Den svensk-kurdiske forfatteren Balsam Karam er tildelt Per Olov Enquists pris 2026 for romanen Mörk materia. Prisen er på 10.000 euro og deles ut under Bok & Bibliotek i Göteborg 25. september.

Balsam Karam med Mörk Materia. Gyldendal,
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementMörk materia kom ut på Norstedts i Sverige i fjor og avslutter Karams såkalte romtrilogi. Romanen handler om kjærlighet og omsorg, arbeid og migrasjon, og følger blant annet menneskene på plantasjen Campo, som tar hånd om en alvorlig skadet jente.
I juryens begrunnelse beskrives Mörk materia som «et romanverk om vold og omsorg, tap og kamp, med like deler poetisk og politisk sprengkraft».
Juryen trekker særlig frem romanens mange stemmer og måten de flettes sammen på.
– Det er et korverk der stemmene samspiller, bryter seg løs og forenes igjen gjennom opprørsk å hevde at kjærligheten mellom mennesker er det viktigste vi har, heter det i begrunnelsen.
Balsam Karam ble født i 1983 og er kurder med røtter i Iran og Irak. Hun har bodd i Stockholmsområdet siden barndommen og arbeider som forfatter og bibliotekar. Hun debuterte i 2018 med den kritikerroste Händelsehorisonten.
I 2021 fulgte Singulariteten, som ble nominert til Augustprisen. Romanen kom på norsk på Solum Bokvennen i 2023, i Monica Aasprongs oversettelse. Mörk materia er tredje og avsluttende bok i den tematisk sammenhengende trilogien.
Karam mottok tidligere i år også Sara Lidman-prisen. Der fremhevet juryen hennes litterære og samfunnsmessige engasjement.
P.O. Enquists pris ble opprettet i forbindelse med den svenske forfatteren Per Olov Enquists 70-årsdag i 2004. Prisen skal løfte frem «en yngre forfatter på vei ut i Europa», og forfatterens seneste utgivelse tillegges stor vekt.
Prisen deles ut av Norstedts i Sverige og Gyldendal i Norge og Danmark. Juryen ledes av Cathrine Bakke Bolin, forlagssjef i Gyldendal Norge. Med i juryen er også Lisa Lindberg fra Norstedts, Eva Magelund Krarup fra Gyldendal Danmark, Espen Dahl fra Gyldendal Norge og Per Olov Enquists datter Jenny Gilbertsson.
Blant tidligere vinnere finner vi Kathrine Nedrejord, Jan Grue, Ingvild H. Rishøi, Trude Marstein, Johannes Anyuru, Dorthe Nors, Jón Kalman Stefánsson og Juli Zeh.
Årets pris deles ut fredag 25. september under Bok & Bibliotek i Göteborg.
Tidligere års prisvinnere:
2025 Kathrine Nedrejord
2024 Theis Ørntoft
2023 Ingen pris ble delt ut
2022 Fríða Ísberg
2021 Jan Grue
2020 Asta Olivia Nordenhof
2019 Amanda Svensson
2018 Caroline Albertine Minor
2017 Johannes Anyuru
2016 Lars Petter Sveen
2015 Karolina Ramqvist
2014 Dorthe Nors
2013 Ingvild H. Rishøi
2012 Mara Lee
2011 Jón Kalman Stefánsson
2010 Jonas T. Bengtsson
2009 Helle Helle
2008 Daniel Kehlmann
2007 Trude Marstein
2006 Jonas Hassen Khemiri
2005 Juli Zeh
Mörk materia kom ut på Norstedts i Sverige i fjor og avslutter Karams såkalte romtrilogi. Romanen handler om kjærlighet og omsorg, arbeid og migrasjon, og følger blant annet menneskene på plantasjen Campo, som tar hånd om en alvorlig skadet jente.
I juryens begrunnelse beskrives Mörk materia som «et romanverk om vold og omsorg, tap og kamp, med like deler poetisk og politisk sprengkraft».
Juryen trekker særlig frem romanens mange stemmer og måten de flettes sammen på.
– Det er et korverk der stemmene samspiller, bryter seg løs og forenes igjen gjennom opprørsk å hevde at kjærligheten mellom mennesker er det viktigste vi har, heter det i begrunnelsen.
Balsam Karam ble født i 1983 og er kurder med røtter i Iran og Irak. Hun har bodd i Stockholmsområdet siden barndommen og arbeider som forfatter og bibliotekar. Hun debuterte i 2018 med den kritikerroste Händelsehorisonten.
I 2021 fulgte Singulariteten, som ble nominert til Augustprisen. Romanen kom på norsk på Solum Bokvennen i 2023, i Monica Aasprongs oversettelse. Mörk materia er tredje og avsluttende bok i den tematisk sammenhengende trilogien.
Karam mottok tidligere i år også Sara Lidman-prisen. Der fremhevet juryen hennes litterære og samfunnsmessige engasjement.
P.O. Enquists pris ble opprettet i forbindelse med den svenske forfatteren Per Olov Enquists 70-årsdag i 2004. Prisen skal løfte frem «en yngre forfatter på vei ut i Europa», og forfatterens seneste utgivelse tillegges stor vekt.
Prisen deles ut av Norstedts i Sverige og Gyldendal i Norge og Danmark. Juryen ledes av Cathrine Bakke Bolin, forlagssjef i Gyldendal Norge. Med i juryen er også Lisa Lindberg fra Norstedts, Eva Magelund Krarup fra Gyldendal Danmark, Espen Dahl fra Gyldendal Norge og Per Olov Enquists datter Jenny Gilbertsson.
Blant tidligere vinnere finner vi Kathrine Nedrejord, Jan Grue, Ingvild H. Rishøi, Trude Marstein, Johannes Anyuru, Dorthe Nors, Jón Kalman Stefánsson og Juli Zeh.
Årets pris deles ut fredag 25. september under Bok & Bibliotek i Göteborg.
Tidligere års prisvinnere:
2025 Kathrine Nedrejord
2024 Theis Ørntoft
2023 Ingen pris ble delt ut
2022 Fríða Ísberg
2021 Jan Grue
2020 Asta Olivia Nordenhof
2019 Amanda Svensson
2018 Caroline Albertine Minor
2017 Johannes Anyuru
2016 Lars Petter Sveen
2015 Karolina Ramqvist
2014 Dorthe Nors
2013 Ingvild H. Rishøi
2012 Mara Lee
2011 Jón Kalman Stefánsson
2010 Jonas T. Bengtsson
2009 Helle Helle
2008 Daniel Kehlmann
2007 Trude Marstein
2006 Jonas Hassen Khemiri
2005 Juli Zeh

Skuespiller og dramatiker Sigrid Alnæs ble kåret til årets SHE PHI-vinner under Kvinner i Teten på Campus i Kristiansund. Juryen trakk fram hvordan hun bruker kunsten til å skape dialog, fellesskap og rom for viktige samfunnssamtaler.

Kvifor reagerer vi når språket endrar seg, samstundes som vi stadig finn opp nye ord? Og kor langt tilbake i historia kan vi følgje orda og stadnamna våre? For Linda Eide handlar språk om langt meir enn grammatikk og rettskriving. Det handlar om tilhøyrsle, oppfinnsemd og mennesket sitt behov for å skildre verda. I samtale med Erik Aukan i Applausen bevegar ho seg frå moderne nyord og dyrelydar til indoeuropeiske språkrøter og gamle stadnamn på Nordmøre.

Linda Eide gjør språk og blokkfløyte til både fag, lek og musikalsk materiale. På Festiviteten ble «Eides språksjov» en kveld der ordhistorie, dialekt, slagord og improvisasjon fikk plass side om side, med Kristiansund og musikeren Frode Alnæs som lokale holdepunkt.