Flyttingen til en liten bygd på Sunnmøre skulle bli begynnelsen på en krevende periode for Hege Norman-Stormbringer. Da angsten meldte seg om nettene, fant hun en uventet utvei: Hun begynte å fortelle historier. Nå har erfaringene fra Vestlandet funnet veien inn i romanserien hennes.

Hege Norman-Stormbringer. Foto: Bonnier Norsk Forlag
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDa Hege Norman-Stormbringer flyttet til Sunnmøre, var hun mor til to små barn på ett og tre år. Hun kjente ingen i den lille bygda, og visste ennå ikke at hun var gravid med sitt tredje barn.
Så begynte nettene å bli vanskelige.
Hun våknet kvalm, med en sterk følelse av at noe var galt. En venninne som var psykolog, hjalp henne med å forstå det som skjedde: Norman-Stormbringer hadde angstanfall.
I stedet for å forsøke å presse tankene bort, begynte hun å fylle hodet med noe annet. Når angsten kom, diktet hun frem eventyr, karakterer og små verdener. Det viktigste var å la fantasien få arbeide uten at den indre kritikeren fikk slippe til.
Fortellingene ga tankene et annet sted å gå. Etter hvert ble skrivingen både et fristed og en form for selvhjelp.

Erfaringene fra årene på Sunnmøre har senere satt spor i Norman-Stormbringers forfatterskap. Det værharde landskapet, små lokalsamfunn og nærheten mellom menneskene er blitt en del av universet i det forlaget omtaler som «Vestlandsserien».
Nå kommer Resten av livet, den andre romanen i serien.
Her møter vi Lena, som nærmer seg førti og venter sitt tredje barn. Sammen med Bjørg driver hun et bakeri i et gammelt fyrtårn. Når duften av farmorens sitronkaker fyller rommet, vekkes minner fra Lenas barndom i Bosnia.
Men det er også Bjørg som står sentralt i fortellingen. Hun driver yogastudio, lever i sølibat og har bestemt seg for at menn er et avsluttet kapittel. Så dukker både ekskjæresten Frank og Lenas sjarmerende adoptivfar Gunnar opp i bygda.
Dermed blir spørsmålet om det trygge livet virkelig er det Bjørg ønsker seg – eller om hun fremdeles våger å risikere noe.
For Norman-Stormbringer handler karakteren også om hvilke kvinner som får plass i populærkulturen.
– Populærkulturen mangler komplekse kvinnelige karakterer som er til stede med kropp og humor og temperament og livskraft. Bjørg er verken noen klok bestemorfigur eller en kvinne som har sluttet å drømme. Hun er både trygg og usikker, sterk og sårbar, temperamentsfull, forelsket og høyst levende, sier hun.
Med Resten av livet retter Norman-Stormbringer oppmerksomheten mot en livsfase som ikke alltid får være sentrum for romantiske fortellinger. Her er kjærlighet ikke nødvendigvis historien om å møte den rette for første gang. Den kommer med erfaringer, tidligere forhold, barn, skuffelser og et tydeligere bilde av hva man risikerer når man slipper et annet menneske innpå seg.
Tittelen peker samtidig mot noe større enn romantikken: Hva gjør man med den delen av livet som fremdeles ligger foran en?
Hos Norman-Stormbringer synes svaret å være knyttet til viljen til å fortsette å utfordre seg selv.
Også utenfor litteraturen oppsøker hun situasjoner der komfortsonen blir satt på prøve. Hun konkurrerer i veteranvektløfting og har blitt norgesmester i grenen. Hun driver med isbading og arbeider som yogainstruktør.
Fellesnevneren er mestring, nysgjerrighet og en vilje til å tåle ubehag.
Det gir også en forbindelse tilbake til nettene på Sunnmøre. Det som begynte som en måte å håndtere angst på, utviklet seg til et kreativt rom – og siden til litteratur.
Historiene som en gang skulle hjelpe henne gjennom natten, har med andre ord fått et liv langt utenfor hennes eget hode.
Bokaktuell: Hege Norman-Stormbringers Resten av livet er andre bok i «Vestlandsserien» og utgis av Bonnier Norsk Forlag 9. oktober. Boken lanseres på Parkcaféen på Lillehammer 7. oktober, der Norman-Stormbringer skal samtale med Sigrun Dancke Skaare om blant annet skriveprosessen, moden kjærlighet og det å våge å ta nye sjanser.
.jpg)
Da Hege Norman-Stormbringer flyttet til Sunnmøre, var hun mor til to små barn på ett og tre år. Hun kjente ingen i den lille bygda, og visste ennå ikke at hun var gravid med sitt tredje barn.
Så begynte nettene å bli vanskelige.
Hun våknet kvalm, med en sterk følelse av at noe var galt. En venninne som var psykolog, hjalp henne med å forstå det som skjedde: Norman-Stormbringer hadde angstanfall.
I stedet for å forsøke å presse tankene bort, begynte hun å fylle hodet med noe annet. Når angsten kom, diktet hun frem eventyr, karakterer og små verdener. Det viktigste var å la fantasien få arbeide uten at den indre kritikeren fikk slippe til.
Fortellingene ga tankene et annet sted å gå. Etter hvert ble skrivingen både et fristed og en form for selvhjelp.

Erfaringene fra årene på Sunnmøre har senere satt spor i Norman-Stormbringers forfatterskap. Det værharde landskapet, små lokalsamfunn og nærheten mellom menneskene er blitt en del av universet i det forlaget omtaler som «Vestlandsserien».
Nå kommer Resten av livet, den andre romanen i serien.
Her møter vi Lena, som nærmer seg førti og venter sitt tredje barn. Sammen med Bjørg driver hun et bakeri i et gammelt fyrtårn. Når duften av farmorens sitronkaker fyller rommet, vekkes minner fra Lenas barndom i Bosnia.
Men det er også Bjørg som står sentralt i fortellingen. Hun driver yogastudio, lever i sølibat og har bestemt seg for at menn er et avsluttet kapittel. Så dukker både ekskjæresten Frank og Lenas sjarmerende adoptivfar Gunnar opp i bygda.
Dermed blir spørsmålet om det trygge livet virkelig er det Bjørg ønsker seg – eller om hun fremdeles våger å risikere noe.
For Norman-Stormbringer handler karakteren også om hvilke kvinner som får plass i populærkulturen.
– Populærkulturen mangler komplekse kvinnelige karakterer som er til stede med kropp og humor og temperament og livskraft. Bjørg er verken noen klok bestemorfigur eller en kvinne som har sluttet å drømme. Hun er både trygg og usikker, sterk og sårbar, temperamentsfull, forelsket og høyst levende, sier hun.
Med Resten av livet retter Norman-Stormbringer oppmerksomheten mot en livsfase som ikke alltid får være sentrum for romantiske fortellinger. Her er kjærlighet ikke nødvendigvis historien om å møte den rette for første gang. Den kommer med erfaringer, tidligere forhold, barn, skuffelser og et tydeligere bilde av hva man risikerer når man slipper et annet menneske innpå seg.
Tittelen peker samtidig mot noe større enn romantikken: Hva gjør man med den delen av livet som fremdeles ligger foran en?
Hos Norman-Stormbringer synes svaret å være knyttet til viljen til å fortsette å utfordre seg selv.
Også utenfor litteraturen oppsøker hun situasjoner der komfortsonen blir satt på prøve. Hun konkurrerer i veteranvektløfting og har blitt norgesmester i grenen. Hun driver med isbading og arbeider som yogainstruktør.
Fellesnevneren er mestring, nysgjerrighet og en vilje til å tåle ubehag.
Det gir også en forbindelse tilbake til nettene på Sunnmøre. Det som begynte som en måte å håndtere angst på, utviklet seg til et kreativt rom – og siden til litteratur.
Historiene som en gang skulle hjelpe henne gjennom natten, har med andre ord fått et liv langt utenfor hennes eget hode.
Bokaktuell: Hege Norman-Stormbringers Resten av livet er andre bok i «Vestlandsserien» og utgis av Bonnier Norsk Forlag 9. oktober. Boken lanseres på Parkcaféen på Lillehammer 7. oktober, der Norman-Stormbringer skal samtale med Sigrun Dancke Skaare om blant annet skriveprosessen, moden kjærlighet og det å våge å ta nye sjanser.
.jpg)

I «Middle Ground» møter en frisk, svingende poplåt et mer sammensatt tema: hvordan man kan tilgi noen uten å gi avkall på selvrespekten. Singelen peker fram mot debutalbumet «Master Complicator», der Anna Lille setter sitt eget kaos i sentrum.

Romanen følger en etterforskning i ei lita samisk bygd, men åpner for større spørsmål om språk, fornorsking og tilhørighet. Nå tildeles Sigbjørn Skåden Nordisk råds litteraturpris 2026 for Láŋtdievvá / Planterhaug – et verk som lar stedets historie og språk være en del av selve fortellingen.
.jpg)
LITTERATUR | NYE BØKER Hva skjer når makt, penger og sosial status avgjør menneskers skjebne? Den pakistansk-amerikanske forfatteren Daniyal Mueenuddin har høstet internasjonal begeistring for romanen Det er her slangen holder til. Nå utgis den på norsk av Aschehoug, samtidig som forfatteren gjør seg klar for et møte med norske lesere på Litteraturhuset i Oslo.