Eldar Hauge presenterete sitt kunstprosjekt «Den Åttende Dagen» under Nordic Light Fotofestival. Utstillingene kombinerer fotografi med en fortelling inspirert av skapelsesmyter og religioner. Hauge kritiserer menneskehetens destruktive håndtering av planeten, og fokuserer spesielt på de store religionenes rolle i å opprettholde en menneskesentrert og uholdbar tankegang.
Eldar Hauge. Foto: Roger Hagen / Applausen
Hauge begynner sitt foredrag med å sitere en Moikaner-skapelses historie, og påpeker at slike historier finnes i alle kulturer. Han argumenterer for at religioner i stor grad har vært verktøy for samfunnsbygging, og at tro og tvil er essensielle for utvikling.
– Tro defineres som fravær av bevis, i motsetning til kunnskap og vitenskap, sier han, og påpeker at det finnes over 3000 beskrevne gudene som alle har til felles at de er «den eneste sanne gud»
Hauges prosjekt beskrives som et eventyr om en gud og hans verk, som inkorporerer elementer fra ulike religioner og mytologier, og ender i en form for Armageddon. Hauge bemerker at Guds motivasjon for å skape universet var kjedsomhet.
– Han ønsket et evig utviklende prosjekt preget av tilfeldigheter og overraskelser, forklarer han.
Hauge mener at menneskeheten ødelegger «skapelsen», og at religioner har bidratt til denne utviklingen. Han kritiserer budskapet fra de store religionene om å – fylle jorden og legge den under dere, som uholdbart.
– De store religionenes budskap ligger til grunn for de mektigste statenes tankesett, sier han, og trekker frem hvordan naturreligioner ser mennesket som en del av livets vev.
Hauge presenterer flere bekymringsverdige fakta om miljøødeleggelse:
Hauge forklarer hvordan hans fotografiske uttrykk utvikler seg gjennom fortellinger, og at alle bildene er umanipulerte. Han tar med seg et budskap om å oppleve bildene i stillhet, akkompagnert av musikk for å absorbere deres budskap.
Hauge er skarpt bevist på menneskets selvutslettende oppførsel. – Menneskeheten bevisst utsletter planeten og seg selv fordi alternativet er for ubekvemt. Bildene hans har religiøse og mytologiske motiver, og er spennende i sine uttrykk. Vi anbefaler publikum til å ta en tur innom utstillingene under Nordic Light Festivalen for å selv gjøre seg opp en mening om utstillingene.
Hauge begynner sitt foredrag med å sitere en Moikaner-skapelses historie, og påpeker at slike historier finnes i alle kulturer. Han argumenterer for at religioner i stor grad har vært verktøy for samfunnsbygging, og at tro og tvil er essensielle for utvikling.
– Tro defineres som fravær av bevis, i motsetning til kunnskap og vitenskap, sier han, og påpeker at det finnes over 3000 beskrevne gudene som alle har til felles at de er «den eneste sanne gud»
Hauges prosjekt beskrives som et eventyr om en gud og hans verk, som inkorporerer elementer fra ulike religioner og mytologier, og ender i en form for Armageddon. Hauge bemerker at Guds motivasjon for å skape universet var kjedsomhet.
– Han ønsket et evig utviklende prosjekt preget av tilfeldigheter og overraskelser, forklarer han.
Hauge mener at menneskeheten ødelegger «skapelsen», og at religioner har bidratt til denne utviklingen. Han kritiserer budskapet fra de store religionene om å – fylle jorden og legge den under dere, som uholdbart.
– De store religionenes budskap ligger til grunn for de mektigste statenes tankesett, sier han, og trekker frem hvordan naturreligioner ser mennesket som en del av livets vev.
Hauge presenterer flere bekymringsverdige fakta om miljøødeleggelse:
Hauge forklarer hvordan hans fotografiske uttrykk utvikler seg gjennom fortellinger, og at alle bildene er umanipulerte. Han tar med seg et budskap om å oppleve bildene i stillhet, akkompagnert av musikk for å absorbere deres budskap.
Hauge er skarpt bevist på menneskets selvutslettende oppførsel. – Menneskeheten bevisst utsletter planeten og seg selv fordi alternativet er for ubekvemt. Bildene hans har religiøse og mytologiske motiver, og er spennende i sine uttrykk. Vi anbefaler publikum til å ta en tur innom utstillingene under Nordic Light Festivalen for å selv gjøre seg opp en mening om utstillingene.
Minnet om krigen ser sjelden ut slik det gjør i historiebøkene. Det kommer ikke tilbake gjennom datoer eller navn på slag. Det kommer tilbake i enkelte bilder som mennesker aldri klarer å glemme. I setninger fortalt sent på kvelden over alkohol. I nervøs latter. I mennesker som overlevde, men som egentlig aldri kom helt hjem igjen.
Laget av ScaleFlow.
