Iskaldt vann, minustemperatur i lufta og en varm kopp etterpå. På Innlandet er vinterbadingen et gratis og lavterskel fellesskap der helse, resiliens og sosial tilhørighet står i sentrum. For Elisabeth Bjerkestrand handler det ikke om å presse grenser, men om å gjøre noe litt krevende sammen, og samtidig senke terskelen for å være med.
Vinterbadingen er et helsebringende, lavterskel tilbud der man utfordrer komfortsonen. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement– Det sosiale er hensikten bak dette. Nyttårsbudsjettet mitt var å begynne å isbade.
Slik oppsummerer Elisabeth Bjerkestrand drivkraften som ligger bak vinterbadingen på Innlandet. Det som ved første øyekast kan fremstå som en individuell utholdenhetsøvelse i iskaldt vann, er i realiteten et lavterskel fellesskap der helse, mestring og sosial tilhørighet går hånd i hånd.
For Bjerkestrand handler isbading først om å utsette seg selv for noe som ikke er komfortabelt.
Hun beskriver motivasjonen slik:
– For det første så er det jo artig å kunne utfordre seg selv litt. Og ikke alltid ha det så komfortabelt, for det bygger resiliens, man bygger litt styrke. Og så vet vi nå med så mye forskning at det er helsebringende, sier Bjerkestrand.
Hun knytter aktiviteten til begrepet resiliens – evnen til å tåle belastning og komme styrket ut av den. Det kalde vannet blir en konkret, fysisk måte å trene nettopp denne egenskapen på.
Samtidig viser hun til forskning som dokumenterer positive effekter på kropp og sinn.
– Når jeg vet at det er bra helsemessig, det er bra for stressbalansen. Og så er det jo det at det er veldig sosialt, sier hun.
Det er altså ikke bare viljestyrke som driver henne ned i råken, men en kombinasjon av dokumentert helsegevinst og fellesskap.
Et sentralt poeng for Bjerkestrand er at tilbudet ikke bygger på press, men på støtte.
Hun forklarer hvordan det oppleves å møte opp sammen med andre:
– Du får masse drahjelp når det er flere andre som er med.
Hun presiserer forskjellen mellom press og fellesskap:
– Det er ikke noe gruppepress, nei.
Denne distinksjonen er viktig. Aktiviteten er åpen, uformell og inkluderende. Det finnes ingen krav om prestasjon, ingen måling av tid i vannet, ingen konkurranse.
– Når vi har åpnet på trygga så er det hvem som helst som kan komme med. Det er bra å være der, selv om man ikke bader, sier Bjerkestrand.
Dermed senkes terskelen ytterligere. Man kan delta i det sosiale uten å gå i vannet. Selve tilstedeværelsen er en del av fellesskapet.
Isbadingen organiseres bevisst som et lavterskeltilbud. Det skal være enkelt å møte opp, og det skal ikke koste noe.
– Og så skal det være veldig lavterskel. Det koster jo ingenting å bade her nå.
Det økonomiske aspektet er ikke uvesentlig. I en tid der stadig flere fritidsaktiviteter er forbundet med medlemskap og avgifter, fremstår dette som et åpent og gratis alternativ.
Den praktiske organiseringen understøtter også denne tankegangen. På spørsmål om bruk av badstue svarer hun:
– Vi bruker ikke den, for det blir litt for mange å få inn der.
Prioriteringen er tydelig: kapasitet og tilgjengelighet foran komfort og fasiliteter.
Etter det kalde vannet venter en enkel, men effektiv belønning.
– Det som blir en liten gulrot til de som bader, at de får noe varmt i kroppen etterpå.
Den varme drikken eller maten etter badet fungerer både som fysisk oppvarming og sosial samlingsstund. Kontrasten mellom kulde og varme forsterker opplevelsen, og bidrar til at flere våger å prøve.
Slik blir vinterbadingen mer enn et individuelt nyttårsforsett.
– Nyttårsforsettet mitt var å begynne å isbade, sier Elisabeth Bjerkestrand.
Det personlige målet har utviklet seg til en møteplass på Innlandet – et sted der mennesker samles om kulde, helse og fellesskap, uten noe som helst press og uten kostnad.
– Det sosiale er hensikten bak dette. Nyttårsbudsjettet mitt var å begynne å isbade.
Slik oppsummerer Elisabeth Bjerkestrand drivkraften som ligger bak vinterbadingen på Innlandet. Det som ved første øyekast kan fremstå som en individuell utholdenhetsøvelse i iskaldt vann, er i realiteten et lavterskel fellesskap der helse, mestring og sosial tilhørighet går hånd i hånd.
For Bjerkestrand handler isbading først om å utsette seg selv for noe som ikke er komfortabelt.
Hun beskriver motivasjonen slik:
– For det første så er det jo artig å kunne utfordre seg selv litt. Og ikke alltid ha det så komfortabelt, for det bygger resiliens, man bygger litt styrke. Og så vet vi nå med så mye forskning at det er helsebringende, sier Bjerkestrand.
Hun knytter aktiviteten til begrepet resiliens – evnen til å tåle belastning og komme styrket ut av den. Det kalde vannet blir en konkret, fysisk måte å trene nettopp denne egenskapen på.
Samtidig viser hun til forskning som dokumenterer positive effekter på kropp og sinn.
– Når jeg vet at det er bra helsemessig, det er bra for stressbalansen. Og så er det jo det at det er veldig sosialt, sier hun.
Det er altså ikke bare viljestyrke som driver henne ned i råken, men en kombinasjon av dokumentert helsegevinst og fellesskap.
Et sentralt poeng for Bjerkestrand er at tilbudet ikke bygger på press, men på støtte.
Hun forklarer hvordan det oppleves å møte opp sammen med andre:
– Du får masse drahjelp når det er flere andre som er med.
Hun presiserer forskjellen mellom press og fellesskap:
– Det er ikke noe gruppepress, nei.
Denne distinksjonen er viktig. Aktiviteten er åpen, uformell og inkluderende. Det finnes ingen krav om prestasjon, ingen måling av tid i vannet, ingen konkurranse.
– Når vi har åpnet på trygga så er det hvem som helst som kan komme med. Det er bra å være der, selv om man ikke bader, sier Bjerkestrand.
Dermed senkes terskelen ytterligere. Man kan delta i det sosiale uten å gå i vannet. Selve tilstedeværelsen er en del av fellesskapet.
Isbadingen organiseres bevisst som et lavterskeltilbud. Det skal være enkelt å møte opp, og det skal ikke koste noe.
– Og så skal det være veldig lavterskel. Det koster jo ingenting å bade her nå.
Det økonomiske aspektet er ikke uvesentlig. I en tid der stadig flere fritidsaktiviteter er forbundet med medlemskap og avgifter, fremstår dette som et åpent og gratis alternativ.
Den praktiske organiseringen understøtter også denne tankegangen. På spørsmål om bruk av badstue svarer hun:
– Vi bruker ikke den, for det blir litt for mange å få inn der.
Prioriteringen er tydelig: kapasitet og tilgjengelighet foran komfort og fasiliteter.
Etter det kalde vannet venter en enkel, men effektiv belønning.
– Det som blir en liten gulrot til de som bader, at de får noe varmt i kroppen etterpå.
Den varme drikken eller maten etter badet fungerer både som fysisk oppvarming og sosial samlingsstund. Kontrasten mellom kulde og varme forsterker opplevelsen, og bidrar til at flere våger å prøve.
Slik blir vinterbadingen mer enn et individuelt nyttårsforsett.
– Nyttårsforsettet mitt var å begynne å isbade, sier Elisabeth Bjerkestrand.
Det personlige målet har utviklet seg til en møteplass på Innlandet – et sted der mennesker samles om kulde, helse og fellesskap, uten noe som helst press og uten kostnad.
