Det ble en fin og avslappet stemning når Kristiansund Jazzklubb inviterte til konsert på Kulturfabrikkens klubbscene 29.april. Det er takket være med hjelp av Midtnorsk Jazzsenter at lokale jazzklubber kan arrangere konserter som vi fikk oppleve. Kvelden bød på to band, Building Instrument og Sophie Tudor. Her er del en fra konserten, det første bandet Building Instrument. I morgen kommer artikkel om Sophie Tudor.
Building Instrument på Klubbscenen på Kulturfabrikken. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementFørst ute var altså Building Instrument. De er en trio, og de spiller elektronisk musikk en fin liten blanding av elementer man finner i folkemusikk, samtidsmusikk og jazz improvisasjon. De fikk den gjeve spellemannsprisen i 2025 i åpen klasse, for albumet «Månen, Armadillo».
Bak slagverket med alle ting som kan lage perkusjonslyder, fant man Øyvind Hegg-Lunde. Perkusjonisten og komponisten som har en mastergrad i jazz improvisert musikk fra Grieg akademiet og Musikkhøgskolen i Gøteborg. Han har i 15 år turnert i inn og utland med egne band og andre prosjekter. Han har komponert flere bestillingsverk og hatt samarbeid med andre kunstformer som dans, teater, poesi og performance.
Åsmund Weltzien spiller på det meste med tangenter. Han er mest kjent for sine to parallelle karrierer innen utenrikspolitisk kommunikasjon og den alternative musikkscenen. Han har bakgrunn som forsker og har hovedfag i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo. Han er en kommunikasjonsrådgiver og forfatter, men også musiker.
Mari Kvien Brunvoll er en sanger og electronica artist. Hun spiller zither, diverse elektronikk og perkusjon og er stemmen i Building Instrument. Brunvoll har gått på Grieg akademiet. I godt over 25 år har hun spilt på norske og europeiske jazzscener og festivaler, gjerne med soloprosjekt hvor hennes stemme akkompagneres av elektroniske og akustiske instrumenter. Hun har mottatt en rekke priser for sin musikalske karriere.
De to første verkene smeltet inn i hverandre, overgangen da de fløt utmerket inn i hverandre. Det var ulike lyder lagt oppå hverandre der synt og vokal byttet på å ha melodien. Perkusjonisten brukte en rekke instrument for å få frem lyder som lå over og under melodien. Verkene de spilte var svært behagelig å lytte til. Her kan man trekke paralleller mot et jazz uttrykk, men dette er alternativ musikk som ikke kjenner noen grenser. Man finner fort mer elektroniske uttrykk og spor i musikken her.
Hadde man skulle brukt klassiske uttrykk beveger de seg nok litt i samtidssporet. Band navnet, Building Instrument, er et godt navn. De bygger noe nytt, sitt eget uttrykk.
Som stemmen og vokalen i bandet, har Mari Kvien Brunvoll en meditativ stemme som fremkaller en nesten mytisk stemning, det er nok lyden av zitheren som bidrar til å skape denne stemningen. Man hører tydelig også preg av folkemusikk inspirasjon i sangen. Man hører her spor av stev. Melodien bygger seg litt opp i et inntrykk av improvisert jazz, før den roer seg ned. I neste låt får man høre så mange lyder at det er vanskelig å vite hvilke musikere som lagde de ulike lydene, de lager et stort lydbilde som trio.
Kompet er gjentagende gjennom låten og melodien spilles med orgel lyd. Lagt oppå hørte man raslende lyd, uro av glass og hva som høres ut som lyden av hvaler og zither spill. Låten her et sterkt preg av det vi kan kalle elektronika-jazz, Dette er progressiv musikk.
Den siste låten var nok en avslappet låt som starter med at det tappes på trommene. Etter hvert fikk man en melodi som minnet meg om kinesisk harpe lyd og sang. Låten minnet meg om metallisk frijazz blandet med elektronika sound.
Man får parti der man kan fantasere seg frem til en bil med forbrenningsmotor som prøver å starte. I et annet parti år man følelsen av å sveve vektløs over Stillhetens hav, kanskje som å sveve i mors mage før man slippes ut i verden. Et allsidig lydbilde, som skapt for å skap assosiasjoner hos den som lytter.
Musikken til trioen var avslappet og helt nedpå, det opplevdes ikke som uro på noen måte. Dette vil jeg beskrive som behersket åpen musikk. Dette kunne man fint meditert til i en god lenestol, eller med Yoga. Spennende alternativ musikk, og det er ikke tilfeldig at de fikk Spellemannspris i åpen klasse. Dette er åpen og fri musikk. Tekstene er på norsk med titler som «Bli med» og «Like god til å leve», sett i sammenheng, etterlater et positivt inntrykk fra et relativt nytt bekjentskap.
Først ute var altså Building Instrument. De er en trio, og de spiller elektronisk musikk en fin liten blanding av elementer man finner i folkemusikk, samtidsmusikk og jazz improvisasjon. De fikk den gjeve spellemannsprisen i 2025 i åpen klasse, for albumet «Månen, Armadillo».
Bak slagverket med alle ting som kan lage perkusjonslyder, fant man Øyvind Hegg-Lunde. Perkusjonisten og komponisten som har en mastergrad i jazz improvisert musikk fra Grieg akademiet og Musikkhøgskolen i Gøteborg. Han har i 15 år turnert i inn og utland med egne band og andre prosjekter. Han har komponert flere bestillingsverk og hatt samarbeid med andre kunstformer som dans, teater, poesi og performance.
Åsmund Weltzien spiller på det meste med tangenter. Han er mest kjent for sine to parallelle karrierer innen utenrikspolitisk kommunikasjon og den alternative musikkscenen. Han har bakgrunn som forsker og har hovedfag i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo. Han er en kommunikasjonsrådgiver og forfatter, men også musiker.
Mari Kvien Brunvoll er en sanger og electronica artist. Hun spiller zither, diverse elektronikk og perkusjon og er stemmen i Building Instrument. Brunvoll har gått på Grieg akademiet. I godt over 25 år har hun spilt på norske og europeiske jazzscener og festivaler, gjerne med soloprosjekt hvor hennes stemme akkompagneres av elektroniske og akustiske instrumenter. Hun har mottatt en rekke priser for sin musikalske karriere.
De to første verkene smeltet inn i hverandre, overgangen da de fløt utmerket inn i hverandre. Det var ulike lyder lagt oppå hverandre der synt og vokal byttet på å ha melodien. Perkusjonisten brukte en rekke instrument for å få frem lyder som lå over og under melodien. Verkene de spilte var svært behagelig å lytte til. Her kan man trekke paralleller mot et jazz uttrykk, men dette er alternativ musikk som ikke kjenner noen grenser. Man finner fort mer elektroniske uttrykk og spor i musikken her.
Hadde man skulle brukt klassiske uttrykk beveger de seg nok litt i samtidssporet. Band navnet, Building Instrument, er et godt navn. De bygger noe nytt, sitt eget uttrykk.
Som stemmen og vokalen i bandet, har Mari Kvien Brunvoll en meditativ stemme som fremkaller en nesten mytisk stemning, det er nok lyden av zitheren som bidrar til å skape denne stemningen. Man hører tydelig også preg av folkemusikk inspirasjon i sangen. Man hører her spor av stev. Melodien bygger seg litt opp i et inntrykk av improvisert jazz, før den roer seg ned. I neste låt får man høre så mange lyder at det er vanskelig å vite hvilke musikere som lagde de ulike lydene, de lager et stort lydbilde som trio.
Kompet er gjentagende gjennom låten og melodien spilles med orgel lyd. Lagt oppå hørte man raslende lyd, uro av glass og hva som høres ut som lyden av hvaler og zither spill. Låten her et sterkt preg av det vi kan kalle elektronika-jazz, Dette er progressiv musikk.
Den siste låten var nok en avslappet låt som starter med at det tappes på trommene. Etter hvert fikk man en melodi som minnet meg om kinesisk harpe lyd og sang. Låten minnet meg om metallisk frijazz blandet med elektronika sound.
Man får parti der man kan fantasere seg frem til en bil med forbrenningsmotor som prøver å starte. I et annet parti år man følelsen av å sveve vektløs over Stillhetens hav, kanskje som å sveve i mors mage før man slippes ut i verden. Et allsidig lydbilde, som skapt for å skap assosiasjoner hos den som lytter.
Musikken til trioen var avslappet og helt nedpå, det opplevdes ikke som uro på noen måte. Dette vil jeg beskrive som behersket åpen musikk. Dette kunne man fint meditert til i en god lenestol, eller med Yoga. Spennende alternativ musikk, og det er ikke tilfeldig at de fikk Spellemannspris i åpen klasse. Dette er åpen og fri musikk. Tekstene er på norsk med titler som «Bli med» og «Like god til å leve», sett i sammenheng, etterlater et positivt inntrykk fra et relativt nytt bekjentskap.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
