Kollektivet ble initiert av pianisten og gitaristen Petter Dalane i 2018, og har etablert seg som en vesentlig premissleverandør blant norske underholdningsorkester. Denne lørdagens konsert fungerte ikke bare som en manifestasjon av ensemblets nåværende form, men ga også et innblikk og en følelse inn moti deres kommende studioalbum, som produseres av Lars Horntveth med planlagt utgivelse i 2027.

Det musikalske fundamentet til ensemblet preges av en sjelden balanse mellom streng orkestrering og frihet. Repertoaret beveger seg uanstrengt mellom eksplosive ensemblepartier, dansbare rytmiske mønstre og åpne improvisasjoner. Stilistisk trekker de veksler på jazztradisjonen, popmusikkens strukturer, elektroniske elementer og fri improvisasjon. Kort sagt, mange faktorer. Resultatet er et uttrykk som oppleves som genuint kompromissløst, der det uforutsigbare er tildelt en strukturell funksjon fremfor å fungere som rene musikalske innfall.

Musikalsk arkitektur og klanglige kontraster

Konserten åpnet med en demonstrasjon av ensemblets dynamiske spennvidde, der swingrytmer av ulik valør og karakter umiddelbart etablerte premissene for kvelden. Allerede to låter inn i settet manifesterte bandets evne til klanglig nyansering seg i en duett mellom barytonsaksofonist Jenny Frøysa og vokalist Sanyu Nsubuga. Passasjen trådte frem som et av kveldens mest vellykkede arrangement grep. Kontrasten mellom barytonsaksofonens dype, treaktige klang og Sanyu Nsubugas vokale fraseringer fungerte som motsetninger i et kledelig og lykkelig musikalsk forhold.

Blåserekken, som i tillegg til Jenny Frøysa teller Øyvind Mathisen (trompet), Ola Lømo Ellingsen (trompet), Even Brodwall (horn), Jørgen Bjelkerud (trombone), Aksel Rønning (altsaksofon og fløyte) og Erlend Kongtorp (tenorsaksofon og fløyte), fremsto gjennomgående som et samlet, retningsbestemt lokomotiv i det musikalske landskapet. Deres presisjon i de unisone partiene ga musikken en massiv fremdrift, særlig i de sekvensene der ensemblet utforsket en tung blues, subtilt forkledd i en intrikat swingvariant.

‍Samfunnskritikkens plass i arrangementet

Det som løfter Cosmic Swing Orchestra ut av den rene underholdningssfæren, er integreringen av samfunnskritiske tekster i et ellers preget og energisk musikalsk univers. Vokalist Sanyu Nsubuga formidler disse tekstene med en distinkt autoritet som aldri overskygger de instrumentale prestasjonene, men som snarere gir dem en konseptuell ramme. I et lengre strekk i konsertens midtdel ble det presentert partier med nydelig fløytespill fra Aksel Rønning og Erlend Kongtorp, som i likhet med vokalen gikk inn i en gjennomtenkt harmoni med Jenny Frøysas barytonsaksofon.

Dette samspillet mellom det tekstlige innholdet og den musikalske formen er helt sentralt for ensemblets identitet.

Kollektivets rytmiske fundament

Fundamentet for disse komplekse arrangementene hviler i stor grad på det tette samarbeidet i rytmeseksjonen, anført av Petter Dalane på tangenter og gitar, Andreas Svabø på bass og Bjørn André Syverinsen på trommer. Det er deres metronomiske, men likevel elastiske tidsfølelse som tillater blåserekken å operere med så store grader av dynamisk frihet. Bjørn André Syverinsens trommespill vekslet sømløst mellom tradisjonelle storband-grooves og mer oppstykket, fri improvisasjon, noe som ga konserten en nødvendig uforutsigbarhet.

Konserten i Teatret Vårt bekreftet at Cosmic Swing Orchestra forsvarer sin posisjon som en av de mest vitale liveopplevelsene i norsk jazz i dag. Ved å unngå sentimentale tilbakeskuende vendinger, og i stedet insistere på en saklig og energisk dialog med nuet, beviser de at storbandformatet forblir høyst relevant. Med det kommende albumet i 2027 har ensemblet lagt et solid grunnlag for sin videre kunstneriske utvikling.

‍