Applausen stilte noen spørsmål i ettertid av operaen, «Anne Pedersdotter» til Christina Jønsi. Hennes fantastiske scener i årets Operafestuker gjorde inntrykk, Enten hun sang, ble brent eller var taus som gjenferd.

Christina Jønsi i Øvre Foaje på Normoria. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementVi spurte Christina Jønsi hvordan hun kom inn i sangen, og dermed fikk sang som sin karrierevei. – Jeg begynte å synge i kirkekor som 8-åring, men det tok lang tid før jeg bestemte meg for å satse på sang, forteller Christina. Hun sier videre at hun ikke turte å søke musikklinja og la til, – selv om vi har det i Skien hvor jeg vokste opp.
Karrieren tar til
Hun var 20 år før hun kom jeg til sin første sanglærer, Anders Vangen, som oppfordret henne til å søke Toneheim Folkehøgskole. Christina forteller: – Deretter skulle det gå enda tre år før jeg kom inn på Grieg akademiet i Bergen som 23-åring.
Hun forteller videre at etter dette gikk det radig, og hun kom inn på Operahøgskolen i Oslo etter Grieg akademiet i 2018. – og når jeg ble uteksaminert i 2021 kom jeg inn som solistpraktikant på Den Norske Opera. Da jobbet jeg et år i solistensemblet der, og fikk noen mindre roller. Senere har jeg fått komme igjen som frilanser, og i 2025 gjorde jeg min første hovedrolle som Hans i Hans og Grete.
Herlofs-Marte
Vi går inn på hennes tolkning av Herlofs-Marte i «Anne Pedersdotter».
Hvordan var det å spille heks, i den situasjonen hun tross alt var i?
– Herlofs-Marte var en overraskende spennende karakter å spille. Det er jo ikke så mye musikk, hun blir jo brent allerede i første akt, men alle scenene hennes er så veldig intense emosjonelt og vokalt. Hun er så vanvittig desperat fra start til slutt.
Scenen der hun er gjenferd var episk. Hvordan er det for en operasanger og tross alt gjør såpass inntrykk uten å synge?
– Jeg syntes det var så gøy å spille den scenen. Jeg elsker det fysiske aspektet ved skuespill, her fikk jeg virkelig brukt det. Jeg tror at det som gjør meg sterk i den scenen er at jeg holder et helt annet tempo enn gutta, jeg beveger meg så sakte og sømløst som mulig.
Skuespillet i «Anne Pedersdotter»
Dere skal berømmes for at "Anne Pedersdotter" var god som opera, men også dramatisk med dybde i skuespillet. Hvordan følte du samspillet var?
– Det dramatiske samspillet, for et cast vi hadde på denne produksjonen. Alle er utrolig gode på scenen, og det gjør at samspillet løfter seg i alle ledd. For meg personlig var det et stort privilegium å få spille sammen med Sigrid Vetleseter Bøe på scenen, hun er en fantastisk sanger og kunster.
Erfaringer fra Kristiansund
Vi kommer inn på Kristiansund, Christina har vært i Kristiansund før og sunget. Vi spør om hva hun synes om Normoria og om hun har noen minner fra Festiviteten?
– Den Stundesløse i Festiviteten i 2024 var den første rollen jeg gjorde på en distriktsopera, og det var en stor opplevelse. Festiviteten har så mye sjel og sjarm, men Normoria løfter Kristiansund opp på et helt annet nasjonalt nivå. For et hus dere har fått der oppe!
Christina gir oss et entusiastisk svar, og vi følger opp med å spørre om planen fremover.
– Når det gjelder planene framover. Jeg dro direkte til Bergen fra Kristiansund, hvor jeg synger Flora i La Traviata ved Bergen Nasjonale Opera om dagen. Deretter går turen til Bodø, hvor jeg skal synge Bachs Magnificat med Arktisk Filharmoni.
Får vi se deg igjen snart, på en scene i nærheten?
Christina svarer at hun håper virkelig at hun får komme tilbake til Kristiansund snart –men jeg er ikke med i Elskovsdrikken dessverre. Elskovsdrikken er neste års forestilling ved Operafestukene 2027.
Helt til slutt må vi jo spørre om Christina har noen favoritt- og drømmeroller?
–Blant mine drømmeroller må jeg nevne Octavian fra Rosenkavaleren, Komponisten fra Ariadne auf Naxos, Charlotte fra Werther, og ikke minst Carmen.
Vi sitter igjen med gode minner, enten hun vandret hjemsøkende gjennom rommet eller synger operaperler i Øvre Foaje på Normoria. Vi håper på et gjensyn med Christina Jønsi og håper det ikke tar alt for lang tid til neste gang.
Vi spurte Christina Jønsi hvordan hun kom inn i sangen, og dermed fikk sang som sin karrierevei. – Jeg begynte å synge i kirkekor som 8-åring, men det tok lang tid før jeg bestemte meg for å satse på sang, forteller Christina. Hun sier videre at hun ikke turte å søke musikklinja og la til, – selv om vi har det i Skien hvor jeg vokste opp.
Karrieren tar til
Hun var 20 år før hun kom jeg til sin første sanglærer, Anders Vangen, som oppfordret henne til å søke Toneheim Folkehøgskole. Christina forteller: – Deretter skulle det gå enda tre år før jeg kom inn på Grieg akademiet i Bergen som 23-åring.
Hun forteller videre at etter dette gikk det radig, og hun kom inn på Operahøgskolen i Oslo etter Grieg akademiet i 2018. – og når jeg ble uteksaminert i 2021 kom jeg inn som solistpraktikant på Den Norske Opera. Da jobbet jeg et år i solistensemblet der, og fikk noen mindre roller. Senere har jeg fått komme igjen som frilanser, og i 2025 gjorde jeg min første hovedrolle som Hans i Hans og Grete.
Herlofs-Marte
Vi går inn på hennes tolkning av Herlofs-Marte i «Anne Pedersdotter».
Hvordan var det å spille heks, i den situasjonen hun tross alt var i?
– Herlofs-Marte var en overraskende spennende karakter å spille. Det er jo ikke så mye musikk, hun blir jo brent allerede i første akt, men alle scenene hennes er så veldig intense emosjonelt og vokalt. Hun er så vanvittig desperat fra start til slutt.
Scenen der hun er gjenferd var episk. Hvordan er det for en operasanger og tross alt gjør såpass inntrykk uten å synge?
– Jeg syntes det var så gøy å spille den scenen. Jeg elsker det fysiske aspektet ved skuespill, her fikk jeg virkelig brukt det. Jeg tror at det som gjør meg sterk i den scenen er at jeg holder et helt annet tempo enn gutta, jeg beveger meg så sakte og sømløst som mulig.
Skuespillet i «Anne Pedersdotter»
Dere skal berømmes for at "Anne Pedersdotter" var god som opera, men også dramatisk med dybde i skuespillet. Hvordan følte du samspillet var?
– Det dramatiske samspillet, for et cast vi hadde på denne produksjonen. Alle er utrolig gode på scenen, og det gjør at samspillet løfter seg i alle ledd. For meg personlig var det et stort privilegium å få spille sammen med Sigrid Vetleseter Bøe på scenen, hun er en fantastisk sanger og kunster.
Erfaringer fra Kristiansund
Vi kommer inn på Kristiansund, Christina har vært i Kristiansund før og sunget. Vi spør om hva hun synes om Normoria og om hun har noen minner fra Festiviteten?
– Den Stundesløse i Festiviteten i 2024 var den første rollen jeg gjorde på en distriktsopera, og det var en stor opplevelse. Festiviteten har så mye sjel og sjarm, men Normoria løfter Kristiansund opp på et helt annet nasjonalt nivå. For et hus dere har fått der oppe!
Christina gir oss et entusiastisk svar, og vi følger opp med å spørre om planen fremover.
– Når det gjelder planene framover. Jeg dro direkte til Bergen fra Kristiansund, hvor jeg synger Flora i La Traviata ved Bergen Nasjonale Opera om dagen. Deretter går turen til Bodø, hvor jeg skal synge Bachs Magnificat med Arktisk Filharmoni.
Får vi se deg igjen snart, på en scene i nærheten?
Christina svarer at hun håper virkelig at hun får komme tilbake til Kristiansund snart –men jeg er ikke med i Elskovsdrikken dessverre. Elskovsdrikken er neste års forestilling ved Operafestukene 2027.
Helt til slutt må vi jo spørre om Christina har noen favoritt- og drømmeroller?
–Blant mine drømmeroller må jeg nevne Octavian fra Rosenkavaleren, Komponisten fra Ariadne auf Naxos, Charlotte fra Werther, og ikke minst Carmen.
Vi sitter igjen med gode minner, enten hun vandret hjemsøkende gjennom rommet eller synger operaperler i Øvre Foaje på Normoria. Vi håper på et gjensyn med Christina Jønsi og håper det ikke tar alt for lang tid til neste gang.

Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.

De varmet opp for Pil og Bue på Kulturfabrikken, lørdag 06. juni. Dette er rå ur metal med influenser godt inne i det skjedde i Storbritania på slutten av 1970 og begynnelsen av 1980 tallet. New Wave of British Heavy Metal, ga oss direkte Iron Maiden, Def Leppard, Raven, Venom, Diamond Head og videre som en videreføring. Band som Metallica, Megadeth og mye av det vi i dag tar for gitt. Eyes of Disaster tar opp arven, og er langt fra noen Disaster

Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.