Sammenslåingen av Vinduet og Vagant markerer slutten på en epoke, men også starten på et nødvendig forsvarsskrift for den dype litteraturkritikken.
Audun Lindholm og Kari Marstein. Foto: Sondre Haaland
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDet offentlige ordskiftet preges av raske klikk og flyktig oppmerksomhet, og derfor har Gyldendal annonsert et strukturelt grep som vil endre det litterære landskapet i Norge. De to ruvende institusjonene Vagant og Vinduet slår seg sammen. Fusjonen, som skjer under Vagant-navnet, fremstår som et svar på en akutt virkelighet. Kampen om ressurser, lesere og intellektuelt handlingsrom krever sterkere kollektiver.
Forlagssjef for skjønnlitteratur i Gyldendal, Kari Marstein, legger ikke skjul på alvoret bak beslutningen. Målet er å sikre at de litterære tidsskriftene ikke marginaliseres, men tvert imot hevder seg i kulturkampen. – Med kreftene samlet i ett, tror vi at det er større sjanse for å lykkes, uttaler Marstein. Det handler om overlevelse, men også om slagkraft.
Vinduet ble etablert i 1947 av Harald Grieg og Nic. Stang. Tidsskriftet har i snart åtte tiår fungert som et intellektuelt laboratorium for norsk litteraturkritikk. At dette navnet nå opphører som selvstendig tittel, vil av mange oppleves som et vemodig tap. Samtidig lover den nye konstellasjonen å bære arven videre. Både visuelle elementer og det redaksjonelle særpreget fra Vinduet skal integreres i det nye prosjektet.
Ansvarlig redaktør i Vagant, Audun Lindholm, understreker den dype respekten for forgjengerens tradisjoner. For Lindholm handler ikke sammenslåingen om en strømlinjeforming av innholdet, men om å skape en mer robust plattform for den opplyste samtalen. Ambisjonen er todelt. Det å verne om papirformatets langsomhet, og samtidig gripe de digitale mulighetene. – Det viktigste for oss er å sikre at det finnes arenaer for levende og opplyst litteraturkritikk og -debatt, uttaler han.
Den intellektuelle infrastrukturen styrkes også på personalsiden. Når den første papirutgaven av det sammenslåtte tidsskriftet utkommer i august 2026, støtter redaksjonen seg på solide, kritiske stemmer. Med profiler som Simen V. Gonsholt, Snorre Fjeldstad og Camilla Hougaard i rekkene, ligger forholdene til rette for et fagmiljø som kan kombinere essayistisk dybde med skarp samfunnsanalyse.
Dette institusjonelle ekteskapet er et tydelig signal til det norske kulturlandskapet. Litteraturkritikken kan ikke lenger operere i spredte geriljagrupper, den trenger institusjonell tyngde for å beholde sin legitime plass i offentligheten. Dersom denne sammenslåingen lykkes med å forene Vinduets historiske teft med Vagants kompromissløse, kontinentale blikk, står vi ikke overfor en fattig reduksjon – men en nødvendig revitalisering av den norske litterære samtalen.
2024: Priya Bains 2021–24: Ola Innset 2021–24: Simen Gonsholt 2018–21: Maria Horvei 2015–17: Preben Jordal 2014: Kaja Schjerven Mollerin 2008–13: Audun Vinger 2005–07: Henrik H. Langeland 2002–03: Trond Haugen 2002–04: Janike Kampevold Larsen 2002–03: Steffen R.M. Sørum 2000–01: Kristine Næss 1998–01: Nikolaj Frobenius 1998–01: John Erik Riley 1998–99: Tor Eystein Øverås 1993–97: Merete Morken Andersen 1990–92: Halfdan Freihow 1985–89: Jan Kjærstad 1980–84: Janneken Øverland 1975–79: Knut Faldbakken 1974: Johan Fredrik Grøgaard 1970–74: Jan Erik Vold 1970–73: Kjell Heggelund 1964–69: Brikt Jensen 1960–63: Mentz Schulerud 1954–59: Johan Borgen 1952–54: Trygve Width 1947–51: Nic. Stang
Det offentlige ordskiftet preges av raske klikk og flyktig oppmerksomhet, og derfor har Gyldendal annonsert et strukturelt grep som vil endre det litterære landskapet i Norge. De to ruvende institusjonene Vagant og Vinduet slår seg sammen. Fusjonen, som skjer under Vagant-navnet, fremstår som et svar på en akutt virkelighet. Kampen om ressurser, lesere og intellektuelt handlingsrom krever sterkere kollektiver.
Forlagssjef for skjønnlitteratur i Gyldendal, Kari Marstein, legger ikke skjul på alvoret bak beslutningen. Målet er å sikre at de litterære tidsskriftene ikke marginaliseres, men tvert imot hevder seg i kulturkampen. – Med kreftene samlet i ett, tror vi at det er større sjanse for å lykkes, uttaler Marstein. Det handler om overlevelse, men også om slagkraft.
Vinduet ble etablert i 1947 av Harald Grieg og Nic. Stang. Tidsskriftet har i snart åtte tiår fungert som et intellektuelt laboratorium for norsk litteraturkritikk. At dette navnet nå opphører som selvstendig tittel, vil av mange oppleves som et vemodig tap. Samtidig lover den nye konstellasjonen å bære arven videre. Både visuelle elementer og det redaksjonelle særpreget fra Vinduet skal integreres i det nye prosjektet.
Ansvarlig redaktør i Vagant, Audun Lindholm, understreker den dype respekten for forgjengerens tradisjoner. For Lindholm handler ikke sammenslåingen om en strømlinjeforming av innholdet, men om å skape en mer robust plattform for den opplyste samtalen. Ambisjonen er todelt. Det å verne om papirformatets langsomhet, og samtidig gripe de digitale mulighetene. – Det viktigste for oss er å sikre at det finnes arenaer for levende og opplyst litteraturkritikk og -debatt, uttaler han.
Den intellektuelle infrastrukturen styrkes også på personalsiden. Når den første papirutgaven av det sammenslåtte tidsskriftet utkommer i august 2026, støtter redaksjonen seg på solide, kritiske stemmer. Med profiler som Simen V. Gonsholt, Snorre Fjeldstad og Camilla Hougaard i rekkene, ligger forholdene til rette for et fagmiljø som kan kombinere essayistisk dybde med skarp samfunnsanalyse.
Dette institusjonelle ekteskapet er et tydelig signal til det norske kulturlandskapet. Litteraturkritikken kan ikke lenger operere i spredte geriljagrupper, den trenger institusjonell tyngde for å beholde sin legitime plass i offentligheten. Dersom denne sammenslåingen lykkes med å forene Vinduets historiske teft med Vagants kompromissløse, kontinentale blikk, står vi ikke overfor en fattig reduksjon – men en nødvendig revitalisering av den norske litterære samtalen.
2024: Priya Bains 2021–24: Ola Innset 2021–24: Simen Gonsholt 2018–21: Maria Horvei 2015–17: Preben Jordal 2014: Kaja Schjerven Mollerin 2008–13: Audun Vinger 2005–07: Henrik H. Langeland 2002–03: Trond Haugen 2002–04: Janike Kampevold Larsen 2002–03: Steffen R.M. Sørum 2000–01: Kristine Næss 1998–01: Nikolaj Frobenius 1998–01: John Erik Riley 1998–99: Tor Eystein Øverås 1993–97: Merete Morken Andersen 1990–92: Halfdan Freihow 1985–89: Jan Kjærstad 1980–84: Janneken Øverland 1975–79: Knut Faldbakken 1974: Johan Fredrik Grøgaard 1970–74: Jan Erik Vold 1970–73: Kjell Heggelund 1964–69: Brikt Jensen 1960–63: Mentz Schulerud 1954–59: Johan Borgen 1952–54: Trygve Width 1947–51: Nic. Stang
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
