegang, en overgang, før du kommer inn i et atrium.

Atriet er planlagt som et stort, åpent og lyst rom med organiske former

‍

Atriet

– Her ser vi et bilde fra atriet, med ganske organiske former.

– Det vil bli et stort, åpent og lyst område.

Som konkret inspirasjon viser Bjørnådal til Trollkirka på Nordmøre.

– Hvis du har vært i Trollkirka, kjenner du kanskje igjen denne opplevelsen. Du går inn i hulen, og så kommer du til fossen. Det er som å komme inn i noe, og det ligger dypt i oss at man blir spent.

Hulemotivet er ikke dekor, men en romlig erfaring – en overgang fra det kompakte til det åpne.

– Hula er noe som fortsatt betyr trygghet.

Denne måten å arbeide med romlige overganger på er, ifølge Bjørnådal, ikke et enkeltstående grep i dette prosjektet, men del av en større arkitektonisk og kunsthistorisk utvikling.

Fra form til tilstedeværelse

Bjørnådal setter samtalen inn i en større kunst- og arkitekturhistorisk utvikling.

– Det begynte med Malevich, med sort på hvitt, Black Square. Da skjer det noe.

Han viser til hvordan kunsten gikk fra å representere omgivelsene til å undersøke form, oppløsning og nye måter å skape mening på. Fotografi, montasje og film påvirket også arkitekturen.

– Ut ifra dette kommer det jo nye måter å lage mening på.

Arkitektur ble bevegelse – ikke bare objekt.

– Vi snakker ikke bare om arkitektur som et objekt lenger.

I dag mener han at vi står i en ny dreining.

– Vi går fra en arkitektur som handlet om form, til en arkitektur som handlet om hendelser – event – og nå beveger vi oss videre mot det som kalles presence.

Han oversetter selv:

– Tilstedeværelse i arkitekturen.

Det handler om rom som er gode å være i.

– Rom der du faktisk kan være, der stressnivået går ned.

Her kobler han dette til nevroarkitektur.

– Da kommer vi inn på nevroarkitektur. Hvordan arkitektur faktisk kan hjelpe mennesker å slappe av.

Ikke bare bærekraften, men også regenerativ tenkning

Prosjektet i Kristiansund er planlagt med høye miljøambisjoner.

– Bygget vil ligge i energiklasse A. Vi begynner også å se på BREEAM klassifisering

Solcellepaneler er planlagt både på vegger og tak.

– Vi har solceller på både vegg og tak, slik at vi får mest mulig energi. sier Bjørnådal – Det blir en varmepumpe mot havet, som kan gi både kjøling og varme.

Materialvalg inngår også i miljøstrategien.

– Hvis vi kan bruke gjenbruksmaterialer fra industrien, er det en veldig god løsning.

Tre brukes i stor utstrekning.

– I de fleste prosjektene våre bruker vi tre.

Han viser til forskning på trivsel i trebygg.

– Det finnes mange studier som viser økt trivsel i trebygg. Det er noe helt annet enn betong.

Bjørnådal beskriver et begrepsskifte.

– Vi snakker ikke lenger bare om bærekraftig arkitektur, men om regenerativ arkitektur.

Han utdyper dette som et spørsmål om sameksistens.

– Hvordan kan vi leve sammen med naturen?

Denne tankegangen får også konsekvenser for hvordan vi forstår arbeidsplassen og menneskene som skal bruke bygget til daglig.‍

Vi trenger trivsel på arbeidsplassen i en menneskelig skala‍

Han viser til hvordan kontorbygg tidligere ble vurdert.

– På 60-tallet ble kontorbygg målt i effektivitet.

I dag inngår trivsel som en avgjørende faktor.

– Nå ser vi at trivsel faktisk betyr noe.

God arkitektur kan påvirke sykefravær og produktivitet.

– Sykefraværet går ned.

Samtidig peker han på betydningen av skala.

– Ofte handler det om en skala som er tilpasset mennesker.

Kontraster mellom lav bebyggelse og høye volum kan bryte med denne skalaen.

– Når det plutselig kommer åtte etasjer, er det klart at skalaen endrer seg dramatisk. Dette har ikke så my med sykefravær og produktivitet, men om hvordan vi leser byer.

Spørsmålet om skala og effektivitet er imidlertid ikke nytt, men har dype historiske røtter.

Tar lærdom fra tradisjon og etterkrigstid

Kristiansunds etterkrigsarkitektur settes inn i en europeisk sammenheng.

– gjenoppbyggingen etter krigen måtte gå effektivt. Hele Europa skulle bygges opp etter krigen.

Prefabrikasjon og standardisering var nødvendige svar. Samtidig ble lys og energi viktige.

– Du får blant annet hjørnevinduene som tar inn mer lys.

Men han peker på at noe også gikk tapt.

– Tradisjonell arkitektur levde i større grad med elementene, sier Bjørnådal. – Kanskje glemte man noen av de mest grunnleggende svarene.

Han viser til eldre byggeskikk, som steinheller under stabbur for å hindre skadedyr, og hvordan materialvalg var direkte knyttet til klima.

– I Japan og Norge ser du ofte samme løsning: en stein i bakken, og tresøylen oppå.

Han trekker frem Sverre Fehn og det han omtaler som poetisk modernisme.

– Da er vi inne på de samme menneskelige faktorene.

Disse prinsippene forsøker kontoret også å videreføre i pågående prosjekter i Kristiansund og regionen.

Prosjektene: industri, brygge og by

Konkurranseprosjektet med Omagata 110c på Vestbase i Kristiansund er tenkt som et samlingspunkt for næringsliv og energiomstilling.

– Omagata 110c blir en portal.

Samtidig presiserer Bjørnådal at strukturen ikke er fastlagt.

– Tanken er at man finner leietakere og utvikler dette som en form for industriell campus.

Dette beskrives som en visjon, ikke en vedtatt modell.

Parallelt arbeider kontoret med Tahiti brygga, et prosjekt som krever tett dialog med fylkeskonservatoren.

– Det handler mye om å få tatt i bruk byggene, sier Bjørnådal. – Den beste måten å bevare et bygg på, er å bruke det.

Et annet prosjekt ved Veiholmen kombinerer gammel brygge med moderne tilbygg og nye funksjoner som overnatting.

– Der har vi foreslått et nytt tilbygg som er mer moderne, samtidig som at de originale bygningsdelene bevares.

Samlet peker prosjektene mot et større hamskifte i hvordan arkitektur forstås og praktiseres.

En ny revolusjon

Bjørnådal omtaler utviklingen som et stort skifte.

– Det er et kjempestort skifte.

To hovedgrep peker seg ut: mennesket i sentrum og naturen i sentrum.

– Jeg har tro på at vi beveger oss mot presence (tilstedeværelse, red anm.), at det å finne tilstedeværelse er viktig.

– Å finne måter å leve i hånd i hånd med naturen på.

Han avviser en gamle tanken om overvinning og erobring av naturen som ideal.

– Det er litt vanskelig å finne en ny klode.

Arkitekturens fremtid, slik han beskriver den, handler om tilstedeværelse, balanse og bevisste valg – i møte med klima, materialer og menneskelig erfaring.

‍