En gruppe interesserte hadde samlet seg ved Brannmuseet i Kristiansund for å bli med på omvisning ledet av Jan Brede Falkevik. Turen tok deltakerne gjennom byens brannhistorie, gjenreisningen etter krigen og de arkitektoniske sporene som fortsatt preger Kristiansund. Men det var særlig ett sted som samlet oppmerksomheten til denne omvisningen: branntårnet.
Jan Brede Falkevik forteller fra branntårnet. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementEn gruppe interesserte hadde samlet seg ved Brannmuseet i Kristiansund for å bli med på omvisning ledet av Jan Brede Falkevik. Turen tok deltakerne gjennom byens brannhistorie, gjenreisningen etter krigen og de arkitektoniske sporene som fortsatt preger Kristiansund. Men det var særlig ett sted som samlet oppmerksomheten til denne omvisningen: branntårnet
Herfra åpner byen seg i alle retninger. Utsikten gir ikke bare oversikt over havn, sund og bebyggelse. Den gir også et bilde av hvordan Kristiansund har blitt formet gjennom branner, krig, gjenreisning og skiftende idealer og rådende politiske føringer for byutvikling.
Jan Brede Falkevik brukte utsikten som inngang til å forklare hvordan byen har vokst fram, og hvordan ulike bydeler forteller ulike deler av historien.
Fra tårnet kunne deltakerne se områdene som ble lagt i ruiner under krigen.
Falkevik fortalte hvordan store deler av Kristiansund gikk tapt under bombingen i 1940.
– Tyskerne kom med fly og brannbomber. Det var ikke mulig å slokke. Mange prøvde, men flyene kom også og skjøt på folk som forsøkte å redde husene, forklarte han.
Fra høyden kunne man følge grensene mellom områdene som brant og områdene som slapp unna.
Da en av deltakerne spurte hvor den gamle byen egentlig ligger, brukte Falkevik utsikten til å forklare:
– Det er jo det som er spørsmålet. Når folk spør hvor gamlebyen er, må jeg svare at den brant i 1940.
Han pekte ut områdene som overlevde, blant annet deler av Innlandet og i øvre bydel, mens sentrum og store deler av Nordlandet ble ødelagt.
Branntårnet er i dag ikke lengere i aktiv bruk som observasjonstårn. Mer moderne hjelpemidler er i bruk. Men som utkikkspunkt sentralt midt i byen er tårnet forholdsvis unikt med unntakt av Varden. Fra utsiktsplattformen kunne deltakerne lese byen som et historisk kart.
Falkevik beskrev hvordan gjenreisningen etter krigen ble organisert gjennom et eget gjenreisningsinstitutt og en omfattende reguleringsplan.
– Det ble laget en plan for hvordan byen skulle bygges opp igjen. Hovedgata skulle knytte havneområdene sammen med viktige utsiktspunkter og sentrale plasser.
Fra tårnet kunne man følge denne aksen gjennom byen. Falkevik trakk linjer til klassisistiske byplanidealer med rette gater, store plasser og tydelige siktlinjer.
– Det var typisk klassisistisk planlegging med åpne områder som Kongens plass, Rådhusplassen og de rette kvartalene.
Branntårnet gjorde disse sammenhengene synlige på en måte som verken kart eller fotografier kan.
Under omvisningen vendte Falkevik stadig tilbake til Kristiansunds særstilling som gjenreisningsby. Han pekte på hvordan store deler av sentrum fortsatt framstår som en av landets mest helhetlige gjenreisningsmiljøer.
– Kristiansund er blant de mest enhetlige gjenreisningsbyene vi har. Nå begynner denne bebyggelsen å bli så gammel at den også blir sett på som verneverdig.
Fra tårnet kunne deltakerne se hvordan murhusene, gateforløpene og kvartalene fortsatt følger planene som ble lagt etter krigen. Samtidig pekte Falkevik på utfordringene. Spørsmål om høyhus på over seks etasjer, takformer, fortetting og moderne utbygging har skapt debatt gjennom flere tiår.
– Vi har klart å bevare en ganske enhetlig struktur uten de store inngrepene som mange andre steder har fått.
Han viste til enkelte bygg som bryter med stilen i sentrum og som illustrerer hvordan byen kunne ha utviklet seg dersom flere slike prosjekter hadde blitt realisert.
Fra branntårnet kunne gruppen også se over mot plyshbyen og området som lokalt er kjent som Moskvahaugen.
Falkevik forklarte hvordan plyshbyen representerer en annen del av Kristiansunds historie.
– Bydelen slapp unna bombardementet under andre verdenskrig og er derfor bevart som et helhetlig trehusmiljø.
Han beskrev villaene som uttrykk for mellomkrigstidens middel- og overklasse.
– Den sammensatte villabebyggelsen var karakteristisk for middelstandens og overklassens boforhold.
Kontrasten til Moskva-bebyggelsen var tydelig.
– Det var mindre villabebyggelse på små tomter, bygd etter en samlet plan. Området står i sterk sosialhistorisk kontrast til Frueberget.
Selv om området ble etablert i en tid da Moskvatesene skapte sterke politiske diskusjoner i Arbeiderpartiet, fortalte Falkevik at arbeiderne som sto bak initiativene i liten grad hadde råd til å bo der selv.
– Håndverkerstanden overtok etter hvert.
At omvisningen startet ved brannmuseet og endte i branntårnet, ga også et naturlig fokus på hvordan brannvern fortsatt påvirker byutviklingen. Falkevik beskrev hvordan moderne krav til brannsikring setter rammer for rehabilitering av eldre bygninger.
– Skal du bygge om loftsetasjer, kommer kravene til sprinkling og brannsikkerhet inn. Det er ofte krevende.
Han forklarte at mange av de historiske områdene må balanseres mellom vern og sikkerhet.
– Det er åpnet for enkelte tilpasninger, men de tekniske kravene må følges.
Fra tårnet ble dette synlig som en del av byens pågående historie: Kristiansund er en by som fortsatt formes av erfaringene fra brannene den har opplevd. For den som vil forstå byens historie, er utsikten fra tårnet ikke bare et blikk utover, men gir også en helt annen forståelse av gjenreisningsbyen enn på gateplan.
En gruppe interesserte hadde samlet seg ved Brannmuseet i Kristiansund for å bli med på omvisning ledet av Jan Brede Falkevik. Turen tok deltakerne gjennom byens brannhistorie, gjenreisningen etter krigen og de arkitektoniske sporene som fortsatt preger Kristiansund. Men det var særlig ett sted som samlet oppmerksomheten til denne omvisningen: branntårnet
Herfra åpner byen seg i alle retninger. Utsikten gir ikke bare oversikt over havn, sund og bebyggelse. Den gir også et bilde av hvordan Kristiansund har blitt formet gjennom branner, krig, gjenreisning og skiftende idealer og rådende politiske føringer for byutvikling.
Jan Brede Falkevik brukte utsikten som inngang til å forklare hvordan byen har vokst fram, og hvordan ulike bydeler forteller ulike deler av historien.
Fra tårnet kunne deltakerne se områdene som ble lagt i ruiner under krigen.
Falkevik fortalte hvordan store deler av Kristiansund gikk tapt under bombingen i 1940.
– Tyskerne kom med fly og brannbomber. Det var ikke mulig å slokke. Mange prøvde, men flyene kom også og skjøt på folk som forsøkte å redde husene, forklarte han.
Fra høyden kunne man følge grensene mellom områdene som brant og områdene som slapp unna.
Da en av deltakerne spurte hvor den gamle byen egentlig ligger, brukte Falkevik utsikten til å forklare:
– Det er jo det som er spørsmålet. Når folk spør hvor gamlebyen er, må jeg svare at den brant i 1940.
Han pekte ut områdene som overlevde, blant annet deler av Innlandet og i øvre bydel, mens sentrum og store deler av Nordlandet ble ødelagt.
Branntårnet er i dag ikke lengere i aktiv bruk som observasjonstårn. Mer moderne hjelpemidler er i bruk. Men som utkikkspunkt sentralt midt i byen er tårnet forholdsvis unikt med unntakt av Varden. Fra utsiktsplattformen kunne deltakerne lese byen som et historisk kart.
Falkevik beskrev hvordan gjenreisningen etter krigen ble organisert gjennom et eget gjenreisningsinstitutt og en omfattende reguleringsplan.
– Det ble laget en plan for hvordan byen skulle bygges opp igjen. Hovedgata skulle knytte havneområdene sammen med viktige utsiktspunkter og sentrale plasser.
Fra tårnet kunne man følge denne aksen gjennom byen. Falkevik trakk linjer til klassisistiske byplanidealer med rette gater, store plasser og tydelige siktlinjer.
– Det var typisk klassisistisk planlegging med åpne områder som Kongens plass, Rådhusplassen og de rette kvartalene.
Branntårnet gjorde disse sammenhengene synlige på en måte som verken kart eller fotografier kan.
Under omvisningen vendte Falkevik stadig tilbake til Kristiansunds særstilling som gjenreisningsby. Han pekte på hvordan store deler av sentrum fortsatt framstår som en av landets mest helhetlige gjenreisningsmiljøer.
– Kristiansund er blant de mest enhetlige gjenreisningsbyene vi har. Nå begynner denne bebyggelsen å bli så gammel at den også blir sett på som verneverdig.
Fra tårnet kunne deltakerne se hvordan murhusene, gateforløpene og kvartalene fortsatt følger planene som ble lagt etter krigen. Samtidig pekte Falkevik på utfordringene. Spørsmål om høyhus på over seks etasjer, takformer, fortetting og moderne utbygging har skapt debatt gjennom flere tiår.
– Vi har klart å bevare en ganske enhetlig struktur uten de store inngrepene som mange andre steder har fått.
Han viste til enkelte bygg som bryter med stilen i sentrum og som illustrerer hvordan byen kunne ha utviklet seg dersom flere slike prosjekter hadde blitt realisert.
Fra branntårnet kunne gruppen også se over mot plyshbyen og området som lokalt er kjent som Moskvahaugen.
Falkevik forklarte hvordan plyshbyen representerer en annen del av Kristiansunds historie.
– Bydelen slapp unna bombardementet under andre verdenskrig og er derfor bevart som et helhetlig trehusmiljø.
Han beskrev villaene som uttrykk for mellomkrigstidens middel- og overklasse.
– Den sammensatte villabebyggelsen var karakteristisk for middelstandens og overklassens boforhold.
Kontrasten til Moskva-bebyggelsen var tydelig.
– Det var mindre villabebyggelse på små tomter, bygd etter en samlet plan. Området står i sterk sosialhistorisk kontrast til Frueberget.
Selv om området ble etablert i en tid da Moskvatesene skapte sterke politiske diskusjoner i Arbeiderpartiet, fortalte Falkevik at arbeiderne som sto bak initiativene i liten grad hadde råd til å bo der selv.
– Håndverkerstanden overtok etter hvert.
At omvisningen startet ved brannmuseet og endte i branntårnet, ga også et naturlig fokus på hvordan brannvern fortsatt påvirker byutviklingen. Falkevik beskrev hvordan moderne krav til brannsikring setter rammer for rehabilitering av eldre bygninger.
– Skal du bygge om loftsetasjer, kommer kravene til sprinkling og brannsikkerhet inn. Det er ofte krevende.
Han forklarte at mange av de historiske områdene må balanseres mellom vern og sikkerhet.
– Det er åpnet for enkelte tilpasninger, men de tekniske kravene må følges.
Fra tårnet ble dette synlig som en del av byens pågående historie: Kristiansund er en by som fortsatt formes av erfaringene fra brannene den har opplevd. For den som vil forstå byens historie, er utsikten fra tårnet ikke bare et blikk utover, men gir også en helt annen forståelse av gjenreisningsbyen enn på gateplan.
Den nordiske mediegiganten Story House Egmont svelger det tradisjonsrike svenske kulturskattekammeret Vi Kultur & Litteratur. For de involverte handler det om overlevelse og vekst, men oppkjøpet reiser også kritiske spørsmål om fremtiden for den uavhengige, dyptpløyende kulturjournalistikken i Norden.
Laget av ScaleFlow.
