Nasjonalmuseet hedrer Asta Nørregaard (1853–1933) med utstillingen "Asta Nørregaard. Sannhet og skjønnhet" fra 28. mai til 18. oktober 2026. Dette markerer et viktig steg i å løfte frem en kunstner som lenge har vært marginalisert i norsk kunsthistorie.
Asta Nørregaard, «I atelieret», 1883. Verket beskrives som Nørregaards første kjente selvportrett og senere hennes mest berømte maleri. Bildet viser kunstneren i sitt atelier i Paris, i arbeid med altertavlen til Gjøvik kirke. Foto: Det norske selskab / Morten Henden Aamodt
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementAsta Nørregaard ble ofte omtalt som «motemalerinnen», noe som har bidratt til at hennes kunst ble ansett som mindreverdige. Nasjonalmuseets direktør, Ingrid Røynesdal, sier: – Utstillingen stiller et interessant spørsmål: hvorfor ble Asta Nørregaard marginalisert i norsk kunsthistorie? Nå gir vi kunstnerskapet den plassen og synligheten det fortjener – både nasjonalt og internasjonalt.
Utstillingen inneholder omtrent 50 av Nørregaards verk fra 1870- til 1920-årene, med fokus på 1880- og 90-årene. Seniorkurator Wenche Volle fremhever den viktige innsatsen til kunsthistoriker Anne Wichstrøm (1941–2025), som jobbet for å fremme Nørregaard og andre kvinnelige kunstnere.
Nørregaards bruk av pastell maleri plasserer henne innenfor den såkalte «pastell renessansen» i Paris. Nørregaards evne til å fange glans og tekstur i sine verk viser hennes interesse for samtidens mote. Volle bemerker: – I både utstillingen og katalogen gjør vi Nørregaards blikk for mote og drakt til et sentralt perspektiv.
Nørregaard var mer enn en portrettmaler; hun var en rollemodell for kvinnelige kunstnere i sin tid. Hun drev egen malerskole og opprettet fond for å støtte andre kvinner i kunstverdenen. Hennes selvportrett «I atelieret» (1883) illustrerer hennes styrke som profesjonell kunstner.
Utstillingen Asta Nørregaard. Sannhet og skjønnhet vil ikke bare gi publikum en sjanse til å oppleve hennes kunst. Den vil også bidra til å revidere vår forståelse av kvinnelige kunstnere i norsk historie. Nasjonalmuseet bidrar til å synliggjøre og hedre denne oversette stemmen i kunstverdenen.
Asta Nørregaard ble ofte omtalt som «motemalerinnen», noe som har bidratt til at hennes kunst ble ansett som mindreverdige. Nasjonalmuseets direktør, Ingrid Røynesdal, sier: – Utstillingen stiller et interessant spørsmål: hvorfor ble Asta Nørregaard marginalisert i norsk kunsthistorie? Nå gir vi kunstnerskapet den plassen og synligheten det fortjener – både nasjonalt og internasjonalt.
Utstillingen inneholder omtrent 50 av Nørregaards verk fra 1870- til 1920-årene, med fokus på 1880- og 90-årene. Seniorkurator Wenche Volle fremhever den viktige innsatsen til kunsthistoriker Anne Wichstrøm (1941–2025), som jobbet for å fremme Nørregaard og andre kvinnelige kunstnere.
Nørregaards bruk av pastell maleri plasserer henne innenfor den såkalte «pastell renessansen» i Paris. Nørregaards evne til å fange glans og tekstur i sine verk viser hennes interesse for samtidens mote. Volle bemerker: – I både utstillingen og katalogen gjør vi Nørregaards blikk for mote og drakt til et sentralt perspektiv.
Nørregaard var mer enn en portrettmaler; hun var en rollemodell for kvinnelige kunstnere i sin tid. Hun drev egen malerskole og opprettet fond for å støtte andre kvinner i kunstverdenen. Hennes selvportrett «I atelieret» (1883) illustrerer hennes styrke som profesjonell kunstner.
Utstillingen Asta Nørregaard. Sannhet og skjønnhet vil ikke bare gi publikum en sjanse til å oppleve hennes kunst. Den vil også bidra til å revidere vår forståelse av kvinnelige kunstnere i norsk historie. Nasjonalmuseet bidrar til å synliggjøre og hedre denne oversette stemmen i kunstverdenen.
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
